2 Samuelsbok 11:16
Joab som voktet byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at de tapreste kjempene var.
Joab som voktet byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at de tapreste kjempene var.
Mens Joab holdt øye med byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det sto tapre menn.
Mens Joab beleiret byen, plasserte han Uria på det stedet han visste det sto sterke krigere.
Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn.
Joab, som holdt vakt over byen, satte Uria på stedet hvor han visste at det var sterke krigere.
Da Joab bevoktet byen, satte han Uria på det stedet han visste det var sterke menn.
Og det skjedde, da Joab observerte byen, at han satte Uria på et sted hvor han visste at de modige mennene var.
Joab, som beleiret byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at sterke fiender var.
Mens Joab beleiret byen, satte han Uria der han visste at de sterke krigere var.
Når Joab observerte byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det var sterke krigere.
Da Joab nærmet seg byen, plasserte han Uriah et sted der han visste at modige soldater var til stede.
Når Joab observerte byen, plasserte han Uria på et sted hvor han visste at det var sterke krigere.
Så lenge Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at de barskeste krigerne fantes.
As Joab kept watch over the city, he positioned Uriah at a place where he knew the strongest defenders were.
Og det skede, der Joab tog vare paa Staden, da satte han Uria paa det Sted, hvor han vidste, at der vare stridbare Mænd.
And it came to pass, when Joab observed the city, that he assigned Uriah unto a place where he knew that valiant men were.
Da Joab angrep byen, satte han Uria der han visste at de modigste krigerne var.
So it happened, when Joab observed the city, that he assigned Uriah to a place where he knew there were valiant men.
And it came to pass, when Joab observed the city, that he assigned Uriah unto a place where he knew that valiant men were.
Da Joab holdt vakt over byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at tapre menn var.
Da Joab beleiret byen, satte han Uria på det stedet hvor han visste at det var sterke menn.
Da Joab holdt vakt ved byen, satte han Uria på det stedet han visste de tapreste mennene var.
Mens Joab voktet byen, plasserte han Uria der han visste de sterkeste krigerne var.
Now wha Ioab layed sege to the cite, he set Vrias in ye place, where he knewe yt the mightiest men of Armes were.
So when Ioab besieged the citie, he assigned Vriah vnto a place, where he knewe that strong men were.
So when Ioab besieged the citie, he assigned Urias vnto a place where he wist that strong men were.
And it came to pass, when Joab observed the city, that he assigned Uriah unto a place where he knew that valiant men [were].
It happened, when Joab kept watch on the city, that he assigned Uriah to the place where he knew that valiant men were.
And it cometh to pass in Joab's watching of the city, that he appointeth Uriah unto the place where he knew that valiant men `are';
And it came to pass, when Joab kept watch upon the city, that he assigned Uriah unto the place where he knew that valiant men were.
And it came to pass, when Joab kept watch upon the city, that he assigned Uriah unto the place where he knew that valiant men were.
So while Joab was watching the town, he put Uriah in the place where it was clear to him the best fighters were.
It happened, when Joab kept watch on the city, that he assigned Uriah to the place where he knew that valiant men were.
So as Joab kept watch on the city, he stationed Uriah at the place where he knew the best enemy soldiers were.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Og mennene fra byen drog ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt. Uria hetitten døde også.
18Joab sendte bud og fortalte David om alle krigshandlingene.
6David sendte bud til Joab og sa: 'Send Uria hetitten til meg.' Og Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det sto til med Joab og med folket og med krigen.
8David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut fra kongens hus, og det ble sendt en gave etter ham fra kongen.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
10De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
11Uria svarte David: 'Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret på marken. Skulle da jeg gå inn i mitt hus for å spise og drikke og ligge sammen med min kone? Så sant du lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette!'
12David sa til Uria: 'Bli her enda i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.' Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den følgende.
13David kalte ham til seg og han spiste og drakk foran ham, og David gjorde ham drukken. Ved kveldstid gikk Uria ut og la seg på leiet sammen med sin herres tjenere, men gikk ikke ned til sitt hus.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: 'Sett Uria i forreste rekke hvor kampen er hardest, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør.'
20kan hende kongen blir vred og sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren i Tebes, så han døde der? Hvorfor gikk dere så nær muren? Så skal du si: Også din tjener Uria hetitten er død.'
22Sendebudet gikk og kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for å si.
23Sendebudet sa til David: 'Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake like til portens inngang.
24Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde. Din tjener Uria hetitten er også død.'
25David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
26Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
1Det hendte ved årsskiftet, på den tid da kongene pleier å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De herjet Ammons barn og beleiret Rabba. David selv ble i Jerusalem.
41Uria, hetitten, Zabad, Ahlai’s sønn,
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av krigere.
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, Uria hetittens kone?'
10Joab så at kamplinjen var mot ham både foran og bak, så han valgte ut noen av de beste i Israel og stilte dem opp mot arameerne.
9Da Joab så at han stod overfor både front- og bakangrep, valgte han ut noen av de beste mennene i Israel og stilte opp mot arameerne.
15Den tid David hadde vært i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne og slått alle mannlige edomitter,
8Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
1Ved tiden for årets begynnelse, på den tiden kongene drar ut i krig, ledet Joab hæren og herjet landet til ammonittene. Han kom til Rabba og beleiret det, mens David ble værende i Jerusalem. Joab angrep Rabba og ødela byen.
23De hentet Uria fra Egypt og førte ham til kongen Jojakim, som drepte ham med sverdet og kastet hans lik på gravene til vanlige mennesker.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du slo ned Uria, hetitten, med sverdet og tok hans kone til din kvinne. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.
11Dette sier Herren: 'Jeg vil bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Rett foran dine øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen mann, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.'
26Joab dro ut fra David og sendte bud etter Abner, og de brakte ham tilbake fra brønnen ved Sira, uten at David visste det.
11En av Joabs unge menn ble stående ved Amasa og sa: 'Den som holder med Joab og den som er for David, la ham følge Joab!'
21Kongen Jojakim, alle hans mektige menn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen ønsket å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt.
39Uria, Hetitten. Det var i alt trettisju.
4Likevel insisterte kongens ord mot Joab. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
6David sa: «Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og hærfører.» Joab, Serujas sønn, var den første som gikk opp, og han ble høvding.
7David tok bolig i borgen, derfor kalte de den Davids by.
14Joab og folket som var med ham rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj, hans bror, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
26Joab kjempet mot Rabbah, ammonittenes by, og tok kongens by.
27Joab sendte bud til David og sa: 'Jeg har kjempet mot Rabbah, og jeg har tatt vannbyen.'
1Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
15Natan dro hjem. Herren slo gutten som Urias kone hadde født til David, og han ble alvorlig syk.
13Så gikk Joab og troppene som var med ham fram for å kjempe mot arameerne, og de flyktet foran ham.
15Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og slo ham i hjel.
15De kom til Abel Bet-Maaka og beleiret byen. De bygde en beleiringsrampe mot festningsvollen, og alt folket som fulgte Joab, gikk i gang med å slå ned muren.
16En klok kvinne ropte fra byen: 'Hør, hør! Si til Joab at han skal komme hit, så skal jeg tale med ham.'