2 Kongebok 23:26
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
Likevel vendte ikke Herren seg fra sin store, brennende vrede, som hans harme var opptent mot Juda med, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke ham.
Likevel vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda for alle de krenkelser som Manasse hadde egget ham med.
Likevel vendte ikke Herren om fra sin store, brennende vrede, som var blitt tent mot Juda på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde forvoldt.
Likevel vek ikke Herren fra sin store harme, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde fremprovosert.
Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
Ikke desto mindre vendte ikke Herren seg fra sin store vrede, som var vakt mot Juda, på grunn av alle provokasjonene som Manasse hadde provosert ham med.
Men Herren vendte seg ikke bort fra sin store vrede, som tent var mot Juda på grunn av alle de provokasjonene Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede som var antent mot Juda på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke hans sinne.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel avsto ikke Herren fra sin intense vrede, med hvilken hans sinne var tent mot Juda på grunn av alle de fornærmelser Manasseh hadde påført ham.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra den store vrede som hans sinne hadde flammet opp mot Juda med, på grunn av alle de provokasjonene som Manasse hadde vakte ham med.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store brennende vrede, som var opptent mot Juda på grunn av alle de krenkelsene Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
However, the LORD did not turn from the fierce anger that burned against Judah because of all that Manasseh had done to provoke Him to anger.
Dog vendte Herren ikke om fra sin store Vredes Grumhed, som hans Vrede var optændt med mod Juda for alle de Opirrelser, som Manasse havde opirret ham med.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Men Herren vendte ikke bort sin store, brennende vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det som Manasse hadde utfordret ham med.
Nevertheless, the LORD did not turn from the fierceness of His great wrath, with which His anger was kindled against Judah, because of all the provocations with which Manasseh had provoked Him.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Likevel vendte ikke Herren seg bort fra sin store vrede, som hans harme var flammet opp for mot Juda, på grunn av det Manasse hadde gjort for å vekke hans vrede.
Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket.
Likevel vendte Herren ikke bort fra den store vrede som glødet mot Juda, på grunn av alle de overtredelser som Manasse hadde fremprovosert.
Men fortsatt hadde ikke Herrens vrede vendt seg bort fra Juda, på grunn av alt det Manasse hadde gjort for å vekke Herrens vrede.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Yet turned not the LORDE from the indignacion of his greate wrath, wherwith he was displeased ouer Iuda, because of all the prouocacion wherwith Manasses had prouoked him.
Notwithstanding the Lord turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angrie against Iudah, because of all the prouocatios wherwith Manasseh had prouoked him.
Notwithstanding, the Lorde turned not from the fiercenesse of his great wrath wherewith he was angry against Iuda, because of all the prouocations that Manasse had prouoked him withall.
Notwithstanding the LORD turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations that Manasseh had provoked him withal.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Only, Jehovah hath not turned back from the fierceness of His great anger with which His anger burned against Judah, because of all the provocations with which Manasseh provoked him,
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
Notwithstanding, Jehovah turned not from the fierceness of his great wrath, wherewith his anger was kindled against Judah, because of all the provocations wherewith Manasseh had provoked him.
But still the heat of the Lord's wrath was not turned back from Judah, because of all Manasseh had done in moving him to wrath.
Notwithstanding, Yahweh didn't turn from the fierceness of his great wrath, with which his anger was kindled against Judah, because of all the provocation with which Manasseh had provoked him.
Yet the LORD’s great anger against Judah did not subside; he was still infuriated by all the things Manasseh had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Det skjedde på Herrens befaling at ulykke rammet Juda, for å fjerne dem fra hans åsyn på grunn av alle Manasses synder, alt det han hadde gjort.
9Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn.
10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
9Men de hørte ikke, og Manasse forførte dem til å gjøre mer ondt enn de folkene som Herren hadde ødelagt foran Israels barn.
