Esters bok 4:14
For om du forblir taus i denne tid, vil redning og befrielse for jødene komme fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått kongelig verdighet?»
For om du forblir taus i denne tid, vil redning og befrielse for jødene komme fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har fått kongelig verdighet?»
For hvis du tier helt stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne; og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongelig verdighet?
For hvis du tier nå, vil lettelse og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om det ikke nettopp er for en tid som denne at du har nådd fram til dronningverdigheten?
For om du tier nå, vil lettelse og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke var for en tid som denne at du fikk dronningverdigheten?
For hvis du tier stille nå, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet, kanskje er det nettopp for en tid som denne at du har kommet til dronningens trone?
For hvis du helt og holdent tier i denne tid, skal frelse og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal gå til grunne. Og hvem vet om ikke du er kommet til kongedømmet for en tid som denne?"
For hvis du holder deg helt stille på denne tiden, vil redning og frelse komme til jødene fra et annet sted; men du og ditt fars hus vil bli ødelagt; og hvem vet om ikke du har kommet til kongedømmet for en slik tid som denne?
For om du holder deg taus på denne tiden, vil frihet og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og ditt fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke akkurat for en tid som denne har kommet til kongedømmet?
For hvis du holder deg taus i denne krisetiden, vil lindring og redning for jødene komme fra et annet sted, men du og dine fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd denne kongelige posisjon.
For hvis du helt og holdent tier stille i denne tid, vil redning og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og dine fars hus skal bli ødelagt. Og hvem vet om ikke du har oppnådd kongedømmet for en tid som denne?
For om du nå forblir helt taus, vil det komme en opphøyelse og frelse for jødene et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om ikke du har kommet til kongeriket nettopp for en slik tid som denne?
For hvis du helt og holdent tier stille i denne tid, vil redning og utfrielse komme for jødene fra et annet sted, men du og dine fars hus skal bli ødelagt. Og hvem vet om ikke du har oppnådd kongedømmet for en tid som denne?
For hvis du er tyst og ikke sier noe i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har nådd kongedømmet?»
If you keep silent at this time, relief and deliverance for the Jews will arise from another place, but you and your father’s family will perish. And who knows? Perhaps you have come to your royal position for such a time as this.
Thi dersom du aldeles tier paa denne Tid, da skal en Vederqvægelse og Redning beskikkes for Jøderne fra et andet Sted, men du og din Faders Huus, I skulle omkomme; og hvo veed, om du (ikke) for (saadan) Tids Skyld, som denne er, er kommen til Riget?
For if thou altogether holdt thy peace at this time, then shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be dtroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for such a time as this?
For hvis du tier stille i denne tid, vil redning og befrielse komme fra en annen plass for jødene; men du og din fars hus vil gå under. Og hvem vet, kanskje har du kommet til kongedømmet for en tid som denne?
For if you remain silent at this time, relief and deliverance will arise for the Jews from another place, but you and your father's house will perish. And who knows whether you have come to the kingdom for such a time as this?"
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be destroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for such a time as this?
For hvis du holder helt stille i denne tiden, vil redning og befrielse komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har kommet til kongedømmet?
For om du tier stille i denne tid, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du er kommet til kongedømmet?»
For om du tier stille i denne tid, vil frihet og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om du ikke er kommet til kongedømmet for en tid som denne?
Hvis du tier stille i denne tiden, vil hjelp og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har kommet til kongeriket?
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be destroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for such a time as this?
for yf thou holdest thy peace at this tyme, then shal the Iewes haue helpe and delyueraunce out of another place, & thou & thy fathers house shalbe destroyed. And who knoweth whether thou art come to the kyngdome, for this tymes sake?
For if thou holdest thy peace at this time, comfort and deliuerance shall appeare to the Iewes out of another place, but thou and thy fathers house shall perish: and who knoweth whether thou art come to the kingdome for such a time?
For if thou holdest thy peace at this time, then shall the Iewes haue helpe and deliueraunce out of an other place, and thou and thy fathers house shalbe destroyed: And who knoweth whether thou art come to the kingdome for this causes sake?
For if thou altogether holdest thy peace at this time, [then] shall there enlargement and deliverance arise to the Jews from another place; but thou and thy father's house shall be destroyed: and who knoweth whether thou art come to the kingdom for [such] a time as this?
For if you altogether hold your peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but you and your father's house will perish: and who knows whether you haven't come to the kingdom for such a time as this?
but if thou keep entirely silent at this time, respite and deliverance remaineth to the Jews from another place, and thou and the house of thy fathers are destroyed; and who knoweth whether for a time like this thou hast come to the kingdom?'
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but thou and thy father's house will perish: and who knoweth whether thou art not come to the kingdom for such a time as this?
For if thou altogether holdest thy peace at this time, then will relief and deliverance arise to the Jews from another place, but thou and thy father's house will perish: and who knoweth whether thou art not come to the kingdom for such a time as this?
If at this time you say nothing, then help and salvation will come to the Jews from some other place, but you and your father's family will come to destruction: and who is to say that you have not come to the kingdom even for such a time as this?
