2 Krønikebok 32:25
Men Hiskia gjengjeldte ikke for velgjerningene som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom Guds vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke for velgjerningene som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom Guds vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke i samsvar med den velgjerningen som var gjort mot ham, for han ble hovmodig i hjertet. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning han hadde fått, for hjertet hans ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia ga ikke uttrykk for takknemlighet for den godheten han hadde fått, for hans hjerte ble hovmodig, og derfor kom sinne over ham, sammen med Judas og Jerusalems folk.
Men Hiskia gjengjeldte ikke til fordel det som var gjort for ham; for hans hjerte ble stolt. Derfor kom det vrede over ham, Juda og Jerusalem.
Men Hiskia ga ikke tilbake i henhold til den velsignelsen som ble gjort mot ham; så hans hjerte ble hovmodig, og ilskheten kom over ham, og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke den velgjørenheten som han hadde mottatt, for hans hjerte ble stolt; derfor kom vred over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Esekias vendte ikke tilbake til Herren i samsvar med den velviljen han hadde opplevd, for hans hjerte ble stolt, og derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke godheten som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia svarte ikke med den velvilje han hadde fått; for hans hjerte var stolt. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Esekias gjengjeldte ikke alt det gode han hadde fått, for hans hjerte ble stolt. Derfor kom Herrens vrede over ham, over Juda og over Jerusalem.
But Hezekiah did not respond to the kindness shown to him, for his heart was proud. Therefore, wrath came upon him and upon Judah and Jerusalem.
Men Ezechias betalte ikke efter den Velgjerning, (som var beviist) paa ham, thi hans Hjerte ophøiede sig; derfor kom en Vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velvilje som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig, og vred kom over ham og Juda og Jerusalem.
But Hezekiah did not repay the benefit done to him, for his heart was proud, therefore wrath was upon him and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
Men Hiskia gengjeldte ikke for velgjerningen som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig: derfor kom det harme over ham og Juda og Jerusalem.
men Hiskia ga ikke tilbake i samsvar med velgjerningen som var blitt gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig, og det ble vrede over ham, og over Juda og Jerusalem;
Men Esekias gjengjeldte ikke etter den velgjørenhet som var gjort for ham, for hans hjerte var blitt stolt; derfor var det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
Men Hiskia gjorde ikke som hadde blitt gjort for ham; for hans hjerte ble fylt av stolthet; og så kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Ezechias recopensed not acordinde as was geuen vnto him, for his hert was lifted vp: therfore came the wrath vpon him, and vpon Iuda and Ierusalem.
But Hezekiah did not render according to the rewarde bestowed vpon him: for his heart was lift vp, and wrath came vpon him, and vpon Iudah and Ierusalem.
But Hezekia dyd not againe vnto God according to it that he had shewed him: for his heart arose, & there came wrath vpon hym, and vpon Iuda and Hierusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit [done] unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah didn't render again according to the benefit done to him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath on him, and on Judah and Jerusalem.
and Hezekiah hath not returned according to the deed `done' unto him, for his heart hath been lofty, and there is wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem;
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah rendered not again according to the benefit done unto him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath upon him, and upon Judah and Jerusalem.
But Hezekiah did not do as had been done to him; for his heart was lifted up in pride; and so wrath came on him and on Judah and Jerusalem.
But Hezekiah didn't render again according to the benefit done to him; for his heart was lifted up: therefore there was wrath on him, and on Judah and Jerusalem.
But Hezekiah was ungrateful; he had a proud attitude, provoking God to be angry at him, as well as Judah and Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.
27Hiskia hadde meget rikdom og ære. Han laget seg forrådskamre for sølv, gull, kostbare steiner, krydder, skjold og alle slags verdifulle saker.
23Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og kostbare gaver til Hiskia, kongen av Juda. Fra da av opphøyde alle nasjonene Hiskia.
24På den tiden ble Hiskia syk og var nær ved å dø. Han ba til Herren, som svarte ham og ga ham et tegn.
26Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.
