Jesaja 57:17
På grunn av deres urettferdige grådighet ble jeg vred og slo dem. Jeg skjulte meg og var vred, men de fortsatte påfallende på sin egen vei.
På grunn av deres urettferdige grådighet ble jeg vred og slo dem. Jeg skjulte meg og var vred, men de fortsatte påfallende på sin egen vei.
For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.
For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.
For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei.
På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.
For på grunn av hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, og han vandret gjenstridig på sitt hjertes vei.
For på grunn av hans grådighet var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg, og var vred, og han gikk frekt videre i sitt hjerte.
Jeg var vred over hans grådighets ondskap og slo ham, skjulte meg og var vred, men han vendte seg fra meg på sitt hjertes vei.
For hans urettferdighets skyld ble jeg vred og slo ham. Jeg skjulte meg og ble vred, men han gikk gjenstridig på sitt eget hjertes vei.
For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.
For grådighetens urett gjorde meg sint, og jeg slo ham; jeg trakk meg tilbake i min vrede, mens han stolt gikk etter sitt hjertes ønsker.
For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.
For hans urens vinning ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trossig på sitt hjerte.
Because of their sinful greed, I was angry; I struck them and turned away in anger, yet they continued in their willful ways.
Jeg var vred for hans Gjerrigheds Ondskab og slog ham, idet jeg skjulte mig, og jeg var vred; og han gik forvendt paa sit Hjertes Vei.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him: I hid me, and was wroth, and he went on frowardly in the way of his heart.
På grunn av hans grådighets misgjerning var jeg vred, og slo ham: Jeg skjulte meg, og var vred, og han fortsatte trassig på sin egen hjertes vei.
For the iniquity of his covetousness I was angry and struck him; I hid myself and was angry, and he went on stubbornly in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him: I hid me, and was wroth, and he went on frowardly in the way of his heart.
For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte mitt ansikt og ble vred; og han fortsatte å vende tilbake i sitt hjertes vei.
For hans syndige vinning ble jeg vred og slo ham, jeg skjulte meg og var harm, men han vendte seg om igjen i sitt hjertes vei.
For hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred; og han fortsatte å frafalle i sitt hjertes vei.
Jeg ble raskt sint over hans onde veier, og sendte straff over ham, skjulte mitt ansikt i vrede: og han fortsatte, vendte sitt hjerte fra meg.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him; I hid [my face] and was wroth; and he went on backsliding in the way of his heart.
I am wroth wt hi for his couetousnes & lust, I smyte him, I hyde me, and am angrie, whe he turneth himself, and foloweth ye bywaye of his owne hert.
For his wicked couetousnesse I am angry with him, and haue smitten him: I hid mee and was angry, yet he went away, and turned after the way of his owne heart.
I am wroth with hym for his couetousnesse, I smite hym, I hide me and am angrie, and he turneth himselfe, and foloweth thee by the way of his owne heart.
¶ For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him: I hid me, and was wroth, and he went on frowardly in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I angry, and struck him; I hid [my face] and was angry; and he went on backsliding in the way of his heart.
For the iniquity of his dishonest gain, I have been wroth, and I smite him, Hiding -- and am wroth, And he goeth on turning back in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him; I hid `my face' and was wroth; and he went on backsliding in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him; I hid [my face] and was wroth; and he went on backsliding in the way of his heart.
I was quickly angry with his evil ways, and sent punishment on him, veiling my face in wrath: and he went on, turning his heart from me.
For the iniquity of his covetousness was I angry, and struck him; I hid [my face] and was angry; and he went on backsliding in the way of his heart.
I was angry because of their sinful greed; I attacked them and angrily rejected them, yet they remained disobedient and stubborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Jeg har sett deres veier, men jeg skal hele dem. Jeg vil lede dem og gi dem trøst og til dem som sørger.
16For jeg skal ikke føre sak for alltid, heller ikke skal jeg være vred til evig tid. For da ville ånden deres besvime for mitt ansikt, og sjelene jeg har skapt.
31Så jeg utøste min vrede over dem og utryddet dem med den brennende ilden av min harme. Deres veier gav jeg over deres egne hoder, sier Herren Gud.
11Så sier Herren: For tre overtredelser av Edom, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For han forfulgte sin bror med sverd og stanset all medfølelse. Sin vrede holdt han evig oppe, og sin harme vernet han alltid.
17Den dagen vil min vrede bli opptent mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg skal skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de vil den dagen si: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er med oss at disse ulykkene har rammet oss?'
18Jeg skal den dagen skjule mitt ansikt fullt og helt på grunn av alt det onde de har gjort ved å vende seg til andre guder.
24Jeg gjorde med dem etter deres urenhet og deres overtredelser, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.
11så overgir jeg deg i hendene på en mektig hersker blant nasjonene, som skal behandle deg etter din ondskap. Jeg skal drive deg bort.
