Esters bok 9:10
de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.
de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.
Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende. Men de la ikke hånd på byttet.
de drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men på byttet la de ikke hånd.
De drepte de ti sønnene til Haman, sønnen av Hammedatha, jødenes fiende; men de tok ikke noe av byttet.
Hamans ti sønner, sønner av Hammedata, Jødenes fiende, ble drept, men de rørte ikke byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, men de rørte ikke ved byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, jødenes fiende. Men de rørte ikke byttet.
drepte de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende; men de la ikke våld over byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, jødenes fiende. Men de rørte ikke byttet.
De ti sønnene til Haman, sønn av Hamedata, fienden av jødene, ble drept. Men de la ikke hånd på byttet.
the ten sons of Haman, the son of Hammedatha, the enemy of the Jews. But they did not lay their hands on the plunder.
ti Sønner af Haman, Hammedathas Søn, Jødernes Fjende, sloge de ihjel; men de lagde ikke deres Haand paa Rovet.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
De ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de la ikke hånd på byttet.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, they killed; but on the spoil they did not lay their hands.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
de ti sønnene av Haman, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de; men de rørte ikke ved byttet.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes motstander, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
Hamans ti sønner, sønn av Hammedata, jødenes fiende, drepte de, men på byttet la de ikke hånd.
de ti sønnene til Haman, sønn av Hammedata, jødenes hater; men de la ikke hånd på noen av deres eiendeler.
the ten sonnes of Aman ye sonne of Amadathi ye enemie of the Iewes: but on his goodes they layed no handes.
The ten sonnes of Haman, ye sonne of Ammedatha, the aduersarie of the Iewes slewe they: but they layd not their hands on the spoyle.
The ten sonnes of Haman the sonne of Hamadata the enemie of the Iewes: but on his goodes they layed no handes.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the enemy of the Jews, slew they; but on the spoil laid they not their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, killed they; but they didn't lay their hand on the spoil.
ten sons of Haman son of Hammedatha, adversary of the Jews, they have slain, and on the prey they have not put forth their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, slew they; but on the spoil they laid not their hand.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, slew they; but on the spoil they laid not their hand.
The ten sons of Haman the son of Hammedatha, the hater of the Jews; but they put not a hand on any of their goods.
the ten sons of Haman the son of Hammedatha, the Jew's enemy, but they didn't lay their hand on the plunder.
the ten sons of Haman son of Hammedatha, the enemy of the Jews. But they did not confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Samme dag ble antallet av de drepte i borgen Susa rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og tilintetgjort fem hundre mann og Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene i kongeriket? Hva er din bønn? Den skal bli gitt til deg. Hva er din videre anmodning? Den skal bli oppfylt.»
13Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
14Kongen beordret at dette skulle gjøres, og loven ble utstedt i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.
15Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
16Resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
9Parmashta, Arisai, Aridai og Vajezata,
23Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge jødene og hadde kastet pur, det vil si lodd, for å knuse og tilintetgjøre dem.
25Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
26Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller tilba ham, ble Haman fylt med raseri.
6Men det var lite i hans øyne å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene, Mordekais folk, over hele kongeriket Ahasverus.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus’ regjering, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman dag etter dag og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de holder ikke kongens lover. Det er derfor ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
9Hvis det behager kongen, la det skrives en befaling om å tilintetgjøre dem, og jeg vil veie ti tusen talenter sølv inn i hendene til dem som utfører denne oppgaven, for å bringe det inn i kongens skattkammer.
10Kongen tok da sin signetring fra hånden og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, til å gjøre med det som virker godt for dine øyne.
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden. Alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til guvernørene i hver provins og til fyrstene i hvert folk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signet.
13Brevet ble sendt med budbringere til alle kongens provinser for å utslette, drepe og tilintetgjøre alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og for å plyndre deres eiendom.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og tilintetgjørelse, og de behandlet sine fiender som de ønsket.
6I borgen Susa drepte og tilintetgjorde jødene fem hundre mann.
7Parsandata, Dalfon og Aspata,
7Kongen Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og han er hengt på treet fordi han forsøkte å legge hånd på jødene.»
1På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som ønsket dem ondt, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
6Ester svarte: «Den onde fienden er Haman, denne onde mannen.» Da ble Haman grepet av skrekk foran kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin vrede og forlot vinfesten, gikk ut i slottsparken. Men Haman ble stående for å be om sitt liv fra dronning Ester, for han forsto at kongen hadde bestemt seg for hans ulykke.
8Da kongen kom tilbake fra slottsparken for å gå inn i vinfestens hus, lå Haman på sofaen der Ester satt. Kongen sa: «Vil han endog voldta dronningen i mitt eget hus?» Da dekket de over Hamans ansikt.
9Så sa Harbona, en av eunukkene som var til stede for kongen: «Se, gallgen som Haman reiste for Mordekai, som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham på den.»
10Så hengte de Haman på den galgen han hadde forberedt for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
11I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
1På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av signetringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om pengesummen Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å få jødene utryddet.
10Kongen sa til Haman: 'Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke la noe av det du har sagt utebli.'
9Haman gikk lykkelig og med et godt hjerte den dagen. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og han hverken reiste seg eller bevegde seg for ham, ble Haman fylt med vrede mot Mordekai.
10Men Haman kontrollerte seg og gikk hjem. Han sendte bud og hentet sine venner og sin kone Seresj.
11Haman fortalte dem om herligheten av sin rikdom, om antallet av sine sønner, og om alle måtene kongen hadde æret ham og opphøyet ham over fyrstene og kongens tjenere.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Ahasverus Haman, sønn av Hammedata, agagitten, og opphøyde ham. Han satte ham over alle fyrstene som var med ham.
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman gikk hjem bedrøvet, med dekket hode.
13Haman fortalte sin kone Zeresj og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og hans kone Zeresj sa til ham: 'Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk slekt, vil du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.'
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å bringe Haman til festen som Ester hadde forberedt.
13Men alt dette gir meg ingen glede så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
14Da sa hans kone Seresj og alle hans venner til ham: 'La det lages en galge, femti alen høy, og om morgenen si til kongen at Mordekai skal henges på den. Deretter kan du dra lykkelig med kongen til festen.' Dette rådet behaget Haman, og han lot galgen reise.
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
4Kongen spurte: 'Hvem er i forgården?' Hamans sto i den ytre forgården av kongens hus for å snakke til kongen om å henge Mordekai på treet han hadde forberedt for ham.
13En kopi av skrivelsene skulle gjøres til lov i hver enkelt provins og offentliggjøres for alle folkene, slik at jødene kunne være klare på denne dagen til å hevne seg på sine fiender.