1 Samuelsbok 2:19
Hans mor laget en liten kappe til ham og tok den med til ham hvert år når hun kom opp med sin mann for å tilby det årlige offeret.
Hans mor laget en liten kappe til ham og tok den med til ham hvert år når hun kom opp med sin mann for å tilby det årlige offeret.
Moren hans laget dessuten en liten kappe til ham og tok den med til ham år etter år, når hun drog opp med sin mann for å bære fram det årlige offeret.
Hvert år laget moren hans en liten kappe og tok den med til ham når hun dro opp sammen med sin mann for å ofre det årlige offeret.
Hvert år laget hans mor en liten kappe til ham og tok den med opp når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret.
Hvert år laget moren hans en liten kappe og tok den med til ham når hun kom opp med sin mann for å ofre sitt årlige offer.
Hans mor lagde en liten kappe til ham og tok den med ham fra år til år når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret.
I tillegg laget moren hans en liten kappe og bragte den til ham hvert år, når hun kom opp med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
Hans mor lagde en liten kappe til ham hvert år, når hun dro opp sammen med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
Hans mor laget en liten kappe til ham og tok den med seg hver år når hun dro opp med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
Hans mor laget en liten skjorte til ham og bragte den til ham hvert år når hun kom med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
Hans mor laget en liten kappe til ham, og hun tok den med hvert år da hun kom opp med sin ektemann for å bringe det årlige offeret.
Hans mor laget en liten skjorte til ham og bragte den til ham hvert år når hun kom med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
Hvert år laget hans mor en liten kappe og tok med til ham når hun dro opp sammen med sin mann for å ofre det årlige offeret.
Each year his mother made him a little robe and took it to him when she went up with her husband to offer the annual sacrifice.
Og hans Moder gjorde ham en liden Overkjortel, og førte ham den op fra Aar til Aar, naar hun gik op med sin Mand til at offre det aarlige Offer.
Moreover his mother made him a little coat, and brought it to him from year to year, when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
Hans mor laget også en liten kappe til ham, og hun brakte den til ham hvert år når hun dro opp med sin mann for å gi det årlige offeret.
Moreover, his mother made him a little coat, and brought it to him each year, when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
Moreover his mother made him a little coat, and brought it to him from year to year, when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
Hans mor laget en liten kappe til ham, og hun tok den med til ham hvert år, når hun kom opp med mannen sin for å ofre det årlige offer.
Hans mor laget en liten overkjortel til ham, og hun tok den med til ham år etter år når hun dro opp med mannen sin for å ofre det årlige offeret.
Dessuten laget hans mor en liten kappe til ham og tok den med til ham hvert år når hun kom opp med sin mann for å ofre det årlige offer.
Hans mor laget en liten kappe til ham hvert år når hun kom med mannen sin for det årlige offeret.
His mother also made him a litle cote of sylke, and broughte it vp vnto him at couenient tymes, wha she wente vp with hir husbande to offer ye offerynge in due season.
And his mother made him a litle coat, and brought it to him from yeere to yeere, when she came vp with her husband, to offer the yerely sacrifice.
Moreouer, his mother made him a litle coate, and brought it to him from yere to yere, when she came vp with her husband to offer the yerely sacrifice.
Moreover his mother made him a little coat, and brought [it] to him from year to year, when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
Moreover his mother made him a little robe, and brought it to him from year to year, when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
and a small upper coat doth his mother make to him, and she hath brought it up to him from time to time, in her coming up with her husband to sacrifice the sacrifice of the time.
Moreover his mother made him a little robe, and brought it to him from year to year, when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
Moreover his mother made him a little robe, and brought it to him from year to year, when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
And his mother made him a little robe and took it to him every year when she came with her husband for the year's offering.
Moreover his mother made him a little robe, and brought it to him from year to year, when she came up with her husband to offer the yearly sacrifice.
His mother used to make him a small robe and bring it up to him from time to time when she would go up with her husband to make the annual sacrifice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men Samuel tjenestegjorde for Herren; gutten var kledd i en linned efod.
19De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren, og de vendte tilbake til sitt hjem i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20I rett tid ble Hanna gravid og fikk en sønn. Hun kalte ham Samuel, for, sa hun, «jeg har bedt Herren om ham.»
21Elkana dro opp til Shilo med hele sitt hus for å ofre det årlige offer og sitt løfteoffer til Herren.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: «Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren og bli der for alltid.»
23Elkana, hennes mann, sa til henne: «Gjør det du synes er best. Bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.» Så ble Hanna hjemme og ammet sin sønn til han var avvent.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg til Herrens hus i Shilo, sammen med en treårig okse, en efa mel og en skinnsekk med vin. Gutten var da ennå liten.
