1 Samuelsbok 18:3

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Jonatan og David sluttet en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:8-9 : 8 Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far? 9 Jonathan sa: Det være langt fra deg! For hvis jeg visste med sikkerhet at det onde var bestemt av min far til å komme over deg, skulle jeg ikke fortelle deg det? 10 David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt? 11 Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Så gikk de begge ut på marken. 12 Jonathan sa til David: HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far en gang i morgen eller overmorgen, og hvis han har det godt med David, men jeg ikke sender bud til deg og avslører dette for deg, 13 måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far. 14 Hvis jeg fortsatt lever, vis da HERRENS barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør. 15 Og vis ikke trofastheten fra mitt hus, ikke engang når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate. 16 Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender. 17 Og Jonathan fikk igjen David til å sverge, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 20:42 : 42 Jonathan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge i HERRENS navn og sagt: HERREN være vitne mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt for evig. Så stod han opp og dro bort, og Jonathan vendte tilbake til byen.
  • 1 Sam 23:18 : 18 De to sluttet en pakt framfor Herren. David ble i skogen, og Jonathan dro hjem.
  • 2 Sam 9:1-3 : 1 David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?" 2 Sauls hus hadde en tjener ved navn Siba. De tilkalte ham til David, og kongen sa til ham: "Er du Siba?" Han svarte: "Ja, din tjener." 3 Kongen spurte: "Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er fortsatt en sønn av Jonathan som er lam i føttene."
  • 2 Sam 21:7 : 7 Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    15Og vis ikke trofastheten fra mitt hus, ikke engang når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate.

    16Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender.

    17Og Jonathan fikk igjen David til å sverge, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

  • 89%

    1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.

    2Fra den dagen tok Saul ham til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.

  • 81%

    16Jonathan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'

    18De to sluttet en pakt framfor Herren. David ble i skogen, og Jonathan dro hjem.

  • 4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.

  • 77%

    2Jonathan svarte ham: Det være langt fra deg! Du skal ikke dø. Se, min far gjør ikke noe stort eller lite uten å avsløre det for meg, så hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3David sverget igjen og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: La ikke Jonathan vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant HERREN lever og så sant du lever, er det bare et steg mellom meg og døden.

    4Jonathan sa til David: Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?

  • 76%

    41Da gutten gikk, stod David opp fra sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonathan sa til David: Gå i fred, for vi har sverget begge i HERRENS navn og sagt: HERREN være vitne mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt for evig. Så stod han opp og dro bort, og Jonathan vendte tilbake til byen.

  • 75%

    25Hvordan er de veldige falt midt i slaget! Jonatan ligger drept på dine høyder.

    26Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror. Dypt var du elsket av meg, din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

  • 74%

    1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.

    3Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og jeg vil rapportere til deg hva jeg finner ut.

    4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.

    5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?

    6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.

    7Jonatan kalte David, og han fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som tidligere.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,

  • 73%

    11Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. Så gikk de begge ut på marken.

    12Jonathan sa til David: HERREN, Israels Gud, er vitne: Jeg skal undersøke min far en gang i morgen eller overmorgen, og hvis han har det godt med David, men jeg ikke sender bud til deg og avslører dette for deg,

    13måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.

  • 21David kom til Saul og trådte frem for ham. Saul likte ham meget godt og gjorde ham til sin våpenbærer.

  • 72%

    8Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?

    9Jonathan sa: Det være langt fra deg! For hvis jeg visste med sikkerhet at det onde var bestemt av min far til å komme over deg, skulle jeg ikke fortelle deg det?

  • 71%

    32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

    33Saul kastet spydet mot ham for å slå ham ned. Slik forstod Jonathan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.

    34Jonathan reiste seg fra bordet i stor vrede og spiste ikke brød den andre dagen av nymånen, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde ydmyket ham.

    35Om morgenen gikk Jonathan ut på marken til det avtale møtestedet med David. En liten gutt var med ham.

  • 71%

    44Saul sa: «Måtte Gud gjøre slik og mer også, du skal sannelig dø, Jonatan.»

    45Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke.

  • 28Jonathan svarte Saul: David ba meg inntrengende om tillatelse til å gå til Betlehem.

  • 16Men hele Israel og Juda elsket David, for han drog ut og inn foran dem.

  • 28Saul så og visste at Herren var med David. Mikal, Sauls datter, elsket også David.

  • 22Saul bød sine tjenere å si til David i det skjulte: «Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.»

  • 69%

    22Fra de drepte og mektiges blod vendte Jonatans bue aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.

    23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, døde de var heller ikke atskilt. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.

  • 7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 22Og på stridens dag var det verken sverd eller spyd å finne i hendene på alle de folk som var med Saul og Jonatan. Men for Saul og Jonatan, hans sønn, fantes det.

  • 7Hans våpenbærer sa til ham: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå videre, se, jeg er med deg, hjerte og sjel.»

  • 12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 69%

    39For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»

  • 13Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og hans våpenbærer fulgte etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer fulgte og drepte dem etter ham.

  • 42Saul sa: «Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn.» Jonatan ble tatt.