1 Samuelsbok 14:15
Da oppstod det skjelving i leiren, på åkeren og blant hele folket. Selv vakten og de plyndrende soldatene skalv. Jorden skalv også, og det ble en stor skjelving fra Gud.
Da oppstod det skjelving i leiren, på åkeren og blant hele folket. Selv vakten og de plyndrende soldatene skalv. Jorden skalv også, og det ble en stor skjelving fra Gud.
Da ble det skjelving i leiren og på marken og blant alt folket; vaktposten og herjeflokkene skjelvet også, og jorden skalv. Det ble en svært stor skrekk.
Da kom det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og røverflokken skjelvet de også. Jorden skalv, og det ble til en skjelving fra Gud.
Da ble det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og plyndrerne ble også grepet av skrekk; jorden skjalv, og det ble til en gudsredsel.
Det oppsto en stor redsel i leiren og på marken, blant alt folket. Det spredte seg en redsel også blant vaktpostene og urentropper, og jorden skalv—det ble en frykt fra Gud.
Da ble det frykt blant leiren, på marken og blant alt folket; garnisonen og de som plyndret, de også ble grepet av skrekk, og jorden skalv; så det var en veldig stor frykt.
Og det var rystelser i leiren, på markene, og blant alt folket. Utkikksposten og røverne skalv også, og jorden ristet. Det var en stor skjelving.
Da brøt det ut panikk i leiren, på marken og blant alt folket; også garnisonen og røverne skalv, og jorden rystet. Dette var en frykt fra Gud.
Da oppstod det panikk i leiren, i marken og blant hele folket. Forposten og raiderne skalv også, og jorden rystet, det var som et guddommelig redselsanslag.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Det oppsto en voldsom uro i hæren, på markene og blant alle folket; både garnisonen og de plyndrende ristet, og jorden skalv i en meget stor rystelse.
Det ble stor frykt i leiren, på marken og blant alle folkene. Forposten og røverne skalv også, og jorden rystet. Det ble en mektig skjelving.
Da oppstod det en skrekk i leiren, på marken og blant hele folket. Også utposten og røverne ble grepet av skrekk, og jorden skalv. Det var en redsel fra Gud.
Then panic struck the whole Philistine camp, those in the field, the outposts, and the raiding parties, and the ground trembled. It was a panic sent by God.
Og der var en Forfærdelse i Leiren, paa Marken og iblandt alt Folket; Besætningen og det fordærvende (Parti) bleve ogsaa forfærdede, ja Landet skjælvede, thi det var en Forfærdelse af Gud.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble skjelving i leiren, i marken og blant alle folkene. Forposten og de som herjet, skjelvet også, og jorden rystet; det ble en veldig skjelving.
There was trembling in the camp, in the field, and among all the people. The garrison and the raiders also trembled, and the earth quaked, so there was a very great trembling.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
Det ble en skjelving i leiren, på marken og blant hele folket; forlegningen og røverne skalv også, og jorden rystet; så det ble en veldig stor skjelving.
Da oppstod det skrekk i leiren, på marken og blant folket; også forposten og røverne skalv, og jorden rystet, en Gudsendt redsel bredte seg.
Det ble redsel i leiren, i marken, og blant hele folket. Even garnisonen og røverne skalv, og jorden ristet: en stor redsel fra Gud.
Det oppstod stor frykt blant troppene, både i leiren og på marken, og vaktpostene skalv av angst; til og med jorden ristet, og det ble frykt fra Gud.
And there came a fearfulnes and flight in the hoost vpon the felde, and amonge all the people of the watch: and vpon the destroyers there came a fearfulnes also and flight, so that the londe was in a rumoure, and there came a flight thorow God.
And there was a feare in the hoste, and in the field, and among all the people: the garison also, and they that went out to spoyle, were afraid themselues: and the earth trembled: for it was striken with feare by God.
And there was a feare in the hoast, in the field, & among al ye people: insomuch that they that were gone out of the garrison to robbe, were afrayde also, & the earth trembled, for the feare that was sent of God.
And there was trembling in the host, in the field, and among all the people: the garrison, and the spoilers, they also trembled, and the earth quaked: so it was a very great trembling.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
and there is a trembling in the camp, in the field, and among all the people, the station and the destroyers have trembled -- even they, and the earth shaketh, and it becometh a trembling of God.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
And there was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
And there was great fear in the tents and in the field and among all the men of the armed force, and the attackers were shaking with fear; even the earth was moved with a great shaking and there was a fear as from God.
There was a trembling in the camp, in the field, and among all the people; the garrison, and the spoilers, they also trembled; and the earth quaked: so there was an exceeding great trembling.
Then fear overwhelmed those who were in the camp, those who were in the field, all the army in the garrison, and the raiding bands. They trembled and the ground shook. This fear was caused by God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så horden. Den smeltet bort, og de spredte seg hit og dit.
