2 Kongebok 4:34
Han gikk opp og la seg på gutten, la munnen på hans munn, øynene på hans øyne og hendene på hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm.
Han gikk opp og la seg på gutten, la munnen på hans munn, øynene på hans øyne og hendene på hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over barnet, munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over barnet: munnen hans mot guttens munn, øynene hans mot øynene, hendene hans mot hendene. Han bøyde seg over ham, og guttens kropp ble varm.
Elisja la seg på gutten, med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Han bøyde seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
Så steg han opp og strakte seg over gutten, la sin munn på hans munn, sine øyne på hans øyne, og sine hender på hans hender. Han strakk seg over gutten, og barnets kropp ble varm.
Han gikk opp, la seg på barnet, la munnen sin på munnen hans, øynene sine på øynene hans, hendene sine på hendene hans; han strakte seg ut over barnet; og barnets kropp ble varm.
Deretter la han seg oppå gutten, med munnen mot guttens munn, øynene til hans øyne og hendene til hans hender. Så lå han der til guttens kropp ble varm.
Så la han seg oppå gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene, og mens han bøyde seg over ham, begynte guttens kropp å bli varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, hendene på hans hender; han bøyde seg over ham, og barnets kropp ble varm.
Så la han seg oppå gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender, og han bøyde seg over ham. Da ble guttens kropp varm.
Then he got on the bed and lay on the boy, mouth to mouth, eyes to eyes, hands to hands. As he stretched out over him, the boy’s flesh grew warm.
Og han steg op og laae over Barnet, og lagde sin Mund paa hans Mund, og sine Øine paa hans Øine, og sine Hænder paa hans Hænder, og bredte sig ud over ham, saa at Barnets Legeme blev varmt.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child waxed warm.
Så la han seg på gutten, med munnen mot munnen, øynene mot øynene, og hendene mot hendene. Han strakte seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child grew warm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child waxed warm.
Han gikk opp og la seg over gutten, munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne, hendene mot hans hender; og han strakte seg over ham, og guttens kropp ble varm.
Så gikk han opp og la seg over gutten, med munnen på hans munn, øynene på hans øyne, og hendene på hans hender, og strakte seg over ham, slik at guttenes kropp ble varm.
Han la seg over gutten, munnen mot munnen, øynene mot øynene, hendene mot hendene. Så bøyde han seg over gutten, og guttens kropp ble varm.
Elisa gikk opp i sengen, la seg over barnet, med munnen mot munnen, øynene mot øynene og hendene mot hendene. Barnets kropp ble varm.
& wente vp, & layed him selfe vpon the childe, & layed his mouth vpon the childes mouth, and his eyes vpon his eyes, and his handes vpon his handes, & so stretched him selfe forth vpon him, so yt the childes body was warme.
After he went vp, and lay vpon the child, and put his mouth on his mouth, and his eyes vpon his eies, and his hands vpon his handes, and stretched himselfe vpon him, and the flesh of the child waxed warme.
And went vp, and laye vpon the lad, and put his mouth on his mouth, & his eyes vpon his eyes, & his handes vpon his handes, & when he so laye vpon the childe, the fleshe of the childe waxed warme.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon the child; and the flesh of the child waxed warm.
He went up, and lay on the child, and put his mouth on his mouth, and his eyes on his eyes, and his hands on his hands: and he stretched himself on him; and the flesh of the child grew warm.
And he goeth up, and lieth down on the lad, and putteth his mouth on his mouth, and his eyes on his eyes, and his hands on his hands, and stretcheth himself upon him, and the flesh of the lad becometh warm;
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon him; and the flesh of the child waxed warm.
And he went up, and lay upon the child, and put his mouth upon his mouth, and his eyes upon his eyes, and his hands upon his hands: and he stretched himself upon him; and the flesh of the child waxed warm.
Then he got up on the bed, stretching himself out on the child, and put his mouth on the child's mouth, his eyes on his eyes and his hands on his hands; and the child's body became warm.
He went up, and lay on the child, and put his mouth on his mouth, and his eyes on his eyes, and his hands on his hands. He stretched himself on him; and the flesh of the child grew warm.
