2 Kongebok 4:37
Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.
Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans, og bøyde seg til jorden, og tok opp sønnen sin og gikk ut.
Hun kom og falt ned ved hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned for føttene hans og kastet seg ned mot jorden. Deretter tok hun sønnen sin og gikk ut.
She came, fell at his feet, and bowed to the ground. Then she picked up her son and went out.
Da kom hun og faldt ned for hans Fødder og bøiede sig ned til Jorden; og hun tog sin Søn og gik ud.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Hun gikk inn, falt ned foran føttene hans, bøyde seg til bakken, tok sønnen sin og gikk ut.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden; så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
Hun kom, falt ned for føttene hans, bøyde seg til jorden, tok sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn og kastet seg ned ved føttene hans, bøyde seg til jorden, tok opp sønnen sin og gikk ut.
Then came she, and fell at his fete, and worshipped vnto the grounde, and toke hir sonne, and wente forth.
And she came, and fell at his feete, and bowed her selfe to the ground, and tooke vp her sonne, and went out.
Therfore she went in, and fell at his feete, and bowed her selfe to the ground, and toke vp her sonne, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
And she goeth in, and falleth at his feet, and boweth herself to the earth, and lifteth up her son, and goeth out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
And she came in, and went down on her face to the earth at his feet; then she took her son in her arms and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
She came in, fell at his feet, and bowed down. Then she picked up her son and left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11En dag kom han dit, og han vendte inn i takkammeret og la seg der.
12Han sa til sin tjener Gehazi: 'Kall denne sunemittiske kvinnen!' Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
13Han sa til Gehazi: 'Si til henne: Se, du har vært så omhyggelig for oss med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller til hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
14Så spurte han: 'Hva kan vi gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.'
15Han sa: 'Kall henne!' Da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
16Han sa: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.' Hun sa: 'Nei, min herre, Guds mann, lyv ikke for din tjenerinne!'
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn ved den tid neste år, som Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
19Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'
20Han tok ham og bar ham til hans mor. Gutten satt på hennes fang til middagstid og døde.
21Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
22Hun kalte til sin mann og sa: 'Send meg en av guttene og en av de unge eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
23Han sa: 'Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
24Da salte hun eselet og sa til sin tjener: 'Skritt på og gå frem. Stans ikke for min skyld, utenom med mindre jeg sier fra.'
25Så dro hun av sted og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til sin tjener Gehazi: 'Se, der er sunemittkvinnen!'
26Løp nå og møt henne og spør henne: 'Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?' Hun svarte: 'Ja, det står bra til.'
27Når hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om hans føtter. Gehazi gikk bort for å skyve henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
28Hun sa: 'Ba jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
29Deretter sa Elisja til Gehazi: 'Bind opp dine klær og ta min stav i din hånd og gå. Om du møter noen, så hilse dem ikke, og om noen hilser på deg, svar ham ikke. Legg min stav på guttens ansikt.'
30Gutten mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.' Da stod han opp og fulgte henne.
31Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
32Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
33Da gikk han inn, lukket døren etter seg og guttens mor, og ba til Herren.
34Han gikk opp og la seg på gutten, la munnen på hans munn, øynene på hans øyne og hendene på hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm.
35Deretter gikk han omkring i huset en gang frem og tilbake, så bøyde han seg over ham igjen. Gutten nøs sju ganger og åpnet øynene.
36Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'
17Etter disse hendelsene, ble sønnen til kvinnen, husfruen, svært syk. Han ble så syk at det ikke fantes pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet hit for å minne meg om min synd og drepe min sønn?'
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Og han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet der han bodde, og la ham på sin seng.
20Han ropte til Herren og sa: 'Herre, min Gud, har du også gjort denne enken, som jeg bor hos, ondt ved å la hennes sønn dø?'
21Så strakte han seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: 'Herre, min Gud, la barnets sjel vende tilbake til ham.'
23Elia tok barnet, bar det ned fra rommet i øverste etasje og ga ham tilbake til sin mor. Elia sa: 'Se, din sønn lever.'
5Hun dro fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner; de rakte henne karene, og hun helte.
6Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: 'Rekk meg en til.' Men han svarte henne: 'Det er ikke flere kar.' Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen, betal din gjeld, og lev av det som er igjen, du og dine sønner.'
8En dag skjedde det at Elisja gikk til Sunem, hvor det var en rik kvinne, og hun nødet ham til å spise et måltid. Og hver gang han kom forbi, pleide han å gå inn der for å ete.
9Hun sa til sin mann: 'Se, jeg vet at denne mannen som ofte kommer til oss er en hellig Guds mann.'
1En av konenes til profetenes sønner ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Din tjenerinne har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.'
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket opp den døde, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde oppreist, og klaget til kongen om sitt hus og om sin åker. Da sa Gehasi: 'Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisja har oppreist.'
1Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde oppvekt, og sa: 'Stå opp og dra bort, du og ditt hus, og bo der hvor du kan bo. For Herren har kalt på hungersnøden, og den skal også komme over landet i sju år.'
2Kvinnen sto opp og gjorde etter Guds manns ord. Hun dro, hun og huset hennes, og bodde i filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk ut for å klage til kongen om sitt hus og om sin åker.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med et stykke brød til meg.'
15Profetdisiplene fra Jeriko som sto på avstand, så det og sa: "Elias ånd hviler på Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde pålagt henne.
4Naaman gikk og fortalte sin herre hva den unge jenta fra Israel hadde sagt.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, falt hun ned på sitt ansikt til jorden og hyllet ham og sa: 'Hjelp, konge!'