10Og Herren talte ved sine tjenere profetene og sa:
11«Fordi Manasse, kongen av Juda, har gjort disse avskyelige tingene og har gjort mer ondt enn alt det amorittene gjorde som var før ham, og også har fått Juda til å synde med sine avguder,
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere - alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å tirre meg med alle sine henders verk, skal min vrede tennes mot dette stedet og den skal ikke slukkes.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å påkalle min vrede ved alt deres henders arbeid, vil min vrede utøses over dette stedet og det skal ikke slukkes.'
26Men til Judas konge, som sendte dere for å få råd fra Herren, så skal dere si: 'Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt,
25Men Hiskia gjengjeldte ikke for velgjerningene som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom Guds vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
30For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom av. For Israels barn har bare vakt min vrede med sine henders gjerninger, sier Herren.
31For denne by har vært til vrede og harme for meg fra den dag de bygde den og til denne dag, og den må fjernes fra mitt ansikt
32på grunn av all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, dem selv, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
6Så min vrede og min harme ble utøst, og den flammet i Judas byer og Jerusalems gater, og de ble ødelagt og forlatt, slik de er den dag i dag.
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har gjort meg vred, fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt og helt til denne dag.»
16Manasse utøste også meget uskyldig blod, så han fylte Jerusalem med blod fra den ene siden til den andre, i tillegg til den synd han fikk Juda til å begå ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne.
17Hendelsene om Manasse og alt det han gjorde, og de synder han begikk, er de ikke skrevet i Juda kongers krønike?
25I hver eneste by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder. Han vekket Herrens, sine fedres Guds, vrede.
4Jeg vil gjøre dem til en forferdelse for alle jordens riker, på grunn av det som Manasse, sønn av Hiskia, konge i Juda, gjorde i Jerusalem.
20Det var på grunn av Herrens vrede at dette skjedde i Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.
27Herren sa: «Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, som jeg har fjernet Israel. Jeg vil avvise denne byen Jerusalem som jeg har utvalgt, og det huset som jeg sa mitt navn skulle bo i.»
20Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folkeslag har overtrådt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke har adlydt min røst,
23Men han ydmyket seg ikke for Herren som hans far Manasse hadde ydmyket seg, men Amon økte sin skyld mer og mer.
18Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
25Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
27Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stort raseri og kastet dem til et annet land, som det er i dag.
24Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og gjennomført sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå dette.
26Men de gjorde opprør og trosset deg. De vendte ryggen til din lov og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde store krenkelser.
3På grunn av Herrens vrede over Jerusalem og Juda, kastet Han dem ut fra sitt ansikt, og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
25Verken før ham eller etter ham hadde det vært en konge som omvendte seg til Herren av hele sitt hjerte, hele sin sjel og all sin styrke, som han gjorde, i samsvar med hele Moseloven.
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bad Herren om nåde, og Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi gjør en stor ondskap mot våre egne sjeler.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, for å gjøre meg harm med det deres hender har laget, til skade for dere selv.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke helt ødela ham. Og det var godhet i Juda.
26Han fulgte i Jeroboams sønn Nebats fotspor og i de synder han hadde fått Israel til å gjøre, så de vekte Herrens, Israels Guds, vrede med sine tomme guder.
18Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte ikke bort fra Jeroboam, Nebats sønns synder, som hadde fått Israel til å synde hele sitt liv.
22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De vakte hans sjalusi med de syndene de begikk, mer enn deres fedre hadde gjort.
3Men han holdt fast ved Jeroboams, Nebats sønns, synder som hadde fått Israel til å synde og han vendte seg ikke bort fra dem.
10Til tross for alt dette, vendte hennes troløse søster Juda ikke tilbake til meg med hele sitt hjerte, men bare tilsynelatende,' sier Herren.
9'Du har gjort verre ondt enn alle som var før deg. Du har gått og laget deg andre guder og støpte bilder for å vekke min harme. Meg har du kastet bak ryggen.'
38Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket.
15Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor har du søkt dette folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?'
2Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige handlingene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut for Israels barn.
9Herren ble vred på Salomo fordi han vendte sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde vist seg for ham to ganger,
20Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullført sitt hjertes planer. Til slutt skal dere forstå alt fullkomment.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
13Så skal Herren hogge av Israel både hode og hale, palmetopp og siv, på én dag.