2 Samuelsbok 11:25
David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne. Sverdet fortærer den ene som den andre. Gjør angrepet sterkere mot byen og riv den ned. Gå og oppmuntre ham.
Da sa David til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet eter nå den ene, nå den andre. Sett inn angrepet ditt hardere mot byen og riv den ned! Og styrk ham.
Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
David sa til budbringeren: «Si dette til Joab: 'La deg ikke bli opprørt over dette, for sverdet rammer både den ene og den andre. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham!»
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
Da sa David til budbringeren, Slik skal du si til Joab, La ikke denne saken opprøre deg; sverdet fortærer en så vel som en annen; styrk striden din mot byen og se til å vinne den; oppmuntre ham.
David sa til utsendingen: Si til Joab at han ikke skal ta denne saken tungt. Sverd fortærer både her og der. Fortsett å kjempe mot byen og ødelegg den! Gi ham mot.
David sa til budbæreren: 'Si til Joab: La ikke dette være vondt i dine øyne. For sverdet fortærer nå den ene, nå den andre. Dra sterkere inn mot byen og ødelegg den!' Oppmuntre ham!
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
Da sa David til budbæreren: 'Slik skal du tale til Joab: La ikke dette mislike deg, for sverdet sluker både den ene og den andre. Gjør kampene dine sterkere mot byen, overlegn den, og oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: "Dette skal du si til Joab: 'La deg ikke plage av dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør slaget mot byen sterkere og overvinn den.' Oppmuntre ham slik."
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: "La ikke dette forurolige deg, for sverdet fortærer den ene så vel som den andre. Styrk din kamp mot byen og ødelegg den." Oppmuntre ham!
David said to the messenger, 'Say this to Joab: Don’t let this thing upset you, for the sword devours one as well as another. Press your attack against the city and destroy it. Encourage him.'
Og David sagde til Budet: Saa skal du sige til Joab: Lad ikke den Gjerning synes ond for dine Øine, thi Sværdet fortærer paa den og den (Maade); hold fast ved med din Krig imod Staden og nedbryd den! og gjør ham frimodig.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
David sa til budbæreren: Si til Joab: La ikke dette mishage deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og ødelegg den! Oppmuntre jo ham!
Then David said to the messenger, Thus you shall say to Joab: Do not let this thing trouble you, for the sword devours one as well as another. Strengthen your attack against the city, and overthrow it. So encourage him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: 'La ikke dette uroe deg, for sverdet sluker den ene så vel som den andre; styrk kampen mot byen og ødelegg den.' Oppmuntre ham.»
David sa til sendebudet: 'Si til Joab: La ikke dette plage deg, for sverdet fortærer både den ene og den andre; forsterk angrepet mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.'
David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
Dauid sayde vnto the messaunger: Thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not yt vexe the, for the swerde consumeth now one now another. Go forth with the battayll against the cite, that thou mayest destroye it, and coforte the men.
Then Dauid said vnto the messenger, Thus shalt thou say vnto Ioab, Let not this thing trouble thee: for the sworde deuoureth one as well as another: make thy battell more strong against the citie & destroy it, & encourage thou him.
And Dauid saide vnto the messenger, thus shalt thou saye vnto Ioab: Let not that thing trouble thee, for ye sword deuoureth one as well as another: Make thy battayle more strong against the citie to ouerthrowe it, & encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another: make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the messenger, Thus shall you tell Joab, Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another; make your battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage you him.
And David saith unto the messenger, `Thus dost thou say unto Joab, Let not this thing be evil in thine eyes; for thus and thus doth the sword devour; strengthen thy warfare against the city, and throw it down -- and strengthen thou him.'
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said unto the messenger, Thus shalt thou say unto Joab, Let not this thing displease thee, for the sword devoureth one as well as another; make thy battle more strong against the city, and overthrow it: and encourage thou him.
Then David said to the man, Go and say to Joab, Do not let this be a grief to you; for one man may come to his death by the sword like another: put up an even stronger fight against the town, and take it: and do you put heart into him.
Then David said to the messenger, "Thus you shall tell Joab, 'Don't let this thing displease you, for the sword devours one as well as another. Make your battle stronger against the city, and overthrow it.' Encourage him."
