1 Samuelsbok 1:14
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Bli kvitt vinen din!»
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Bli kvitt vinen din!»
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Få vinen bort fra deg.
Han sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din!
Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Fjern vinen fra deg!'
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Skyv vinen bort fra deg.'
Og Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din."
Eli sa til henne: "Hvor lenge tenker du å være beruset? Kast vinen fra deg."
Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"
Eli spurte henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort vinen din!»
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Sørg for at vinen forlater deg.'
Eli said to her, 'How long will you remain drunk? Put away your wine!'
Og Eli sagde til hende: Hvorlænge vil du være drukken? bortskaf din Viin fra dig.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Og Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være beruset? Bli kvitt vinen din.'
And Eli said to her, How long will you be drunk? Put away your wine from you.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Fjern vinen fra deg.
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være full? Fjern din vin fra deg."
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Bli kvitt vinen din.
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort drikken fra deg.»
and sayde vnto her: How longe wilt thou be dronken? Let come from the the wyne that thou hast by the.
And Eli sayde vnto her, Howe long wilt thou be drunken? Put away thy drunkennesse from thee.
And Eli sayde vnto her: Howe long wilt thou be drunken? Put away from thee the wine that thou hast.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Eli said to her, How long will you be drunken? put away your wine from you.
And Eli saith unto her, `Until when are thou drunken? turn aside thy wine from thee.'
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
And Eli said to her, How long are you going to be the worse for drink? Put away the effects of your wine from you.
Eli said to her, "How long will you be drunken? Put away your wine from you."
Then he said to her,“How much longer do you intend to get drunk? Put away your wine!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hanna svarte: «Nei, min herre! Jeg er en dypt ulykkelig kvinne, og jeg har ikke drukket vin eller annen sterk drikk, men jeg har øst ut min sjel for Herren.»
16Se ikke på din tjenestekvinne som en dårlig kvinne, for jeg har talt ut av min store bekymring og smerte.»
17Eli svarte henne: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.»
18Hun sa: «Måtte din tjenestekvinne finne velvilje for dine øyne.» Så gikk hun sin vei, og da hun hadde spist, så hun ikke lenger trist ut.
19De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren, og de vendte tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20I rett tid ble Hanna gravid og fikk en sønn. Hun kalte ham Samuel, for, sa hun, «jeg har bedt Herren om ham.»
5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Hennes rival, Peninna, provoserte henne og gjorde henne svært opprørt fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Slik gjorde Peninna år etter år. Hver gang Hanna gikk opp til Herrens hus, ertet Peninna henne, slik at hun gråt og ikke ville spise.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er ditt hjerte sorgtungt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?»
9Etter måltidet i Shilo reiste Hanna seg opp. Eli, presten, satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.
10I sin bitre sorg ba Hanna til Herren mens hun gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: «Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker på meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal røre hans hode.»
12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba stille inne i seg; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var full.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: «Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren og bli der for alltid.»
23Elkana, hennes mann, sa til henne: «Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så ble Hanna hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg til Herrens hus i Shilo, sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk med vin. Gutten var da ennå liten.
14Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, hun skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og hun skal ikke spise noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun følge.»
4Pass derfor nøye på: Drikk ikke vin eller sterk drikk og spis ingenting urent.
11Hor, vin og ny vin tar bort forstanden.
5Våkn opp, dere som drikker og gråt, og jamre, alle dere som drikker vin, for den søte vinen er borte fra deres munn.
21Derfor hør dette, du elendige og drukken, men ikke av vin.
7Han sa til meg: «Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Nå, drikk ikke vin eller sterk drikk og spis ingenting urent, for gutten skal være en Guds nasireer fra mors liv til den dagen han dør.»
14Eli hørte skriket og sa: «Hva betyr denne larmen?» Så kom mannen hastende og fortalte Eli hva som hadde skjedd.
26Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
1Hånens vin skaper støy, og enhver som lar seg forville av det blir aldri vis.
4Det passer ikke konger, Lamuel, det passer ikke konger å drikke vin, ei heller fyrster å begjære sterk drikk.
5For frykt for at de drikker og glemmer loverne, og forandrer rettsregelen for alle de trengende.
6Gi sterk drikk til den som er på vei til å gå til grunne, og vin til de som har en bitter sjel.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg etterkommere fra denne kvinnen i stedet for den sønn hun har bedt om. Så dro de hjem igjen.
3skal han avholde seg fra vin og sterk drikk. Han skal ikke drikke eddik av vin eller eddik av sterk drikk, og han skal ikke drikke noe som er laget av druer, eller spise friske eller tørkede druer.
15Ve han som gir sin neste å drikke, som blander din vrede og endog beruser ham, for å se på hans nakenhet.
12Si derfor dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Alle krukker skal fylles med vin. Og de skal si til deg: Vet vi ikke at alle krukker skal fylles med vin?
13Da skal du svare dem: Så sier Herren: Se, jeg skal fylle alle som bor i dette landet, kongene som sitter på Davids trone, prestene, profetene og alle innbyggerne i Jerusalem, med rus.
30Det er de som sitter lenge ved vinen, de som prøver blandet vin.
31Se ikke på vinen når den er rød, når den skinner i glasset og glir lett ned.
18Hun sa: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken sin på hånden og ga ham å drikke.
9«Du og dine sønner skal ikke drikke vin eller sterk drikk når dere går inn i teltet for sammenkomst, så dere ikke dør. Dette skal være en evig forskrift for deres etterkommere.
14Derfor har jeg sverget mot Elis hus at synden deres aldri kan sones ved offer eller matoffer.'
22Eli var veldig gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til telthelligdommen.
11Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å jage etter sterk drikk, som fortsetter sent på kvelden til vinen influerer dem.
21Han drakk av vinen og ble full, og han kledde seg naken i teltet sitt.
7Men også disse vakler av vin og slingrer av sterk drikke; prester og profeter vakler av sterk drikke, de er forvirret av vin, de vakler av sterk drikke, de snubler i synet, de vagger i dommen.
9Forundre dere og bli målløse, blend dere og bli blinde! De er beruset, men ikke av vin; de svaier, men ikke på grunn av sterk drikk.
13Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli sett på som en av de skamløse i Israel. Snakk heller med kongen; han vil ikke nekte deg å få meg.
20Vær ikke blant vindrinkere, eller blant dem som fråtser i kjøtt.