Esters bok 9:26
Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett i denne saken, og det som hadde hendt dem:
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet og det de hadde sett, og det som var kommet over dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
Derfor kalles disse dagene Purim, etter navnet Pur. I lys av innholdet i dette brevet og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. Derfor, for alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående dette emnet, og det som hadde nådd dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. For alle ordene i dette brevet, og for det de hadde sett angående denne saken, og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. På grunn av alt som var skrevet i dette brevet, og det de selv hadde opplevd,
Derfor ble disse dagene kalt Purim etter navnet på puren. På grunn av alle ordene i dette brevet, hva de hadde sett angående dette, og hva som hadde skjedd med dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av ordene i dette brevet, og det de selv hadde opplevd, og det som hadde blitt dem fortalt,
Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter navnet Pur. Og for alle ordene i dette brevet, og for alt de hadde sett angående denne saken, og som var kommet til dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av ordene i dette brevet, og det de selv hadde opplevd, og det som hadde blitt dem fortalt,
Derfor ble disse dagene kalt Purim, etter ordet pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og alt de hadde sett og opplevd,
That is why these days were called Purim, from the word pur. Therefore, because of everything written in this letter, and because of what they had witnessed and what had happened to them,
Derfor kaldte de de samme Dage Purim, efter Navnet Pur. For den Sags Skyld, efter alle dette Brevs Ord, og hvad de havde seet derhos, og hvad der var kommet over dem,
Wherefore they called the days Purim after the name of Pur. Therefore for all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and which had come unto them,
Derfor kalte de dagene Purim etter navnet Pur. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om denne saken, og det som hadde hendt dem,
Therefore they called these days Purim after the name of Pur. Therefore, for all the words of this letter, and what they had seen concerning this matter, and which had come to them,
Wherefore they called these days Purim after the name of Pur. Therefore for all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and which had come unto them,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor, på grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet over dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet på loddet. På grunn av alle ordene i dette brevet, og det de hadde sett om dette, og det som hadde hendt dem,
Derfor kalte de disse dagene Purim, etter navnet Pur. Derfor på grunn av alle ordene i dette brevet, og av det de hadde sett angående denne saken, og det som hadde kommet til dem,
Så disse dagene ble kalt Purim, etter navnet Pur. Og derfor, på grunn av ordene i dette brevet, og av det de hadde sett i forbindelse med denne saken, og hva som hadde kommet til dem,
For the which cause they called this daye Purim after the name of the lot, acordynge to all ye wordes of this wrytinge: and what they the selues had sene, and what had happened vnto them.
Therfore they called these dayes Purim, by the name of Pur, & because of all the wordes of this letter, & of that which they had seene besides this, and of that which had come vnto them.
For the which cause they called these dayes Phurim, because of the name of the lot, and because of all the wordes of this writing, and what they themselues had seene, & what had come vnto them:
Wherefore they called these days Purim after the name of Pur. Therefore for all the words of this letter, and [of that] which they had seen concerning this matter, and which had come unto them,
Therefore they called these days Purim, after the name of Pur. Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come to them,
therefore they have called these days Purim -- by the name of the lot -- therefore, because of all the words of this letter, and what they have seen concerning this, and what hath come unto them,
Wherefore they called these days Purim, after the name of Pur. Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come unto them,
Wherefore they called these days Purim, after the name of Pur. Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come unto them,
So these days were named Purim, after the name of Pur. And so, because of the words of this letter, and of what they had seen in connection with this business, and what had come to them,
Therefore they called these days "Purim," from the word "Pur." Therefore because of all the words of this letter, and of that which they had seen concerning this matter, and that which had come to them,
For this reason these days are known as Purim, after the name of pur. Therefore, because of the account found in this letter and what they had faced in this regard and what had happened to them,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27godkjente jødene og de aksepterte det for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene slik det var foreskrevet og til fastsatt tid hvert år.
28Så disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og disse dagene med purim skulle ikke oppheves blant jødene, og deres minne skulle ikke bli glemt blant deres etterkommere.
29Så dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med full autoritet for å bekrefte dette andre brevet om purim.
30Han sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' 127 provinser, ord om fred og sannhet,
31for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.