David said to the messenger,“Tell Joab,‘Don’t let this thing upset you. There is no way to anticipate whom the sword will cut down. Press the battle against the city and conquer it.’ Encourage him with these words.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6David sendte bud til Joab og sa: 'Send Uria hetitten til meg.' Og Joab sendte Uria til David.
7Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det sto til med Joab og med folket og med krigen.
8David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut fra kongens hus, og det ble sendt en gave etter ham fra kongen.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
10De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
11Uria svarte David: 'Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret på marken. Skulle da jeg gå inn i mitt hus for å spise og drikke og ligge sammen med min kone? Så sant du lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette!'
12David sa til Uria: 'Bli her enda i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.' Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den følgende.
13David kalte ham til seg og han spiste og drakk foran ham, og David gjorde ham drukken. Ved kveldstid gikk Uria ut og la seg på leiet sammen med sin herres tjenere, men gikk ikke ned til sitt hus.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: 'Sett Uria i forreste rekke hvor kampen er hardest, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør.'
16Joab som voktet byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at de tapreste kjempene var.
17Og mennene fra byen drog ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt. Uria hetitten døde også.
18Joab sendte bud og fortalte David om alle krigshandlingene.
19Han befalte sendebudet og sa: 'Når du har fortalt kongen alt om krigshandlingene,
20kan hende kongen blir vred og sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?
21Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren i Tebes, så han døde der? Hvorfor gikk dere så nær muren? Så skal du si: Også din tjener Uria hetitten er død.'
22Sendebudet gikk og kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for å si.
23Sendebudet sa til David: 'Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake like til portens inngang.
24Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde. Din tjener Uria hetitten er også død.'
26Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
27Da sorgen var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du slo ned Uria, hetitten, med sverdet og tok hans kone til din kvinne. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.
11Dette sier Herren: 'Jeg vil bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Rett foran dine øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen mann, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.'
11En av Joabs unge menn ble stående ved Amasa og sa: 'Den som holder med Joab og den som er for David, la ham følge Joab!'
15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.
6David var i stor nød, for folket talte om å steine ham. Sjelene til hele folket var bitre, hver for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
31Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av krigere.
15Den tid David hadde vært i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne og slått alle mannlige edomitter,
3Men Joab svarte: «Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger! Er ikke alle disse, konge, mine herre, dine tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skulle det bli til skyld for Israel?»
4Likevel insisterte kongens ord mot Joab. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.
12Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
13David sa til sine menn: 'Bind hvert sitt sverd!' Og de gjorde det. David bandt også sitt sverd, og omtrent fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble tilbake ved utstyret.
10Og David sa: "Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han faller i krigen og går til grunne.
1Det hendte ved årsskiftet, på den tid da kongene pleier å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De herjet Ammons barn og beleiret Rabba. David selv ble i Jerusalem.
14David sa til alle sine tjenere i Jerusalem: 'Skynd dere, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere å dra, ellers kommer han raskt og tar oss igjen og bringer ondskap over oss, og han vil ødelegge byen med sverd.'
5«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem og utøste krigsblod i fredstid. Han farvet sitt belte om livet og sine sandaler på føttene med dette krigsblodet.
6Gjør etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned til dødsriket i fred.
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
13Vær sterk, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer! Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
3Joab svarte kongen: 'Måtte Herren din Gud gjøre folket hundre ganger så stort som de nå er, og måtte min herre kongen selv få se det! Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?'
21Saken er at en mann fra Efraims fjelland, som heter Sjeba, sønn av Bikri, har løftet hånden mot kong David. Bare overgi ham, så vil jeg trekke meg tilbake fra byen.' Kvinnen sa til Joab: 'Hans hode skal kastes over muren til deg.'
8Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
15Natan dro hjem. Herren slo gutten som Urias kone hadde født til David, og han ble alvorlig syk.
11David lot verken mann eller kvinne bli ført til Gat i live, for han fryktet at de kunne avsløre ham og si: 'Sånn har David gjort.' Dette var hans skikk så lenge han bodde i filisternes land.
5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, Uria hetittens kone?'
27Joab sendte bud til David og sa: 'Jeg har kjempet mot Rabbah, og jeg har tatt vannbyen.'
28Samle nå resten av folket og sett opp leir mot byen og ta den, for ellers vil jeg ta byen, og den vil bli oppkalt etter meg.'