38Men han er barmhjertig, tilgir synd og ødelegger ikke; mange ganger holder han sin vrede tilbake og lar ikke sin hele harme bli vekket.
17Rop høyt og klag, menneskesønn, for det er mot mitt folk, mot Israels fyrster. De har blitt levert til sverdet sammen med mitt folk. Slå derfor i lenden.
21Da mitt hjerte var bittert og det gjorde vondt i mine nyrer,
20Og han sa: ‘Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli, for de er en forvrengt generasjon, barn uten trofasthet.’
21Men de som lengter etter deres avskyeligheter og styggedommer, deres vei vil jeg la falle på deres hode, sier Herren Gud.
59Gud hørte det og ble harm, så han forkastet Israel fullstendig.
11Jeg vil straffe verden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning. Jeg vil gjøre ende på de hovmodiges stolthet og ydmyke voldsmennenes arroganse.
28så vil også jeg gå for mot dere i vrede. Jeg vil tukte dere syv ganger for deres synder.
13Derfor vil jeg slå deg med sykdom, gjøre deg ødelagt på grunn av dine synder.
14Med ondskap i sitt hjerte pønsker han på ulykke til enhver tid, han sprer strid.
10Jeg, Herren, gjennomsøker hjertet og prøver nyrene for å gi enhver etter hans ferd og etter hans gjerningers frukt.
9Mine øyne skal ikke spare deg, og jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg vil gi deg igjen etter dine veier, og dine avskyelige gjerninger skal være midt i blant deg. Da skal dere vite at jeg er Herren, han som slår.
8I en vredesoppblussing skjulte jeg ansiktet mitt for deg et øyeblikk, men med evig miskunn vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, din gjenløser.
18Dine veier og dine gjerninger har skaffet deg dette. Dette er din ondskap, for den er bitter, den berører ditt hjerte. Sela.
18Ellers kan Herren se det, og det vil være ondt i hans øyne, og han vil vende sin vrede bort fra ham.
18Derfor vil jeg også handle i vrede. Mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.»
11Jeg gav deg en konge i min vrede, og jeg tok ham bort i min harme.
5Vil han bære nag for alltid? Vil han være sint for evig? Slik har du talt, men du har gjort ondt og fått det til å lykkes.
17For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torner og tistler og setter skogtykkene i brann, så de slynges opp i en sky av røk.
2De sier ikke til sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omgir deres gjerninger dem, de er for mitt ansikt.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å tirre meg med alle sine henders verk, skal min vrede tennes mot dette stedet og den skal ikke slukkes.
6Du har forlatt meg, sier Herren, du går baklengs. Derfor vil jeg løfte min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er trett av å vise barmhjertighet.
25Så utøste han sin brennende vrede over dem, og kraften av krig. Den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brente dem, men de la det ikke på hjertet.
6Han som slo folkene i vrede med ustanselige slag, han som hersket over nasjonene i sin vrede, uten nåde, er beseiret.
4Assyria skal ikke frelse oss. Vi vil ikke ri på hester, og vi vil ikke lenger si til våre henders verk: ‚Vår Gud.‘ For i deg finner den farløse barmhjertighet.
31Så sier Herren Gud: Fjern turbanen og ta av kronen. Dette skal ikke lenger være det samme. Løft opp de lave og senk de høye.
20Jeg vil spre mitt nett over ham, og han skal bli fanget i mitt garn. Jeg vil føre ham til Babel og dømme ham der for det sviket han gjorde mot meg.
4Et falskt hjerte skal holde seg unna meg. Det onde vil jeg ikke kjenne.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; du la et tungt åk på de eldre.
3En manns dårskap ødelegger hans vei, og hans hjerte vredes mot Herren.
12Ondskap er innen i den, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens gater.
10I førti år var jeg harm på denne slekten. Jeg sa: Dette er et folk som stadig forviller seg i hjertet, de kjenner ikke mine veier.
10Så jeg skal heller ikke skåne eller vise medfølelse. Jeg vil la deres gjerninger komme over deres egne hoder.'
9For mitt navns skyld har jeg holdt tilbake min vrede, og for min ros holder jeg den tilbake fra deg, for at jeg ikke skal utrydde deg.
18Så jeg utøste min vrede over dem på grunn av det blodet de hadde utøst over landet og på grunn av de avgudene de hadde gjort det urent med.
18Faren, derimot, fordi han utøvde vold og ranet sin bror og gjorde det som er galt blant sitt folk, se, han skal dø for sin skyld.
7Dette var ondt i Guds øyne, så han slo Israel.
21Men også barna gjorde opprør mot meg. De fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, å leve etter dem, som et menneske som følger dem, skal leve ved, og de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i ørkenen.
1Jeg er mannen som har sett lidelse ved Herrens sinne.
32hvis de vanhelliger mine lover og ikke holder mine bud,