He got up on the bed and spread his body out over the boy; he put his mouth on the boy’s mouth, his eyes over the boy’s eyes, and the palms of his hands against the boy’s palms. He bent down over him, and the boy’s skin grew warm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Deretter gikk han omkring i huset en gang frem og tilbake, så bøyde han seg over ham igjen. Gutten nøs sju ganger og åpnet øynene.
36Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'
37Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.
20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.'
22Og Herren hørte Elias rop. Barnets sjel vendte tilbake, og han levde.
23Elia tok barnet, bar det ned fra rommet i øverste etasje og ga ham tilbake til sin mor. Elia sa: 'Se, din sønn lever.'
29Deretter sa Elisja til Gehazi: 'Bind opp dine klær og ta min stav i din hånd og gå. Om du møter noen, så hilse dem ikke, og om noen hilser på deg, svar ham ikke. Legg min stav på guttens ansikt.'
30Gutten mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.' Da stod han opp og fulgte henne.
31Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
32Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
33Da gikk han inn, lukket døren etter seg og guttens mor, og ba til Herren.
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn ved den tid neste år, som Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'
20Han tok ham og bar ham til hans mor. Gutten satt på hennes fang til middagstid og døde.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
22Hun kalte til sin mann og sa: 'Send meg en av guttene og en av de unge eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
17Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.
13Tjenerne hans gikk da fram og talte til ham: 'Min far, hvis profeten hadde befalt deg å gjøre noe stort, ville du da ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg og bli ren!'
14Så gikk han ned og dykket seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Og hans kropp ble frisk igjen som en ung gutts, og han ble ren.
21En gang mens de begravde en mann, så de et bånd av banditter og kastet mannen i Elisjas grav. Da mannen rørte ved Elisjas ben, ble han levende og reiste seg på føttene.
16David søkte Gud for guttenes skyld. Han fastet strengt og gikk inn og lå hele natten på jorden.
6Herren sa videre til ham: 'Stikk hånden din inn på brystet.' Han stakk hånden inn på brystet, og da han tok den ut, se, den var spedalsk, hvit som snø.
7Så sa han: 'Stikk hånden din tilbake på brystet,' og han stakk hånden tilbake. Da han tok den ut igjen, se, den var blitt som resten av kroppen.
20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.
21Da jeg stod opp om morgenen for å amme min sønn, se, han var død. Men da jeg så nærmere etter om morgenen, se, da var det ikke min sønn som jeg hadde født.»
11En dag kom han dit, og han vendte inn i takkammeret og la seg der.
22Han svarte: 'Mens gutten ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: 'Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så gutten får leve.'
12'Stå nå opp og gå hjem. Så snart du setter foten din i byen, skal barnet dø.'
6Kongen sa da til gudsmannen: 'Be til Herren din Gud for meg og bruk din forbønn, så jeg kan få hånden min tilbake.' Gudsmannen ba til Herren, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
13Elisja tok opp kappen som hadde falt av Elia, og gikk tilbake og sto ved Jordans bredd.
14Han tok kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
14Elisja ble syk med den sykdommen han skulle dø av, og Joasj, Israels konge, kom ned til ham, gråt over hans ansikt og sa: 'Min far, min far, Israels vogner og ryttere!'
26Løp nå og møt henne og spør henne: 'Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?' Hun svarte: 'Ja, det står bra til.'
27Når hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om hans føtter. Gehazi gikk bort for å skyve henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket opp den døde, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde oppreist, og klaget til kongen om sitt hus og om sin åker. Da sa Gehasi: 'Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja har oppreist.'
20David reiste seg fra jorden, vasket og salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han hjem til sitt hus og ba om å få mat og spiste.
15Han sa: 'Kall henne!' Da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
31Han sa: "Måtte Gud straffe meg, om Elisas, sønn av Safats hode blir sittende på ham i dag."
14Han forlot Elisja og gikk tilbake til sin herre, som spurte ham: 'Hva sa Elisja til deg?' Han svarte: 'Han sa at du skal bli frisk.'
17Elisja ba og sa: "Herre, åpne hans øyne så han kan se." Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
10Elisja sa til ham: 'Gå og si til ham: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.'
11Han stirret på ham med et stivt blikk så lenge at Hasael ble forlegen, og Guds mann begynte å gråte.
7Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Det ble fortalt ham: 'Guds mann er kommet hit.'