1 Samuelsbok 4:13
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Og han kom, og see, Eli sad paa en Stol ved Siden af Veien og saae sig om, thi hans Hjerte var forskrækket for Guds Ark; og der Manden kom til at forkynde det i Staden, da skreg den ganske Stad.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
and he cometh in, and lo, Eli is sitting on the throne by the side of the way, watching, for his heart hath been trembling for the ark of God, and the man hath come in to declare `it' in the city, and all the city crieth out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, Eli was seated by the wayside watching: and in his heart was fear for the ark of God. And when the man came into the town and gave the news, there was a great outcry.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Eli hørte skriket og sa: «Hva betyr denne larmen?» Så kom mannen hastende og fortalte Eli hva som hadde skjedd.
15Eli var da nittioåtte år gammel. Øynene hans var svake, og han kunne ikke se.
16Mannen sa til Eli: «Jeg kommer fra slagmarken; jeg flyktet derfra i dag.» Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»
17Budbæreren svarte: «Israel har flyktet for filisterne, og det var et stort tap for folket. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er døde, og Guds paktkiste er tatt.»
18Da han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved porten, og han brakk nakken og døde, for han var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
19Elis svigerdatter, Pinehas’ kone, var gravid og nær fødsel. Da hun hørte nyheten om at Guds paktkiste var tatt, og at hennes svigerfar og ektemann var døde, bøyde hun seg og fødte, for riene kom over henne.
11Og Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken og kom til Silo samme dag med klærne revet i stykker og jord på hodet.
3Da folket kom tilbake til leiren, spurte Israels eldste: «Hvorfor har Herren latt oss bli slått foran filisterne i dag? La oss hente Herrens paktkiste fra Silo, slik at den kan være med oss og redde oss fra våre fienders makt.»
4Så sendte folket bud til Silo, og derfra bar de Herrens paktkiste, han som troner over kjerubene. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, var med Herrens paktkiste.
5Da Herrens paktkiste kom til leiren, ropte hele Israel med høy røst, og jorden rystet.
6Filisterne hørte larmen fra ropet og spurte: «Hva betyr dette kraftige ropet i hebreernes leir?» Da forsto de at Herrens paktkiste var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde og sa: «Gud er kommet til leiren!» Og de sa: «Ve oss! For aldri før har noe slikt hendt.
4Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, kom byens eldste skjelvende imot ham og spurte: "Kommer du i fred?"
4Budene kom til Sauls Gibea og fortalte saken til folket. Da brast hele folket ut i gråt.
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
13Innbyggerne i Bet Shemesh holdt på å høste hvete i dalen. Da de så opp og så arken, frydet de seg over å se den.
15Samuel lå til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: 'Samuel, min sønn.' Han svarte: 'Her er jeg.'
2En dag skjedde det at Eli lå på sin plass. Øynene hans hadde begynt å bli svake, så han kunne ikke se.
3Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, hvor Guds paktens ark var.
7Da innså mennene i Asjdod hva som foregikk og sa: «Israels Guds ark må ikke bli hos oss, for Hans hånd er tungt på oss og på Dagon, vår gud.»
8Så sendte de bud og samlet alle filisternes høvdinger og sa: «Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark?» De svarte: «La Israels Guds ark føres til Gat.» Så førte de Israels Guds ark dit.
9Men etter at de hadde ført den dit, ble Herrens hånd mot byen, forårsaket stor redsel og slo byens menn, både små og store, og de fikk byller.
10Så sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, ropte ekronittene: «De har ført Israels Guds ark hit for å drepe oss og vårt folk!»
11Så sendte de bud og samlet alle filisternes høvdinger og sa: «Send Israels Guds ark tilbake til dens sted, så den ikke dreper oss og vårt folk.» For det hersket stor død over hele byen; Guds hånd lå meget tungt på den.
12Og de menn som ikke døde, ble slått med byller, og byens rop steg opp til himmelen.
13Så snart dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. Folket begynner ikke spise før han kommer, for det er han som velsigner offeret; etter det spiser de inviterte. Gå nå, for dere vil finne ham straks.»
14De gikk opp til byen, og akkurat da de kom inn i byen, gikk Samuel dem i møte på vei opp til høyden.
24Også Sadok var der, og levittene med ham, som bar Guds paktsark, og de satte ned Guds ark til folket var ferdig med å krysse byen, og Evjatar steg opp.
4Alle Israels eldste kom, og levittene løftet paktkisten.
18Saul sa til Ahia: «Bring hit Guds ark.» For på den tiden var Guds ark blant Israels barn.
27Så kom en Guds mann til Eli og sa: 'Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbart meg tydelig til din forfedres hus da de var i Egypt under farao?
17Da han så reisende på torget, spurte den gamle mannen: ‘Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra?’
3Hvert år dro Elkana fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Shilo. Der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren.
21Hun kalte gutten Ikabod og sa: «Israels herlighet er borte», for Guds paktkiste var tatt, og for sin svigerfars og ektemanns skyld.
22Hun sa: «Israels herlighet er borte, for Guds paktkiste er tatt.»
9Se etter: Hvis den går opp mot Bet Shemesh etter den veien til grensen, har han gjort oss denne store ondskap. Hvis ikke, vil vi vite at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det skjedde ved en tilfeldighet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Uzza ut hånden for å holde fast i arken, for oksene snublet.
10Herren kom og stilte seg hos ham. Han ropte som de forrige gangene: 'Samuel, Samuel!' Samuel svarte: 'Tal, for din tjener hører.'
22Eli var veldig gammel, og han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til telthelligdommen.
23Han sa til dem: 'Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører fra hele folket om deres onde gjerninger.'
12David ble den dagen redd for Gud og sa: 'Hvordan kan jeg ta Guds ark hjem til meg?'
21Så sendte de budbringere til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har sendt tilbake Herrens ark. Kom ned og ta den opp til dere.
25Vaktmannen ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han nyheter.' Mens han kom nærmere,
5Samuel løp til Eli og sa: 'Her er jeg, du ropte på meg.' Men han svarte: 'Jeg ropte ikke, gå tilbake og legg deg.' Så gikk han og la seg.
6Da Ebjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Ke'ila, hadde han efoden med seg.
9David ble redd for Herren den dagen og sa: Hvordan skal Herrens ark komme til meg?
1Da kom mennene fra Kirjat-Jearim og hentet Herrens paktkiste. De førte den til Abinadabs hus på høyden og vigslet hans sønn Eleasar til å vokte Herrens ark.
22De spurte Herren igjen: 'Kommer mannen hit enda?' Herren svarte: 'Han gjemmer seg blant utstyret.'