1 Kongebok 6:13
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
Og jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo midt iblant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo midt blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
Og jeg vil bo blant Israels barn, og vil ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg vil bo blant Israels barn, og vil ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg vil bo blant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg skal bo blant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg vil bo blant Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
And I will dwell among the people of Israel and will not forsake my people Israel.
Og jeg vil boe midt iblandt Israels Børn, og ikke forlade mit Folk Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
Og jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.»
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
Jeg vil bo blant Israels barn og ikke forlate mitt folk Israel.
og jeg vil bo blant Israels barn, og ikke forlate mitt folk Israel."
Og jeg vil bo blant barna av Israel, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel.
Og jeg vil alltid være blant Israels barn, og ikke forlate mitt folk.
& wyll dwell amonge the childre of Israel, and wil not forsake my people of Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and wil not forsake my people Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
and have tabernacled in the midst of the sons of Israel, and do not forsake My people Israel.'
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
And I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel.
And I will be ever among the children of Israel, and will not go away from my people.
I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel."
I will live among the Israelites and will not abandon my people Israel.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
45Jeg vil bo blant israelittene og være deres Gud.
46De skal vite at jeg er Herren, deres Gud, som førte dem ut av Egypt for å bo blant dem. Jeg er Herren, deres Gud.
11Jeg vil sette min bolig blant dere, og jeg skal ikke ha avsky for dere.
12Jeg vil vandre blant dere og være deres Gud, og dere skal være mitt folk.
6For fra den dag jeg førte Israels barn opp fra Egypt, har jeg ikke bodd i et hus, men har vandret omkring i et telt som en bolig.
7Hvor som helst jeg har vandret blant alle Israels barn, har jeg noen gang sagt til noen av Israels stammer, som jeg påla å være hyrdene for mitt folk Israel, hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
12«Med hensyn til dette huset du bygger: Hvis du følger mine forskrifter, gjør som jeg sier og holder alle mine bud og lever etter dem, da vil jeg oppfylle det løftet som jeg ga til din far David.
2Så har jeg bygget et hus for deg, en fast bolig hvor du kan bo for alltid.
18Men kan virkelig Gud bo sammen med menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!
5'Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egyptens land, valgte jeg ikke noen by blant Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være. Heller ikke valgte jeg noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.'
6'Men jeg har valgt Jerusalem, for at mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å være over mitt folk Israel.'
5For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel ut av Egypt og til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
6Overalt hvor jeg har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å gjete mitt folk, og sagt: «Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?»
26Jeg slutter en fredspakt med dem. En evig pakt skal det være med dem. Jeg skal plante dem og gjøre dem mange, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for alltid.
27Min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
28Folkene skal kjenne at jeg er Herren som helliger Israel, når min helligdom er i deres midte for alltid.
8De skal lage en helligdom for meg, slik at jeg kan bo blant dem.
10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted, og plante dem, så de kan bo der og ikke mer bli forstyrret. Ondskapsfulle mennesker skal ikke plage dem mer, som tidligere,
9Jeg vil gi et sted for mitt folk Israel og plante dem, så de kan bo på sitt sted og ikke frykte mer. Onde mennesker skal ikke lenger plage dem som før,
5da vil jeg stadfeste din trone over Israel for alltid, slik jeg lovet din far David, og sa: 'Du skal aldri mangle en mann på Israels trone.'
6Men hvis du og dine sønner vender dere bort fra meg og ikke holder mine bud og lover som jeg har gitt dere, og går og tjener andre guder og tilber dem,
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg bortkaste fra mitt åsyn. Israel vil bli til et ordtak og en hån blant alle folk.
8og jeg vil ikke la Israel vandre bort fra landet jeg ga deres fedre, dersom de holder seg til å gjøre alt jeg har befalt dem etter hele loven, forskriftene og budene gitt ved Moses.
8Jeg vil ikke lenger la Israel vandre bort fra det landet jeg ga deres fedre, hvis de bare er nøye med å gjøre alt jeg har befalt dem, ifølge hele den lov som min tjener Moses befalte dem.
34Dere skal ikke gjøre landet urent som dere bor i, hvor jeg også bor. For jeg, Herren, bor blant Israels barn.
10Herren har nå oppfylt sitt ord som Han talte. Jeg har reist meg etter min far David og sitter på Israels trone, som Herren sa, og jeg har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.
11Der har jeg satt arken som inneholder Herrens pakt, den som Han inngikk med Israels barn.
9Nå skal de fjerne sitt hor og sine kongers lik langt fra meg, og jeg skal bo midt iblant dem til evig tid.
13Jeg har bygd et opphøyd hus til deg, et sted hvor du kan bo for all tid.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke noen by fra Israels stammer hvor det skulle bygges et hus for mitt navn, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
16Nå har jeg valgt ut og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være der.
17Og hvis du vandrer for mitt ansikt som din far David gjorde, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og dommer,
18da vil jeg stadfeste din kongetrone, slik jeg lovet din far David, og si: Aldri skal det mangle en mann fra deg til å regjere over Israel.
28Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre, dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
43Der vil jeg møte israelittene, og plassen skal helliges av min herlighet.
9Efraim sier: 'Sannelig, jeg er rik, jeg har funnet velstand for meg selv. Ingen av mine arbeider skal vise seg å være en synd som kan bety skyld for meg.'
7da vil jeg bo hos dere på dette sted, i det landet som jeg ga deres fedre fra evighet til evighet.
5Dette er ordet jeg inngikk pakt med dere om, da dere dro ut fra Egypt. Og min Ånd står midt iblant dere. Frykt ikke!
7Og han sa til meg: «Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler, hvor jeg vil bo blant Israels barn til evig tid. Og Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, hverken de eller deres konger, med sitt hor og ved deres kongers lik, på deres høyder.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, går på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik som min tjener David gjorde, vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.
1På den tiden, sier Herren, skal jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk. Sela
20da vil jeg rykke dere opp fra min jord som jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har helliget til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himlene og selv himlenes himler kan ikke romme deg, enn si dette huset som jeg har bygd.
4Jeg opprettet også min pakt med dem for å gi dem Kanaans land, landet hvor de bodde som innvandrere.
22Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
21derfor vil heller ikke jeg lenger drive ut for dem noen av de folkene som Josva lot bli da han døde,
16Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'
8Jeg vil føre dere til det land som jeg med løftet hånd sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; jeg vil gi det til dere som arveland. Jeg er Herren.