2 Samuelsbok 9:1
David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?"
David spurte: "Er det fortsatt noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet mot på grunn av Jonathan?"
David sa: Er det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: Finnes det ennå noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
David sa: 'Er det fortsatt noen igjen fra Sauls hus, så jeg kan vise ham Guds barmhjertighet for Jonatans skyld?'
David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: Finnes det ikke lenger noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonathans skyld?
David spurte: Finnes det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan vise barmhjertighet for Jonatans skyld?
David sa: "Er det enda noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for, av hensyn til Jonatan?"
David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
David sa: Er det ennå noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise velvilje for Jonatans skyld?
David sa: «Er det fremdeles noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise miskunnhet for Jonatans skyld?»
David asked, "Is there anyone still left from the house of Saul to whom I can show kindness for Jonathan's sake?"
Og David sagde: Mon der er endnu Nogen, som er overbleven af Sauls Huus, saa vil jeg gjøre Miskundhed imod ham for Jonathans Skyld?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
And David said, Is there still anyone left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Og David sa: Er det noen igjen av Sauls slekt, som jeg kan vise godhet mot for Jonatans skyld?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
And Dauid sayde: Remayneth there yet eny man of Sauls house, that I maye do mercy vpon him for Ionathas sake?
And Dauid sayde, Is there yet any man left of the house of Saul, that I may shew him mercie for Ionathans sake?
And Dauid sayde: Is there yet any man left of ye house of Saul? For I wil shewe him mercie for Ionathans sake.
¶ And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may shew him kindness for Jonathan's sake?
David said, Is there yet any who is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David saith, `Is there yet any left to the house of Saul, and I do with him kindness because of Jonathan?'
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there yet any that is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?
And David said, Is there still anyone of Saul's family living, so that I may be a friend to him, because of Jonathan?
David said, "Is there yet any who is left of the house of Saul, that I may show him kindness for Jonathan's sake?"
David Finds Mephibosheth Then David asked,“Is anyone still left from the family of Saul, so that I may extend kindness to him for the sake of Jonathan?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Sauls hus hadde en tjener ved navn Siba. De tilkalte ham til David, og kongen sa til ham: "Er du Siba?" Han svarte: "Ja, din tjener."
3Kongen spurte: "Er det ingen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet mot?" Siba svarte kongen: "Det er fortsatt en sønn av Jonathan som er lam i føttene."
4Kongen spurte: "Hvor er han?" Siba svarte: "Han er i huset til Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar."
6Da Mefibosjet, Jonathans sønn, Sauls sønnesønn, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet og æret ham. David sa: "Mefibosjet!" Han svarte: "Her er din tjener."
7David sa til ham: "Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet på grunn av din far Jonathan. Jeg vil gi deg tilbake all eiendom som tilhørte din far Saul, og du skal alltid spise ved mitt bord."
8Han bøyde seg og sa: "Hva er din tjener at du bryr deg om en død hund som meg?"
9Kongen kalte på Siba, tjeneren til Saul, og sa til ham: "Alt som tilhørte Saul og hele hans hus, har jeg gitt til din herres sønn."
7Men kongen sparte Mefibosjet, Jonatans sønn, Sauls sønn, på grunn av edden foran Herren mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
13måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.
14Hvis jeg fortsatt lever, vis da HERRENS barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør.
15Og vis ikke trofastheten fra mitt hus, ikke engang når HERREN har utryddet alle Davids fiender fra jordens overflate.
16Så sluttet Jonathan en pakt med Davids hus, og sa: Måtte HERREN ta hevn over Davids fiender.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
5David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Må dere være velsignet av Herren for den barmhjertighet dere viste deres herre Saul ved å begrave ham.'
6Nå må Herren vise dere kjærlighet og trofasthet. Også jeg vil vise godhet mot dere, siden dere har gjort dette.
4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
2David sa: 'Jeg vil vise lojalitet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste lojalitet mot meg.' Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Da Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham,
2Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
1Saul snakket med sin sønn Jonatan og med alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2Jonatan advarte David og sa: Saul, min far, søker å drepe deg. Så vær på vakt i morgen tidlig, og gjem deg på et hemmelig sted.
3Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er i Jerusalem, for han sier: I dag vil Israel gi meg min fars kongerike tilbake.'
4Da sa kongen til Siba: 'Se, alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt.' Siba svarte: 'Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!'
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
5David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?»
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
8Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?
11Siba sa til kongen: "Din tjener vil gjøre alt som min herre kongen befaler sin tjener." Så Mefibosjet spiste ved Davids bord som en av kongens sønner.
7Jonatan kalte David, og han fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som tidligere.
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
3David sverget igjen og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: La ikke Jonathan vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant HERREN lever og så sant du lever, er det bare et steg mellom meg og døden.
4Jonathan sa til David: Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?
1Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
39For så sant Herren, Israels Frelser, lever, selv om det er min sønn Jonatan, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
7Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise kjærlighet, la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik kom de til meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
8Dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge bakhold for meg, slik som det skjer i dag.'
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.
28Jonathan svarte Saul: David ba meg inntrengende om tillatelse til å gå til Betlehem.
21Nå vet jeg at du helt sikkert skal bli konge, og Israels kongedømme skal etableres i din hånd.
22Så sendte Saul bud til Isai og sa: "La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne."
1Etter Sauls død vendte David tilbake fra slaget mot amalekittene. David ble værende i Siklag i to dager.
21Saul sa: 'Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medfølelse med meg.
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
28Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som Guds engel, så gjør det som er godt i dine øyne.'
14Ahimelek svarte kongen: 'Hvem blant alle dine tjenere er så tro som David? Han er kongens svigersønn, leder for din livvakt og respektert i ditt hus.'
9Men David sa til Abisai: "Gjør ham ikke noe ondt! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uskyldig?"
10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.