17Da sa Saul til folket som var med ham: «Tell opp og se hvem som har gått fra oss.» Da de telte opp, se, da manglet Jonatan og hans våpenbærer.
5Da Saul så filistrenes leir, ble han redd, og hans hjerte skalv voldsomt.
19Mens Saul talte til presten, økte opprøret i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: «Trekk hånden tilbake.»
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og dro til slagmarken, og se, hver manns sverd var rettet mot hans nabo i det store opprøret.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisteren, som hadde gått opp med dem til leiren rundt dem, forente seg også med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg på Efraims fjell, hørte at filistrene flyktet, og de fulgte også etter dem i kampen.
12Vaktene ropte til Jonatan og hans våpenbærer og sa: «Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe.» Jonatan sa til sin våpenbærer: «Kom etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og hans våpenbærer fulgte etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer fulgte og drepte dem etter ham.
14På den første henrettelsen som Jonatan og hans våpenbærer utførte, falt rundt tjue menn på et område på omtrent en halv ploglengde.
2Saul valgte seg ut tre tusen mann fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og fjellområdet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamins land. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt eget telt.
3Jonatan slo filisternes garnison som var i Geba, og filistrene fikk høre om det. Saul blåste i hornet over hele landet og sa: 'La hebreerne høre!'
4Hele Israel hørte meldingen: 'Saul har slått filisternes garnison, og nå er Israel blitt avskydd av filistrene.' Folket ble samlet for å følge Saul til Gilgal.
6Da israelittene så at de var i nød, for folket var hardt presset, gjemte de seg i huler, kratt, klipper, hulerom og sisterner.
7Hebreerne hadde også gått over Jordan til Gad og Gilead. Men Saul var fortsatt i Gilgal, og hele folket fulgte ham skjelvende.
14skrekk grep meg og en skjelvenhet; og alle mine bein skalv.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og veldig redde.
7Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte bitene rundt i hele Israels land med budbringere og sa: «Dette skal gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel.» Da falt en frykt fra Herren over folket, og de kom ut som én mann.
7Jord, skjelv for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn,
14Folkene hørte det og skalv; angst grep Filisterlandets innbyggere.
15Da ble Edoms høvdinger skremt, Moabs mektige menn ble grepet av skjelving, alle Kanaans innbyggere smeltet bort.
14De slo også ned teltene til kvegfarmene og førte med seg store flokker av småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
6Så sa Jonatan til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
16Jeg hørte, og mitt indre skalv, ved lyden dirret mine lepper. Sykdom gikk inn i mine ben, og under meg skalv jeg, jeg vil vente rolig på trengselens dag, når den kommer opp imot folket som angriper oss.
30Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant blant fiendene? Nå har ikke nederlaget vært stort blant filisterne.»
31De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Aijalon. Og folket var svært utmattet.
16Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Geba i Benjamins land, mens filistrene lå i leir ved Mikmas.
1En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til sin far.
10Foran dem skjelver jorden, himmelen rister. Solen og månen blir mørke, og stjernene mister sin glans.
11Herren hever sin røst foran sitt hær. For hans leir er stor, og mektig er han som fullbyrder hans ord. For Herrens dag er stor og fryktinngytende. Hvem kan holde stand?
16David gjorde som Gud befalte ham, og de slo filisternes hær fra Gibeon til Gezer.
17Davids navn fikk ry i alle landene, og Herren la frykt for ham på alle folkeslag.
22Og på stridens dag var det verken sverd eller spyd å finne i hendene på alle de folk som var med Saul og Jonatan. Men for Saul og Jonatan, hans sønn, fantes det.
24Da Israels menn så mannen, flyktet de alle fra ham og var meget redde.
7Filisterne ble redde og sa: «Gud er kommet til leiren!» Og de sa: «Ve oss! For aldri før har noe slikt hendt.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Men Herren tordnet med høy røst den dagen mot filisterne og skapte forvirring blant dem, så de ble slagne av Israel.
5Da Herrens paktkiste kom til leiren, ropte hele Israel med høy røst, og jorden rystet.
4Lyden av et stort oppstyr på fjellene, lik lyden av mange mennesker! Lyden av kongerikers larm, folk som samlet seg! Herren Allhærs hær organiserer en hær for strid.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne, og mange falt døde på Gilboafjellet.
25Hvordan er de veldige falt midt i slaget! Jonatan ligger drept på dine høyder.
7I min nød ropte jeg til Herren, og skrek til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte Han min røst, og mitt skrik kom foran Ham til Hans ører.
10Så kjempet filisterne, og Israel ble slått. Hver mann flyktet til sitt telt. Nederlaget var stort, og tretti tusen av Israels fotsoldater falt.
7Israelittene ble beseiret der av Davids menn, og det var et stort blodbad den dagen; tjue tusen menn falt.
29Frykt for Gud kom over alle riker i landene da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
21De skal gå inn i klippehull og fjellkløfter for Herrens fryktelige nærvær og hans storhet i majestet, når han reiser seg for å skremme jorden.