2 Krønikebok 25:10
Så skilte Amazja ut den hæren som var kommet til ham fra Efraim, for at de skulle dra hjem igjen. Da ble de veldig sinte på Juda, og de vendte tilbake til sitt land i brennende sinne.
Så skilte Amazja ut den hæren som var kommet til ham fra Efraim, for at de skulle dra hjem igjen. Da ble de veldig sinte på Juda, og de vendte tilbake til sitt land i brennende sinne.
Da skilte Amasja dem ut, nemlig den hæren som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble sinnet deres sterkt tent mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, så de måtte gå tilbake til sitt sted. De ble meget vrede på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
Så Amasja avskjediget troppene som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende tilbake til sitt hjem. De ble veldig sinte på Juda og returnerte hjem i stor vrede.
Da skilte Amazja dem, nemlig hæren som kom til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Og de ble meget sinte på Juda og dro tilbake til hjemmet i stor vrede.
Da separerte Amaziah hærstyrken som var kommet til ham fra Efraim og sendte dem tilbake til sine hjem. Derfor ble de svært sinte på Juda og returnerte med stor vrede.
Amazja skilte så ut troppen som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda, og vendte tilbake dit de kom fra i stor vrede.
Så Amasja skilte ut troppene som hadde kommet til ham fra Efraim for å dra tilbake til sitt eget sted. De ble meget sinte på Juda og dro tilbake i stor vrede.
Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.
Da skilte Amaziah den hæren fra ham – den som var kommet fra Efraim – slik at de kunne vende hjem; derfor ble de svært sinte på Juda, og de dro hjem i stor vrede.
Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.
Da skilte Amazja ut troppen som kom til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. Men de ble svært sinte på Juda og vendte tilbake i brennende vrede.
So Amaziah dismissed the troops who had come to him from Ephraim and sent them home. They were furious with Judah and left in a rage.
Da fraskilte Amazia den Trop, som var kommen til ham af Ephraim, at gaae til deres Sted; men deres Vrede optændtes saare imod Juda, og de vendte tilbage til deres Sted med fnysende Vrede.
Then Amaziah separated them, to wit, the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.
Da skilte Amasja dem fra hverandre, nemlig hæren som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende hjem igjen. Derfor ble deres vrede stor mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
Then Amaziah separated them, the army that had come to him out of Ephraim, to go home again; and their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.
Then Amaziah separated them, to wit, the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.
Da skilte Amazja fra seg den hæren som kom til ham fra Efraim for å dra hjem igjen, derfor ble deres sinne stort mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
Så skillte Amazja dem ut – troppene som hadde kommet til ham fra Efraim – og lot dem vende tilbake til sitt hjemsted. Men deres vrede mot Juda flammet opp sterkt, og de vendte tilbake full av sinne.
Da skilte Amasja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Deres vrede blusset stort opp mot Juda, og de vendte hjem i vilt sinne.
Så skilte Amazja seg fra de væpnede mennene som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem tilbake; dette gjorde dem svært sinte på Juda, og de dro tilbake i vrede.
So Amasias separated out the men of warre which were come to him out of Ephraim, yt they shulde departed vnto their place. Then waxed their wrath very whote agaynst Iuda, and they wente agayne vnto their place in wrothfull displeasure.
So Amaziah separated them, to wit, the armie that was come to him out of Ephraim, to returne to their place: wherefore their wrath was kindled greatly against Iudah, and they returned to their places with great anger.
And Amaziahu separated them, to wit the armie that was come to him out of Ephraim, to go home againe: Wherefore they were exceeding wroth with Iuda, & returned home in great anger.
Then Amaziah separated them, [to wit], the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.
Then Amaziah separated them, [to wit], the army that had come to him out of Ephraim, to go home again: therefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.
And Amaziah separateth them -- for the troop that hath come in unto him from Ephraim to go to their own place, and their anger doth burn mightily against Judah, and they turn back to their place in the heat of anger.
Then Amaziah separated them, `to wit', the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.
Then Amaziah separated them, [to wit], the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.
So Amaziah, separating the armed band which had come to him from Ephraim, sent them back again; which made them very angry with Judah, and they went back burning with wrath.
Then Amaziah separated them, [to wit], the army that had come to him out of Ephraim, to go home again: therefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.
So Amaziah dismissed the troops that had come to him from Ephraim and sent them home. They were very angry at Judah and returned home incensed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Amazja styrket seg og ledet sitt folk til Saltdalen, hvor han slo ti tusen av Seirs sønner.
12Judas sønner tok også ti tusen levende til fange og førte dem til toppen av klippen. De kastet dem ned fra klippen, så alle ble knust.