For if you remain silent now, then relief and deliverance will come to the Jews from another place, but you and your father's house will perish. Who knows if you haven't come to the kingdom for such a time as this?"
If you keep quiet at this time, liberation and protection for the Jews will appear from another source, while you and your father’s household perish. It may very well be that you have achieved royal status for such a time as this!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om pengesummen Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å få jødene utryddet.
8Han ga ham også en kopi av dekretet som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, og ba ham vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn for kongen og trygle ham om nåde for folket sitt.
9Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Da ba Ester Hatak gå tilbake til Mordekai med denne beskjeden:
11Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
12De fikk Esters ord fram til Mordekai.
13Mordekai ba dem svare Ester: «Ikke tro at du alene blant alle jødene vil slippe unna fordi du er i kongens slott.
15Da ga Ester dem dette svaret til Mordekai:
16Gå og samle alle jødene som finnes i Susa, og hold faste for meg. Ikke spis og drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine piker vil også faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg da skal omkomme, så får jeg omkomme.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
6For hvordan kan jeg se på denne ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se på mine slektningers ødeleggelse?
7Kongen Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og han er hengt på treet fordi han forsøkte å legge hånd på jødene.»
3Dronning Ester svarte: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis kongen finner det godt, la meg få beholde livet, det er min bønn. Og la mitt folk få leve, det er mitt ønske.»
4«For vi har blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å utryddes, drepes og tilintetgjøres. Hadde vi bare blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet. Men fienden kan ikke oppveie kongens skade.»
5Kongen Ahasverus spurte dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har våget å gjøre dette?»
6Ester svarte: «Den onde fienden er Haman, denne onde mannen.» Da ble Haman grepet av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin vrede og forlot vinfesten, gikk ut i slottsparken. Men Haman ble stående for å be om sitt liv fra dronning Ester, for han forsto at kongen hadde bestemt seg for hans ulykke.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken for å gå inn i vinfestens hus, lå Haman på sofaen der Ester satt. Kongen sa: «Vil han endog voldta dronningen i mitt eget hus?» Da dekket de over Hamans ansikt.
3Kongen sa til henne: 'Hva er det, dronning Ester? Hva er ditt ønske? Selv om det er halvparten av kongeriket, skal det gis til deg.'
4Ester svarte: 'Hvis det synes kongen godt, la kongen og Haman komme i dag til festen jeg har forberedt for ham.'
1På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
10Ester røpet ikke sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde befalt henne å ikke røpe det.
11Hver dag vandret Mordekai foran forgården til kvinnenes hus for å få vite hvordan Ester hadde det og hvordan de behandlet henne.
19Da jomfruene for annen gang ble samlet, satt Mordekai i kongens port.
20Ester hadde ennå ikke røpt sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde befalt henne. For Ester hørte fortsatt på Mordekai som da hun ble oppfostret av ham.
21I de dager da Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker som voktet inngangen, sinte og søkte å legge hånd på kong Ahasverus.
22Men saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det til kongen i Mordekais navn.
3Mordekai, jøden, var andre i rang etter kong Ahasverus. Han var stor blant jødene og ble anerkjent av flertallet av sine brødre. Han arbeidet til sitt folks beste og talte fred for hele sin slekt.
4Esters tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne om det, og dronningen ble dypt rystet. Hun sendte klær for å kle på Mordekai og ta bort sekkestriet hans, men han ville ikke ta imot dem.
5Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens hoffmenn som stod til hennes tjeneste, og befalte ham å gå ut til Mordekai for å finne ut hva dette dreide seg om og hvorfor.
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å bringe Haman til festen som Ester hadde forberedt.
16For kongen vil høre og befri sin tjenerinne fra den mannens hånd som prøver å utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.'
1Det skjedde på den tredje dagen at Ester, kledd i kongelige klær, sto i den indre forgården til kongens hus, rett foran kongens hus, mens kongen satt på sin kongelige trone i det kongelige hus, vendt mot inngangen til huset.
25Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
28Så disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og disse dagene med purim skulle ikke oppheves blant jødene, og deres minne skulle ikke bli glemt blant deres etterkommere.
29Så dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med full autoritet for å bekrefte dette andre brevet om purim.
3Kongens tjenere som var i kongens port, spurte Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
13Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
12Kongen sa til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og tilintetgjort fem hundre mann og Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene i kongeriket? Hva er din bønn? Den skal bli gitt til deg. Hva er din videre anmodning? Den skal bli oppfylt.»
13Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
4Stå opp, for dette er din plikt, og vi vil støtte deg. Vær sterk og sett i gang.
4For Mordekai var stor i kongens hus, og ryktet om ham spredte seg over alle provinsene, fordi mannen Mordekai ble stadig større.
31for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.
4Kongen spurte: 'Hvem er i forgården?' Hamans sto i den ytre forgården av kongens hus for å snakke til kongen om å henge Mordekai på treet han hadde forberedt for ham.
10Kongen sa til Haman: 'Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke la noe av det du har sagt utebli.'