2 Samuelsbok 24:23
Alt dette gir Arauna kongen til kongen. Arauna sa til kongen: 'Herren din Gud vil ha velbehag i deg.'
Alt dette gir Arauna kongen til kongen. Arauna sa til kongen: 'Herren din Gud vil ha velbehag i deg.'
Alt dette gav Arauna, som en konge, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren din Gud ta imot deg.
Alt dette gav Arauna, kongen, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Herren din Gud må ta imot deg!
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Må Herren, din Gud, ta imot deg.
Alt dette gir Arauna til kongen.' Arauna sa også til kongen: 'Måtte Herren din Gud ta imot deg med velvilje.'
Alt dette, å konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud gi deg velvilje.»
Alt dette ga Araunah til kongen som en konge. Og Araunah sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
Kong Arauna ga kongen alt dette og sa: Måtte Herren din Gud ha velbehag i deg!
Alt dette gir Aravna, kongen, til kongen. Og han sa: 'Måtte Herren din Gud være fornøyd med deg.'
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette gav Araunah kongen, som en kongegave. Og han sa: «Må Herren din Gud ta imot deg.»
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen.' Og Arauna sa til kongen: 'Måtte Herren din Gud se på deg med velvilje.'
Everything, O king, Araunah gives to the king." Araunah also said to the king, "May the Lord your God accept you."
Den Konge Aravna gav Kongen alt det; og Aravna sagde til Kongen: Herren din Gud have Behagelighed til dig!
All these things did Araunah, as a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
Alt dette, som en konge, ga Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: «Måtte Herren din Gud akseptere deg.»
All these things Araunah, as a king, gave to the king. And Araunah said to the king, May the LORD your God accept you.
All these things did Araunah, as a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud akseptere deg.
Alt dette gir Arauna, "som en konge til en konge," og han sa til kongen: "Måtte Herren din Gud akseptere deg."
Alt dette, konge, gir Arauna til kongen. Og Arauna sa til kongen: Måtte Herren din Gud ta imot deg.
Alt dette gir min herre kongens tjener til kongen. Og Arauna sa: Måtte Herren din Gud bli tilfreds med ditt offer!
All this gaue Arafna vnto the kynge. And Arafna sayde vnto ye kynge: The LORDE thy God make the accepted vnto him.
(All these things did Araunah as a King giue vnto the King: and Araunah saide vnto the King, The Lord thy God be fauourable vnto thee)
All these thinges did Areuna as a king geue vnto the king, & said moreouer vnto the king: The Lorde thy God accept thee.
All these [things] did Araunah, [as] a king, give unto the king. And Araunah said unto the king, The LORD thy God accept thee.
all this, king, does Araunah give to the king. Araunah said to the king, Yahweh your God accept you.
the whole hath Araunah given, `as' a king to a king; and Araunah saith unto the king, `Jehovah thy God doth accept thee.'
all this, O king, doth Araunah give unto the king. And Araunah said unto the king, Jehovah thy God accept thee.
all this, O king, doth Araunah give unto the king. And Araunah said unto the king, Jehovah thy God accept thee.
All this does the servant of my lord the king give to the king. And Araunah said, May the Lord your God be pleased with your offering!
all this, king, does Araunah give to the king." Araunah said to the king, "May Yahweh your God accept you."
I, the servant of my lord the king, give it all to the king!” Araunah also told the king,“May the LORD your God show you favor!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren ved jevusen Araunas treskeplass.'
19David gikk opp som Gad hadde pålagt ham, slik Herren hadde befalt.
20Da så Arauna opp og fikk se kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg til jorden foran kongen.
21Arauna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.'
22Arauna sa til David: 'Min herre kongen kan ta det han synes er best og ofre til Herren. Se, her er oksene til brennofferet, treskeutstyret og åket til veden.'
21Da David kom til Ornan, så Ornan det og gikk ut fra treskeplassen, kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: «Gi meg plassen til treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Du skal gi meg den for full pris, så pesten kan holdes borte fra folket.»
23Ornan sa til David: «Ta den, og la min herre kongen gjøre det som godt er i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennofferet, tresketredene til ved, og hveten til offeret. Jeg gir alt sammen.»
24Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke gi Herren det som tilhører deg, eller gi et brennoffer som ikke koster meg noe.»
25Så David betalte Ornan seks hundre sekel gull for stedet.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
24Men kongen svarte Arauna: 'Nei, jeg vil kjøpe det av deg for en pris og ikke ofre brennoffer til Herren min Gud som jeg har fått for ingenting.' Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
25På dette stedet bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren hørte bønn for landet, og plagen på Israel stanset.
28På den tid, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornas treskeplass, ofret han der.
1Da sa David: 'Dette er Guds hus, dette er alteret for brennofferet til Israel.'
20David sa til hele forsamlingen: «Pris nå Herren deres Gud.» Og hele forsamlingen priste Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og sette opp et alter for Herren på jebusitten Ornas treskeplass.
19David gikk opp etter den befaling som Gad hadde talt i Herrens navn.
19Gud, offeret som behager deg, er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og knust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'
11Kong David helliget også disse til Herren, sammen med sølvet og gullet som han hadde helliget fra alle de folkeslag han hadde underlagt seg.
22Og denne steinen, som jeg har satt opp som et minnestein, skal være et Guds hus, og av alt du gir meg, vil jeg gi deg tiendedel.»
35David tok imot fra hennes hånd det hun hadde med seg, og han sa til henne: 'Gå hjem med fred. Se, jeg har hørt dine ord og respekterer deg.'
28Da Ahimaas ropte til kongen: 'Alt står vel til!' Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.'
4Kongen og hele folket frembar også slaktoffer for Herrens ansikt.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:
2Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.
9Folket gledet seg over sine frivillige gaver, for de gav av et helhjertet hjerte til Herren. Også kong David gledet seg storlig.
10David lovpriste Herren for hele forsamlingen, og sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far fra evighet til evighet.
26Mannen bøyde seg og tilbad Herren.
16Herre, vår Gud, alt dette rike mangfoldet vi har forberedt for å bygge deg et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt er ditt.
17Jeg vet, min Gud, at du gransker hjertet, og at det behager deg oppriktighet. I mitt hjertes oppriktighet har jeg gitt alle disse ting, og nå med glede har jeg sett ditt folk som er her, villig gi til deg.
62Kongen og hele Israel med ham ofret da ofre for Herrens åsyn.
47Kongen har også sagt dette: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en som sitter på min trone, mens mine øyne ser.'
48Alle Adonjas gjester ble forskrekket, reiste seg og gikk hver til sitt.
14Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
15Han sa: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som med egen hånd har oppfylt det han lovet min far David.»
25For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du vil bygge et hus for ham. Derfor har din tjener våget å be for ditt åsyn.
26Nå, Herre, du er Gud, og du har lovet din tjener denne gode ting.
29Da offeret var fullført, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de tilbad.
31Kongen sa: 'Kall til meg Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.' Da de kom inn for ham,
26Men hvis han sier at han ikke ligger over meg. La ham gjøre med meg hva han synes er godt.'
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
23Nå, Herre, la det ordet som du har talt om din tjener og hans hus være sant for evig, og gjør som du har sagt.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds, navn.
12'Gå og si til David: 'Så sier Herren: Jeg gir deg tre valg. Velg en av dem, så skal jeg gjøre det mot deg.'
27La denne velsignelsen, som din tjenestekvinne har brakt til min herre, bli gitt til menn som følger min herre.
2Da reiste kong David seg og sa: 'Hør meg, brødre og folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktsark, et fotfeste for vår Guds føtter, og jeg forberedte meg til å bygge det.
8Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'