19Drepte Hiskia, kongen av Juda, og hele Juda ham? Fryktet de ikke Herren og bad Herren om nåde, og Herren angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi gjør en stor ondskap mot våre egne sjeler.
30Det var også han, Hiskia, som stengte øvre kilde til Gihon og ledet vannet rett ned til vestenfor Davids by. Hiskia hadde framgang i alt han foretok seg.
31Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.
32Resten av Hiskias gjerninger og hans fromhet, se, det er skrevet i visjonen til Jesaja, sønn av Amos, profeten, og på boken til kongene av Juda og Israel.
15Ikke la Hiskia lure dere eller bedra dere på denne måten. Tro ham ikke, for ingen gud av noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?'
16Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.
17Han skrev også brev til å spotte Herren Israels Gud og talte imot ham. Han sa: 'Som gudenes av nasjonene i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min hånd.'
16Men da han var blitt mektig, ble hans hjerte hovmodig til sitt eget fall, for han handlet troløst mot Herren sin Gud. Han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.
12Når Herren har fullført alt sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg straffe Assyrias konge for den frukt av hans hovmod, og for stoltheten i hans opphøyde blikk.
14Da tok Esekias brevene fra budbringerne og leste dem opp. Og han gikk opp til Herrens hus, bredte dem ut for Herrens åsyn.
15Esekias ba til Herren og sa:
12Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.
13Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3Han sa: Å Herre, husk, jeg ber deg, at jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt med stor gråt.
4Da kom Herrens ord til Jesaja og sa:
20Herren hørte Hizkija og helbredet folket.
29Så sier kongen: La ikke Esekias bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.
30Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
14Så sier kongen: 'La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil frelse oss; denne byen vil ikke bli overgitt i hendene til kongen av Assyria.'
11Hiskia bedrager dere til å gi dere over til å sulte og tørste. Han sier: 'Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyria.'
12Har ikke Hiskia fjernet hans offerhauger og altere og sagt til Juda og Jerusalem: 'Dere skal tilbe foran et alter og på det alene tenne røkelse'?
21For Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og lederne, og ga det til Assyrias konge, men det hjalp ham ikke.
22Under denne nød økte Akas sin troløshet mot Herren. Dette var kong Akas.
5Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord.'
10Så skal dere si til Esekias, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
14Han gjorde det som var ondt fordi han ikke bestemte seg for å søke Herren av hele sitt hjerte.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
12Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke helt ødela ham. Og det var godhet i Juda.
20Kongen Hiskia og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba om dette og ropte til himmelen.
2Hiskia gledet seg over dem og viste dem hele sin skattkammer: sølvet, gullet, balsamen og den gode oljen, og hele våpenhuset sitt. Det fantes ingenting i hans hus og i hele hans rike som Hiskia ikke viste dem.
20Men da hans hjerte ble opphøyd og hans ånd ble stolt, ble han avsatt fra sin kongetrone og hans herlighet ble tatt fra ham.
31Jeg vil straffe ham, hans etterkommere og hans tjenere for deres synd, og jeg vil bringe over dem og innbyggerne i Jerusalem og menneskene i Juda all den ulykken som jeg har uttalt mot dem, men de ville ikke høre.’”
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv og hele hans rike var ved Lakisj. De sa til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem:
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, for å gjøre meg harm med det deres hender har laget, til skade for dere selv.
14Hiskia tok imot brevet fra budbringerne og leste det, og han gikk opp til Herrens hus, bredte det ut foran Herren,
15Esekias ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattekammeret i kongepalasset.
29Du advarte dem igjen for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet med hovmod og ville ikke lyde dine bud og syndet mot dine forskrifter. De som gjør mennesket levende, de trakk seg bort og gjorde nakken stri og ville ikke høre.
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og sant for Herrens, sin Guds, ansikt.
14Herren våket over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
17På grunn av deres urettferdige grådighet ble jeg vred og slo dem. Jeg skjulte meg og var vred, men de fortsatte påfallende på sin egen vei.
32på grunn av all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, dem selv, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
25Så utøste han sin brennende vrede over dem, og kraften av krig. Den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brente dem, men de la det ikke på hjertet.