32Esters befaling bekreftet disse ord om purim, og det ble skrevet i boken.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.
18Men jødene som var i Susa samlet seg både på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
19Derfor gjorde jødene på landsbygda, som bodde i landsbybyene, den fjortende dagen av måneden Adar til en dag med glede og fest, som en festdag for å sende gaver til hverandre.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, både nær og fjern,
21for å pålegge dem å feire den fjortende og femtende dagen av måneden Adar hvert år,
22som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og som den måneden da sorgen ble forvandlet til glede og klage til en gledens dag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede og sende gaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge jødene og hadde kastet pur, det vil si lodd, for å knuse og tilintetgjøre dem.
25Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.
1På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.
2Jødene samlet seg i sine byer i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som ønsket dem ondt, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.
6Men det var lite i hans øyne å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham om Mordekais folk. Haman søkte derfor å utrydde alle jødene, Mordekais folk, over hele kongeriket Ahasverus.
7I den første måneden, som er måneden Nisan, i det tolvte år av kong Ahasverus’ regjering, kastet de Pur, det vil si lodd, foran Haman dag etter dag og fra måned til måned, til den tolvte måned, som er måneden Adar.
8Haman sa til kong Ahasverus: Det er et folk spredt og adskilt blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er forskjellige fra alle andres, og de holder ikke kongens lover. Det er derfor ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
12Så ble kongens skrivere kalt inn på den trettende dagen i den første måneden. Alt som Haman befalte ble skrevet til kongens satraper, til guvernørene i hver provins og til fyrstene i hvert folk. Det ble skrevet i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signet.
13Brevet ble sendt med budbringere til alle kongens provinser for å utslette, drepe og tilintetgjøre alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, og for å plyndre deres eiendom.
14En kopi av dokumentet som ga befalingen skulle gis ut i hver provins som en lov og offentliggjøres for alle folk, så de kunne være klare den dagen.
7Kongen Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og han er hengt på treet fordi han forsøkte å legge hånd på jødene.»
1På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av signetringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
12De fikk Esters ord fram til Mordekai.
5Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»
22Men saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester, og Ester fortalte det til kongen i Mordekais navn.
10de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.
11Samme dag ble antallet av de drepte i borgen Susa rapportert til kongen.
12Kongen sa til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og tilintetgjort fem hundre mann og Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene i kongeriket? Hva er din bønn? Den skal bli gitt til deg. Hva er din videre anmodning? Den skal bli oppfylt.»
13Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»
14Kongen beordret at dette skulle gjøres, og loven ble utstedt i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.
15Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.
15Da ga Ester dem dette svaret til Mordekai:
9Kongens skrivere ble kalt sammen på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden Sivan, på den treogtyvende dagen, og det ble skrevet nøyaktig slik Mordekai befalte til jødene og til satrapene, guvernørene og fyrster over provinsene fra India til Nubia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins på dens egen måte, og til hvert folk på dets eget språk, og til jødene på deres skriftspråk og språk.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om pengesummen Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å få jødene utryddet.
8Han ga ham også en kopi av dekretet som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, og ba ham vise det til Ester og forklare det for henne, og be henne gå inn for kongen og trygle ham om nåde for folket sitt.
11I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
12Dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus’ provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden Adar.
13En kopi av skrivelsene skulle gjøres til lov i hver enkelt provins og offentliggjøres for alle folkene, slik at jødene kunne være klare på denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
2I de dagene da kong Ahasverus satt på sin trone i borgen Susa.
4Da de sa dette til ham dag etter dag og han ikke lyttet til dem, rapporterte de det til Haman for å se om Mordekais utsagn ville stå fast, siden han hadde fortalt dem at han var en jøde.
2Alle hans mektige gjerninger og hans store makt, samt beretningen om hvordan Mordekai ble opphøyd av kongen, er de ikke skrevet i krønikene til kongene av Media og Persia?
10Kongen sa til Haman: 'Skynd deg, ta kledningen og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke la noe av det du har sagt utebli.'
14Mens de enda snakket med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg for å bringe Haman til festen som Ester hadde forberedt.
21Dette rådet likte kongen og fyrstene, og kongen gjorde etter Memukans ord.
17Og i hver provins og i hver by, overalt hvor kongens ord og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.