2 Kongebok 4:36
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'
Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.
Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."
Han kalte på Gehazi og sa: Kall denne Shunammite. Så kalte han henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'
Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han gjorde det, og da hun kom inn, sa Elisja: «Ta sønnen din.»
Elisha called Gehazi and said, 'Call the Shunammite woman.' So he called her, and when she came, he said, 'Take your son.'
Og han kaldte ad Gihesi og sagde: Kald ad denne Sunamitiske, og der han kaldte ad hende, da kom hun til ham; og han sagde: Tag din Søn.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
Han ropte på Gehazi og sa: Kall på kvinnen fra Sunem. Når han hadde kalt på henne, kom hun inn, og han sa: Ta sønnen din.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she came in to him, he said, Take up your son.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall på denne shunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: Ta opp din sønn.
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'
Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall inn sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn til Elisja, sa han: Ta sønnen din.
Elisa kalte på Gehasi og sa: «Kall på hun sjuamittkvinnen.» Da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
And he cried vpon Gehasi, and sayde: Call the Sunamitisse. And whan he had called her, she came in vnto him. He sayde: Take there thy sonne.
Then he called Gehazi, and sayd, Call this Shunammite. So he called her, which came in vnto him; he said vnto her, Take thy sonne.
And he called Gehezi, and saide: Call for this Sunamite. So he called her: which when she was come in vnto him, he saide vnto her: Take thy sonne.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
He called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. When she was come in to him, he said, Take up your son.
And he calleth unto Gehazi, and saith, `Call unto this Shunammite;' and he calleth her, and she cometh in unto him, and he saith, `Lift up thy son.'
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
And he gave orders to Gehazi, and said, Send for the Shunammite. And she came in answer to his voice. And he said, Take up your son.
He called Gehazi, and said, "Call this Shunammite!" So he called her. When she had come in to him, he said, "Take up your son."
Elisha called to Gehazi and said,“Get the Shunammite woman.” So he did so and she came to him. He said to her,“Take your son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
11En dag kom han dit, og han vendte inn i takkammeret og la seg der.
12Han sa til sin tjener Gehazi: 'Kall denne sunemittiske kvinnen!' Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
13Han sa til Gehazi: 'Si til henne: Se, du har vært så omhyggelig for oss med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller til hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
14Så spurte han: 'Hva kan vi gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.'
15Han sa: 'Kall henne!' Da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
16Han sa: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.' Hun sa: 'Nei, min herre, Guds mann, lyv ikke for din tjenerinne!'
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn ved den tid neste år, som Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'
20Han tok ham og bar ham til hans mor. Gutten satt på hennes fang til middagstid og døde.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
22Hun kalte til sin mann og sa: 'Send meg en av guttene og en av de unge eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
23Han sa: 'Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
25Så dro hun av sted og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til sin tjener Gehazi: 'Se, der er sunemittkvinnen!'
26Løp nå og møt henne og spør henne: 'Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?' Hun svarte: 'Ja, det står bra til.'
27Når hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om hans føtter. Gehazi gikk bort for å skyve henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
28Hun sa: 'Ba jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
29Deretter sa Elisja til Gehazi: 'Bind opp dine klær og ta min stav i din hånd og gå. Om du møter noen, så hilse dem ikke, og om noen hilser på deg, svar ham ikke. Legg min stav på guttens ansikt.'
30Gutten mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.' Da stod han opp og fulgte henne.
31Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
32Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
33Da gikk han inn, lukket døren etter seg og guttens mor, og ba til Herren.
34Han gikk opp og la seg på gutten, la munnen på hans munn, øynene på hans øyne og hendene på hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm.
35Deretter gikk han omkring i huset en gang frem og tilbake, så bøyde han seg over ham igjen. Gutten nøs sju ganger og åpnet øynene.
17Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.
20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.'
22Og Herren hørte Elias rop. Barnets sjel vendte tilbake, og han levde.
23Elia tok barnet, bar det ned fra rommet i øverste etasje og ga ham tilbake til sin mor. Elia sa: 'Se, din sønn lever.'
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk ut for å klage til kongen om sitt hus og om sin åker.
4Kongen snakket med Gehasi, Guds manns tjener, og sa: 'Fortell meg alle de store ting som Elisja har gjort.'
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket opp den døde, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde oppreist, og klaget til kongen om sitt hus og om sin åker. Da sa Gehasi: 'Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja har oppreist.'
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da ga kongen henne en embedsmann og sa: 'Gi tilbake alt hun eier, og hele åkerens avkastning fra den dagen hun forlot landet inntil nå.'
1En av konenes til profetenes sønner ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
7Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen, betal din gjeld, og lev av det som er igjen, du og dine sønner.'
8En dag skjedde det at Elisja gikk til Sunem, hvor det var en rik kvinne, og hun nødet ham til å spise et måltid. Og hver gang han kom forbi, pleide han å gå inn der for å ete.
9Hun sa til sin mann: 'Se, jeg vet at denne mannen som ofte kommer til oss er en hellig Guds mann.'
2Når du kommer dit, se etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimshi. Gå frem til ham, ta ham bort fra brødrene hans og før ham inn i et avsides rom.
1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde oppvekt, og sa: 'Stå opp og dra bort, du og ditt hus, og bo der hvor du kan bo. For Herren har kalt på hungersnøden, og den skal også komme over landet i sju år.'
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med et stykke brød til meg.'
3Hun sa til sin frue: 'Bare om min herre var hos profeten i Samaria, da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.'
4Naaman gikk og fortalte sin herre hva den unge jenta fra Israel hadde sagt.
20Så sto hun opp midt på natten og tok min sønn fra siden av meg mens jeg, din tjener, sov, og la ham i sine armer. Sin døde sønn la hun i mine armer.
12'Stå nå opp og gå hjem. Så snart du setter foten din i byen, skal barnet dø.'
6Han brakte brevet til kongen av Israel. Det lød: 'Med dette brevet sender jeg min tjener Naaman til deg, så du kan helbrede ham fra hans spedalskhet.'