Esters bok 9:25
Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Men da Ester kom fram for kongen, befalte han i brev at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og sønnene hans skulle henges på galgen.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i skrift at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode; og ham og sønnene hans hengte de på galgen.
Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
Men da det kom for kongens kunnskap, befalte han gjennom et skriftlig pålegg at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at både han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at hans onde plan, som han hadde tenkt ut mot jødene, skulle komme tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom foran kongen, befalte han med brev at hans onde plan, som han hadde lagt mot jødene, skulle bli snudd mot ham selv, og at han og sønnene hans skulle bli hengt på galgen.
Da Ester henvendte seg til kongen, befalte han ved brev at den onde planen Haman hadde lagt for Jødene skulle komme tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved brev at hans onde plan som han hadde planlagt mot jødene, skulle vende tilbake over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da Esther kom fram for kongen, befalte han med brev at den onde plan, han som hadde lagt den mot jødene, skulle vende seg mot ham selv, og at han og hans sønner skulle henges på galgene.
Men da Ester kom frem for kongen, befalte han ved brev at Hamans onde plan som han hadde utpønsket mot jødene skulle falle tilbake på ham selv, og at han og hans sønner skulle henges.
Men da saken ble lagt fram for kongen, befalte han ved en skriftlig ordre at den onde planen som Haman hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt på galgen.
But when the matter came before the king, he ordered by letter that the wicked scheme Haman had devised against the Jews should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
Og der hun var gaaen ind for Kongens Ansigt, havde han ladet sige ved Brevet, at hans de onde Anslag, som han havde tænkt mod Jøderne, skulde komme tilbage paa hans Hoved; og de havde hængt ham og hans Sønner paa Træet.
But when ther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
Men da Ester kom inn for kongen, ga han ordre i skriv at hans onde opplegg, som han hadde tenkt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
But when Esther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when Esther came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
men da [saken] kom for kongen, befalte han med brev at hans onde hensikt, som han hadde planlagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og at han og hans sønner skulle bli hengt i galgen.
Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved et skriv at det onde som han hadde pønsket mot jødene skulle komme over hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på treet.
Men da saken kom fram for kongen, befalte han i brev at hans onde plan, som han hadde planlagt mot jødene, skulle komme over hans eget hode, og at han og hans sønner skulle henges på galgen.
Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
and how Hester wente and spake to the kynge, that thorow letters his wicked deuyce (which he ymagyned agaynst the Iewes) might be turned vpon his awne heade, and how he and his sonnes were hanged on the tre.
And when she came before the King, he commanded by letters, Let this wicked deuise (which he imagined against the Iewes) turne vpon his owne head, and let them hang him and his sonnes on the tree.
But when Esther came before the king, he commaunded by letters that his wicked deuice which he imagined against the Iewes, should be turned vpon his owne head, and that he and his sonnes should be hanged on the tree.
But when [Esther] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
and in her coming in before the king, he said with the letter, `Let his evil device that he devised against the Jews turn back upon his own head,' and they have hanged him and his sons on the tree,
but when `the matter' came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
but when [the matter] came before the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return upon his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when the business was put before the king, he gave orders by letters that the evil design which he had made against the Jews was to be turned against himself; and that he and his sons were to be put to death by hanging.
but when this became known to the king, he commanded by letters that his wicked device, which he had devised against the Jews, should return on his own head, and that he and his sons should be hanged on the gallows.
But when the matter came to the king’s attention, the king gave written orders that Haman’s evil intentions that he had devised against the Jews should fall on his own head. He and his sons were hanged on the gallows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Kongen Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og han er hengt på treet fordi han forsøkte å legge hånd på jødene.»
10de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.
11Samme dag ble antallet av de drepte i borgen Susa rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og tilintetgjort fem hundre mann og Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene i kongeriket? Hva er din bønn? Den skal bli gitt til deg. Hva er din videre anmodning? Den skal bli oppfylt.»
13Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
14Kongen beordret at dette skulle gjøres, og loven ble utstedt i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.
23Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge jødene og hadde kastet pur, det vil si lodd, for å knuse og tilintetgjøre dem.
26Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
5Kongen Ahasverus spurte dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har våget å gjøre dette?»
6Ester svarte: «Den onde fienden er Haman, denne onde mannen.» Da ble Haman grepet av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin vrede og forlot vinfesten, gikk ut i slottsparken. Men Haman ble stående for å be om sitt liv fra dronning Ester, for han forsto at kongen hadde bestemt seg for hans ulykke.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken for å gå inn i vinfestens hus, lå Haman på sofaen der Ester satt. Kongen sa: «Vil han endog voldta dronningen i mitt eget hus?» Da dekket de over Hamans ansikt.
9Så sa Harbona, en av eunukkene som var til stede for kongen: «Se, gallgen som Haman reiste for Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham på den.»
10Så hengte de Haman på den galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
1På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av signetringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
4Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
22Men saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det til kongen i Mordekais navn.
23Og saken ble undersøkt og funnet sann, så de begge ble hengt på en galge. Dette ble skrevet opp i krønikeboken foran kongen.
1På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som ønsket dem ondt, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
13Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
14Da sa hans kone Seresj og alle hans venner til ham: 'La det lages en galge, femti alen høy, og om morgenen si til kongen at Mordekai skal henges på den. Deretter kan du dra lykkelig med kongen til festen.' Dette rådet behaget Haman, og han lot galgen reise.
4Kongen spurte: 'Hvem er i forgården?' Hamans sto i den ytre forgården av kongens hus for å snakke til kongen om å henge Mordekai på treet han hadde forberedt for ham.
5Kongens tjenere svarte: 'Haman står i forgården.' Og kongen sa: 'La ham komme inn.'
9Hvis det behager kongen, la det skrives en befaling om å tilintetgjøre dem, og jeg vil veie ti tusen talenter sølv inn i hendene til dem som utfører denne oppgaven, for å bringe det inn i kongens skattkammer.
10Kongen tok da sin signetring fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, til å gjøre med det som virker godt for dine øyne.
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden. Alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til guvernørene i hver provins og til fyrstene i hvert folk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signet.
13Brevet ble sendt med budbringere til alle kongens provinser for å utslette, drepe og tilintetgjøre alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og for å plyndre deres eiendom.
6Men det var lite i hans øyne å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene, Mordekais folk, over hele kongeriket Ahasverus.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus’ regjering, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman dag etter dag og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
29Så dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med full autoritet for å bekrefte dette andre brevet om purim.
4Ester svarte: 'Hvis det synes kongen godt, la kongen og Haman komme i dag til festen jeg har forberedt for ham.'
5Kongen sa: 'Skynd dere å hente Haman, slik at vi kan gjøre som Ester har sagt.' Så kom kongen og Haman til festen som Ester hadde tilberedt.
31for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.
32Esters befaling bekreftet disse ord om purim, og det ble skrevet i boken.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om pengesummen Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å få jødene utryddet.
8Han ga ham også en kopi av dekretet som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, og ba ham vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn for kongen og trygle ham om nåde for folket sitt.
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman gikk hjem bedrøvet, med dekket hode.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og opphøyde ham. Han satte ham over alle fyrstene som var med ham.
15Da ga Ester dem dette svaret til Mordekai:
10Kongen sa til Haman: 'Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke la noe av det du har sagt utebli.'
11I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å bringe Haman til festen som Ester hadde forberedt.
12De fikk Esters ord fram til Mordekai.
13Mordekai ba dem svare Ester: «Ikke tro at du alene blant alle jødene vil slippe unna fordi du er i kongens slott.