25De slaktet oksen og førte gutten til Eli.
11Elkana dro hjem til Rama, men gutten tjenestegjorde for Herren under presten Eli.
3Hvert år dro Elkana fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Shilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
4På den dagen da Elkana ofret, ga han deler av offerkjøttet til sin kone Peninna og til hennes sønner og døtre.
7Slik gjorde Peninna år etter år. Hver gang Hanna gikk opp til Herrens hus, ertet Peninna henne, slik at hun gråt og ikke ville spise.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg etterkommere fra denne kvinnen i stedet for den sønn hun har bedt om. Så dro de hjem igjen.
21Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp med Herren.
6Hvis din far savner meg, så si: David ba meg inntrengende om tillatelse til å løpe til Betlehem, hans by, fordi det er et årlig offer for hele familien der.
13Hans mor sa til ham: 'Måtte forbannelsen være over meg, min sønn! Bare hør på meg og gå og hent det til meg.'
14Så gikk han og hentet dem, og brakte dem til sin mor. Hun laget en velsmakende rett slik hans far likte.
15Deretter tok Rebekka de fineste klærne til Esau, hennes eldste sønn, som var i huset, og kledde Jakob, hennes yngste sønn, i dem.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'
20Han tok ham og bar ham til hans mor. Gutten satt på hennes fang til middagstid og døde.
28Nå gir jeg ham tilbake til Herren. Hele hans liv tilhører han Herren.» Og de tilba Herren der.
14La hans sønner komme nær og kle dem i kjortler.
3Israel elsket Josef mer enn alle sine andre sønner, fordi han var sønn av hans alderdom, og han laget en fargerik kjortel til ham.
8Ta deretter hans sønner fram og kle dem i underkjortler.
3Så gav han de elleve hundre sølvstykkene tilbake til sin mor. Hans mor sa: 'Jeg hadde helhjertet innviet dette sølvet til Herren for min sønns skyld for å lage et utskåret bilde og en støpt figur. Nå gir jeg det tilbake til deg.'
4Mika ga sølvet tilbake til sin mor, og hun tok to hundre sølvstykker og ga dem til gullsmeden, som laget et utskåret bilde og en støpt figur. Og det var i Mika's hus.
5Nå hadde denne mannen Mika et hus for guder, og han laget en efod og husguder. Han innsatte en av sine sønner, og han ble prest for ham.
26Gutten Samuel ble stadig større og var ansett både hos Herren og blant mennesker.
11Og Samuel spurte Isai: "Er dette alle guttene?" Han svarte: "Den yngste er ennå tilbake, og se, han gjeter sauene." Da sa Samuel til Isai: "Send bud etter ham, for vi vil ikke sette oss før han kommer hit."
9Samuel tok en diegende lamunge og bar den fram som et brennoffer til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
5Han svarte: "I fred; jeg har kommet for å ofre til Herren. Hellige dere og kom med meg til offeret." Og han helliget Isai og hans sønner og inviterte dem til offeret.
2Samuel svarte: "Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul får høre om det, vil han drepe meg." Og Herren sa: "Ta en kvige med deg og si: 'Jeg har kommet for å ofre til Herren.'
3Inviter Isai til offeret, og jeg vil vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg."
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
2Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så hvor vakker han var, skjulte hun ham i tre måneder.
11Hun avla et løfte og sa: «Herren, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker på meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren for hele hans liv, og ingen barberkniv skal røre hans hode.»
27Men dagen etter nymånen, den andre dagen, var også Davids plass tom. Saul sa til Jonathan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?
23Så snart Josef kom til sine brødre, rev de av ham kjortelen, den fargerike kjortelen han hadde på seg.
35Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtale møtestedet med David. En liten gutt var med ham.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. Folket begynner ikke spise før han kommer, for det er han som velsigner offeret; etter det spiser de inviterte. Gå nå, for dere vil finne ham straks.»
10Akkurat da han var ferdig med å ofre brennofferet, kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
16Hvert år reiste han rundt til Betel, Gilgal og Mispa og dømte Israel alle disse stedene.
29Han sa: La meg gå, for vår familie har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg da reise og se mine brødre. Derfor kom han ikke til kongens bord.
9Da han vendte seg for å gå fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte, og alle disse tegnene skjedde samme dag.
16Hun la klærne hans ved siden av seg til hans herre kom hjem.
3David dro derfra til Mispe i Moab og sa til kongen av Moab: 'La min far og mor bli hos dere til jeg vet hva Gud vil gjøre med meg.'