13Mens de i hæren som Amazja hadde sendt tilbake, gikk på plyndring i Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, slo de tre tusen av dem og tok mye bytte.
14Da Amazja kom tilbake etter å ha slått edomittene, brakte han med seg gudenes bilder fra Seirs sønner, satte dem opp som sine egne guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.
15Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor har du søkt dette folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?'
19Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?
20Men Amazja ville ikke høre, for det var fra Gud at han skulle bli overgitt i deres hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
21Så dro Joasj, Israels konge, opp og de møtte hverandre ansikt til ansikt, han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som hørte til Juda.
22Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.
23Joasj, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Jehoahas, til fange i Bet-Sjemesj, brakte ham til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til hjørneporten, fire hundre alen.
5Amazja samlet Juda og stilte dem opp etter deres familier, med tusenførere og hundreførere for hele Juda og Benjamin. Han mønstret dem fra tjue år og oppover, og fant dem å være tre hundre tusen utvalgte krigere, som kunne bære spyd og skjold.
6Han leide også hundre tusen sterke og modige krigere fra Israel for hundre talenter sølv.
7Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'
8Men om du drar ut og handler modig i kamp, vil Gud få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
9Amazja sa til gudsmannen: 'Hva skal vi da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær?' Gudsmannen svarte: 'Herren kan gi deg mye mer enn dette.'
10Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
11Men Amasja ville ikke høre. Så Joasj, kongen av Israel, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, kongen av Juda, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13Joasj, kongen av Israel, fanget Amasja, kongen av Juda, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, ved Bet-Sjemesj. Så kom de til Jerusalem, og han rev ned Jerusalems mur fra Efraims port til Hjørneporten, fire hundre alen.
14Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet ble de tatt vare på.
27Fra den tid Amazja vendte seg bort fra Herren, ble det gjort en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte menn etter ham til Lakisj og drepte ham der.
11Hør derfor på meg, og send fangenes kvinner, sønner og døtre tilbake, for Herrens vrede er over dere.
12Noen av Efraims ledere - Azaria, sønn av Johanan, Berekia, sønn av Mesillemot, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai - sto opp mot dem som kom fra krigen.
13De sa til dem: 'Dere skal ikke bringe fangene hit. For da vil vi pådra oss skyld overfor Herren. Dere har allerede gjort nok feil, og det er stor vrede over Israel.
43Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
13Da skal Efraim ikke lenger være misunnelig på Juda, og Judas fiender skal ikke finnes mer. Efraim skal ikke være misunnelig på Juda, og Judas fiender skal bli utryddet.
16Herrens ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prester tas ikke til nåde, eldste vises ingen barmhjertighet.
18Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: 'Dere gileaditter er flyktninger blant Efraim og blant Manasse.'
17Amazja, Judas konge, rådførte seg og sendte bud til Joasj, sønn av Jehoahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'
12Så sier Herren Gud: Fordi Edom har hevnet seg på Judas hus og skyldt dem en skyldig gjengjeldelse,
1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'
1Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.
27Deretter vendte alle menn fra Juda og Jerusalem, med Josjafat i spissen, med glede tilbake til Jerusalem, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.
3Mot hyrdene er min vrede opptent, og bukkene skal jeg straffe. For Herren, hærskarenes Gud, skal se til sitt folk, Judas hus, og gjøre dem som sin staselige stridshest.
1Herren ble igjen vred på Israel og egget David til å si: 'Gå og tel folket i Israel og Juda.'
10Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: "Amos har konspirert mot deg midt i Israel. Landet kan ikke bære alle hans ord."
14Og til Amasa skal dere si: Er du ikke mitt kjøtt og mitt blod? Måtte Gud gjøre mot meg det samme eller verre hvis du ikke heretter blir hærføreren for meg i stedet for Joab.'
15Så vendte han hjertet til alle mennene i Juda som en mann, og de sendte bud til kongen og sa: 'Kom tilbake, både du og alle dine tjenere.'
9Herrens vrede flammet opp mot dem, og han dro bort.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av krigere.
24Slik sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot deres brødre, Israels barn. Hver mann skal vende tilbake til sitt hus, for dette er kommet fra meg.» De lød Herrens ord og vendte om for å dra hjem igjen, slik Herren hadde sagt.
7Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen menn, og inntok Sela i krigen og kalte byen Jokteel, som den fortsatt heter den dag i dag.
26Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
9Efraims sønner, bevæpnet med buer, vendte om på stridens dag.
7Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene på filistrene og ammonittene.
27Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stort raseri og kastet dem til et annet land, som det er i dag.
28De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan følge alle ordene i denne loven.