1 Samuelsbok 2:20
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg etterkommere fra denne kvinnen i stedet for den sønn hun har bedt om. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg etterkommere fra denne kvinnen i stedet for den sønn hun har bedt om. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for lånet som er gitt til Herren. Så dro de hjem til sitt sted.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kvinne, og sa: HERREN gi deg av denne kvinnen for lånet som er gitt til HERREN. Og de dro til sitt eget hjem.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommere gjennom denne kvinnen for den bønnen du ba til Herren. Deretter dro de hjem.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Må Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble lånt til Herren.' Så dro de hjem.
Eli would bless Elkanah and his wife, saying, ‘May the LORD give you children by this woman to take the place of the one she prayed for and gave to the LORD.’ Then they would return to their home.
Og Eli velsignede Elkana og hans Hustru, og sagde: Herren sætte dig Sæd af denne Qvinde istedetfor den Begjæring, som man begjærede af Herren! og de gik til hans Sted.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kone, og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for dette lån som er gitt til Herren. Og de dro hjem.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give you descendants from this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went to their own home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Eli velsignet Elkana og hans hustru, og sa: Må Herren gi deg avkom av denne kvinnen for det lån som ble gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Herren gir deg etterkommer av denne kvinnen for den begjæring hun bad Herren om,' og de dro hjem.
Og Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen, for bønnen som ble bedt til Herren. Og de dro hjem igjen.
Og hvert år gav Eli Elkanah og hans hustru en velsignelse, og sa: Måtte Herren gi dere avkom ved denne kvinnen i bytte for barnet dere har gitt til Herren. Så vendte de tilbake til sitt hjem.
And Eli blessed Elcana & his wife, and sayde: The LORDE geue the sede of this woman, for this good that thou hast lent vnto the LORDE. And they wete vnto their place.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The Lord giue thee seede of this woman, for the petition that she asked of the Lord: and they departed vnto their place.
And Eli blessed Elkana and his wife, and said: The Lorde geue thee seede of this woman, for the petition that she asked of the Lord. And they went vnto their owne home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Yahweh give you seed of this woman for the petition which was asked of Yahweh. They went to their own home.
And Eli blessed Elkanah, and his wife, and said, `Jehovah doth appoint for thee seed of this woman, for the petition which she asked for Jehovah;' and they have gone to their place.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed of this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went unto their own home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed of this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went unto their own home.
And every year Eli gave Elkanah and his wife a blessing, saying, May the Lord give you offspring by this woman in exchange for the child you have given to the Lord. And they went back to their house.
Eli blessed Elkanah and his wife, and said, "Yahweh give you seed of this woman for the petition which was asked of Yahweh." They went to their own home.
Eli would bless Elkanah and his wife saying,“May the LORD establish descendants for you from this woman in place of the one that she dedicated to the LORD.”Then they would go to their home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp med Herren.
22Eli var veldig gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til telthelligdommen.
17Eli svarte henne: «Gå i fred, og måtte Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.»
18Hun sa: «Måtte din tjenestekvinne finne velvilje for dine øyne.» Så gikk hun sin vei, og da hun hadde spist, så hun ikke lenger trist ut.
19De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren, og de vendte tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20I rett tid ble Hanna gravid og fikk en sønn. Hun kalte ham Samuel, for, sa hun, «jeg har bedt Herren om ham.»
21Elkana dro opp til Shilo med hele sitt hus for å ofre det årlige offer og sitt løfteoffer til Herren.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: «Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren og bli der for alltid.»
23Elkana, hennes mann, sa til henne: «Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så ble Hanna hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg til Herrens hus i Shilo, sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk med vin. Gutten var da ennå liten.
25De slaktet oksen og førte gutten til Eli.
26Hanna sa: «Unnskyld meg, min herre. Så sant du lever, min herre, jeg er den kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
27Jeg ba om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Nå gir jeg ham tilbake til Herren. Hele hans liv tilhører han Herren.» Og de tilba Herren der.
1Det var en mann fra Ramatajim-Sofim i Efraims fjelland som het Elkana. Han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en Efratitt.
2Elkana hadde to koner; den ene het Hanna og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3Hvert år dro Elkana fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Shilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
4På den dagen da Elkana ofret, ga han deler av offerkjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Hennes rival, Peninna, provoserte henne og gjorde henne svært opprørt fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Slik gjorde Peninna år etter år. Hver gang Hanna gikk opp til Herrens hus, ertet Peninna henne, slik at hun gråt og ikke ville spise.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: «Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor vil du ikke spise? Hvorfor er ditt hjerte sorgtungt? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?»
9Etter måltidet i Shilo reiste Hanna seg opp. Eli, presten, satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.
10I sin bitre sorg ba Hanna til Herren mens hun gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: «Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker på meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal røre hans hode.»
12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba stille inne i seg; bare leppene beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Eli trodde derfor at hun var full.
14Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Bli kvitt vinen din!»
11Elkana dro hjem til Rama, men gutten tjenestegjorde for Herren under presten Eli.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
27sønn av Etan, sønn av Zima, sønn av Sjimi,
16Han sa: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.' Hun sa: 'Nei, min herre, Guds mann, lyv ikke for din tjenerinne!'
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn ved den tid neste år, som Elisja hadde sagt til henne.
19Hans mor laget en liten kappe til ham og tok den med til ham hvert år når hun kom opp med sin mann for å tilby det årlige offeret.
26Gutten Samuel ble stadig større og var ansett både hos Herren og blant mennesker.
9«Måtte Herren gi dere at dere finner ro, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de høylydt gråt.
4Se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstfolkene: «Herren være med dere!» De svarte ham: «Herren velsigne deg.»
11Hele folket som var ved porten, og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre den kvinnen som kommer inn i ditt hus, som Rakel og Lea, som begge bygde opp Israels hus. Måtte du gjøre deg vel ansett i Efrata og få et berømt navn i Betlehem.
13Så tok Boas Rut til sin kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
11Nå, min sønn, Herren er med deg. Lykke til og bygg Herrens hus, din Guds hus, slik som han har sagt om deg.
9Han lar den barnløse kvinne bo i huset som en glad mor til barn. Halleluja!
27La denne velsignelsen, som din tjenestekvinne har brakt til min herre, bli gitt til menn som følger min herre.
27Vær nå villig til å velsigne din tjeners hus, så det kan være for evig for deg. For du, Herre, har velsignet det, og det vil bli velsignet for evig.»
13Han vil elske deg, velsigne deg og gjøre deg tallrik. Han vil velsigne frukten av din kropp og frukten av ditt land, ditt korn, din vin og din olje, avkastningen av dine kyr og yngelen av dine sauer, i landet som han sverget til dine fedre å gi deg.
14Du skal være velsignet fremfor alle andre folk. Ingen av dine menn eller kvinner skal være ufruktbare, heller ikke din buskap.
3Se, barn er en arv fra Herren, livets frukt en lønn.
3Må Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre at du får mange etterkommere, så du blir til en mengde folkeslag.
1Hanna ba en bønn og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, min styrke løftes opp av Herren. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg i din frelse.