2 Samuelsbok 21:14
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen hadde befalt, og etter dette lot Gud seg blidgjøre med landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen hadde befalt, og etter dette lot Gud seg blidgjøre med landet.
Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De gravla Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin, i Sela, i graven til Kish, hans far. De gjorde alt kongen hadde befalt, og Gud hørte bønnene fra landet etter dette.
De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
De begravde knoklene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land, i Zelah, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen befalte. Etter dette ble Gud bønhørt for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land i Zela, i Kis, hans fars, grav. De utførte alt kongen hadde befalt, og deretter bønnhørte Gud landet.
De gravla Sauls og Jonatans knokler i Benjamin-landet, i Sela, i Kisj, hans fars grav, og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette viste Gud nåde til landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
Sauls og Jonathans ben ble begravet i Benjamins land, i Zelah, i Kisch, farens grav; og de fulgte alt som kongen hadde befalt. Deretter ble det bedt til Gud for landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land i Sela, i Kisj, deres far, sin grav. De gjorde alt som kongen hadde befalt, og Gud ble bønnfalt til landet etter dette.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela, in the tomb of Saul's father Kish. They did everything the king commanded. After that, God responded to the prayers for the land.
Og de begrove Sauls Been og hans Søns Jonathans i Benjamins Land i Zela udi Kis, hans Faders, Grav, og de gjorde alt det, som Kongen havde befalet; saa bønhørte Gud derefter Landet.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
Benene til Saul og Jonatan, hans sønn, begravde de i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zelah, in the tomb of Kish his father; and they carried out all that the king commanded. And after that, God was entreated for the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
De begravde Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, i Benjamin, i landet, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette ble Gud formildet for landet.
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i gravstedet til hans far Kish. Alt ble gjort som kongen befalte, og Gud lot seg blidgjøre for landet etterpå.
De gravla benene til Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin i Sela, i graven til Kisj, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
De la dem sammen med benene av Saul og hans sønn Jonatan i graven til hans far Kish i Sela i Benjamins land; de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud deres bønner for landet.
And the bones of Saul and of his sonne Ionathas buried they in ye londe of Ben Iamin, besyde ye graue of his father Cis. So after this was God at one with the londe.
And the bones of Saul and of Ionathan his sonne buried they in the coutrey of Beniamin in Zelah, in the graue of Kish his father: and when they had perfourmed all that the King had commaunded, God was then appeased with the land.
And the bones of Saul & Ionathan his sonne buryed they in the countrey of Beniamin, in Zela, in the sepulchre of Cis his father: And when they had perfourmed al that the king commaunded, God was then at one with the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
and bury the bones of Saul and of Jonathan his son in the land of Benjamin, in Zelah, in the burying-place of Kish his father, and do all that the king commanded, and God is entreated for the land afterwards.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they put them with the bones of Saul and his son Jonathan in the resting-place of Kish, his father, in Zela in the country of Benjamin; they did all the king had given them orders to do. And after that, God gave ear to their prayers for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela in the grave of his father Kish. After they had done everything that the king had commanded, God responded to their prayers for the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Så gikk David og hentet Sauls ben og hans sønn Jonatans ben fra borgermesteren i Jabesj i Gilead. De hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filistrene hadde hengt dem opp den dagen de slo Saul på Gilboa.
13Han brakte Sauls og Jonatans ben opp derfra, og samlet også benene etter de som var hengt opp.
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de sterke menn seg, tok Sauls lik og hans sønners lik og brakte dem til Jabesj, og de begravde deres ben under eiketreet i Jabesj og fastet i syv dager.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle våpenføre menn opp, gikk hele natten og tok Sauls og hans sønners lik fra muren i Bet-Sjan. De vendte tilbake til Jabesj og brente dem der.
13Deretter tok de deres bein og gravla dem under en tamarisk i Jabesj, og de fastet i syv dager.
4Da kom Judas menn og salvet David til konge over Judas hus. De fortalte David at mennene fra Jabesj-Gilead hadde begravet Saul.
5David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Må dere være velsignet av Herren for den barmhjertighet dere viste deres herre Saul ved å begrave ham.'
6Nå må Herren vise dere kjærlighet og trofasthet. Også jeg vil vise godhet mot dere, siden dere har gjort dette.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
16Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var med dem, bodde i Geba i Benjamins land, mens filistrene lå i leir ved Mikmas.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisteren, som hadde gått opp med dem til leiren rundt dem, forente seg også med israelittene som var med Saul og Jonatan.
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
31Etter at han hadde gravlagt ham, sa han til sine sønner: 'Når jeg dør, gravlegg meg i samme grav som gudsmannen og legg mine ben ved siden av hans.
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hvor hans hjem var. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
4Filistrene samlet seg og kom og slo leir i Shunem, mens Saul samlet hele Israel og slo leir i Gilboa.
22Og på stridens dag var det verken sverd eller spyd å finne i hendene på alle de folk som var med Saul og Jonatan. Men for Saul og Jonatan, hans sønn, fantes det.
22Fra de drepte og mektiges blod vendte Jonatans bue aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
25Hvordan er de veldige falt midt i slaget! Jonatan ligger drept på dine høyder.
7Da Israels menn som var på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom da og bosatte seg i dem.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
9De hogget hodet av ham, tok hans våpen og sendte dem rundt om i filisterland for å bringe bud til deres avgudshus og folket.
16De begravde ham i Davidsbyen sammen med kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel og overfor Gud og hans hus.
45Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke.
46Saul sluttet å forfølge filisterne, og filisterne vendte tilbake til sitt eget sted.
7Da alle Israels menn som var i dalen så at de hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de sine byer og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg i dem.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
15Det var igjen krig mellom filistrene og Israel, og David dro ned med sine tjenere og kjempet mot filistrene. David ble trett.
2Så kalte kongen på gibeonittene og talte til dem. Gibeonittene var ikke av Israels barn, men av levningene av amorittene. Israels barn hadde sverget til dem, men Saul søkte å slå dem ned i sin iver for Israels og Judas skyld.
3David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere kan velsigne Herrens arv?»
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»
41Saul sa til Herren, Israels Gud: «Gi oss et rettferdig svar.» Jonatan og Saul ble pågrepet, og folket slapp fri.
1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
13Så klatret Jonatan opp på hender og føtter, og hans våpenbærer fulgte etter ham. De falt foran Jonatan, og hans våpenbærer fulgte og drepte dem etter ham.
8De kom med Ishboshets hode til David i Hebron og sa til kongen: 'Se, her er hodet til Ishboshet, sønn av Saul, din fiende, som søkte ditt liv. I dag har Herren gitt Herren min, kongen, hevn over Saul og hans etterkommere.'
12Så David befalte sine menn, og de drepte dem. De kuttet av deres hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men Ishboshets hode tok de og begravet i Abners grav i Hebron.
1David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?"
7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Kongen tok de to sønnene til Rispa, datter av Aja, som hun hadde født Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel, sønn av Barzillai fra Mehola.
41Da gutten gikk, stod David opp fra sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
2Saul valgte seg ut tre tusen mann fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og fjellområdet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamins land. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt eget telt.
6Saul hørte på Jonatans røst og sverget: Så sant Herren lever, David skal ikke dø.
7Jonatan kalte David, og han fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som tidligere.
18De to sluttet en pakt framfor Herren. David ble i skogen, og Jonathan dro hjem.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen hevet sin røst og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.