2 Mosebok 16:21

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Hver morgen sanket de det hver for seg, så mye som de trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 6:6-9 : 6 Gå til mauren, du late; se på dens veier og bli vis. 7 Den har ingen leder, tilsynsmann eller hersker, 8 men den sørger for føden om sommeren og samler sin mat i høsttiden. 9 Hvor lenge vil du ligge der, du late? Når vil du stå opp fra din søvn? 10 Litt søvn, litt blund, litt folding av hendene for å hvile, 11 så kommer din fattigdom som en røver, og din armod som en væpnet mann.
  • Fork 9:10 : 10 Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din makt. For det er verken verk eller tanke eller kunnskap eller visdom i dødsriket, hvor du går.
  • Fork 12:1 : 1 Husk din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer og de årene nærmer seg hvor du sier: Jeg har ingen glede i dem;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    22På den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver enkelt. Alle høvdingene i menigheten kom og fortalte dette til Moses.

    23Han sa til dem: ‘Dette er hva Herren har sagt: I morgen er det hviledag, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke, og alt som er til overs, legg det til side og hold det til morgenen.’

    24De la det til side til morgenen, slik Moses befalte, og det luktet ikke ille, og det var ingen mark i det.

    25Moses sa: ‘Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere ikke noe ute på marken.’

    26Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen, sabbaten, vil det ikke være noe.

    27På den sjuende dagen gikk noen av folket ut for å sanke, men de fant ingenting.

  • 81%

    11Herren talte til Moses og sa:

    12‘Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Si til dem: Mellom skumringene skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere vite at jeg er Herren deres Gud.’

    13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag av dugg rundt leiren.

    14Da duggen forsvant, så de noe fint og flakaktig på ørkenens overflate, likt rim på jorden.

    15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’

    16Dette er det som Herren har befalt: Sank så mye av det som hver og én trenger å spise, en omer for hver person, etter antallet av deres familier. Hver og én skal samle for dem som er i hans telt.»

    17Israels barn gjorde slik. Noen sanket mye, andre litt.

    18Da de målte det med en omer, hadde den som sanket mye ingenting til overs, og den som sanket litt manglet ikke noe. Alle sanket så mye som de trengte å spise.

    19Moses sa til dem: ‘Ingen skal la noe av det være til morgenen.’

    20Men de hørte ikke på Moses. Noen lot en del bli til morgenen, og det ble fullt av mark og luktet ille. Moses ble vred på dem.

  • 79%

    4Da sa Herren til Moses: ‘Jeg skal la brød regne fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke dagsrasjonen for hver dag, så jeg kan prøve dem og se om de vil vandre etter min lov eller ikke.’

    5Den sjette dagen skal de forberede det de bringer inn, og det skal være dobbelt så mye som de sanket daglig.’

  • 76%

    6Nå er vår sjel uttørket, det er ingenting, bare manna å se.

    7Mannaen var som korianderfrø, og det så ut som harpiks.

    8Folket spredte seg og sanket det, malte det i håndmøller eller knuste det i mortere. De kokte det i gryter og lagde kaker av det. Smaken var som smaken av kaker bakt med olje.

    9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.

  • 76%

    29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli værende på deres plass; ingen skal forlate sitt sted på den sjuende dagen.

    30Så holdt folket hviledag på den sjuende dagen.

    31Israels hus kalte det for manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og det smakte som honningkaker.

    32Moses sa: ‘Dette er det som Herren har befalt: Fyll en omer med det og hold det til deres kommende generasjoner, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egyptens land.’

    33Moses sa til Aron: ‘Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den foran Herren til oppbevaring for deres kommende generasjoner.’

  • 75%

    31En vind kom fra Herren og brakte vaktler fra havet og spredte dem over leiren, en dagsmarsj på denne siden og en dagsmarsj på den andre siden, rundt hele leiren, omtrent to alen høyt over jorden.

    32Folket reiste seg hele den dagen, hele natten og hele neste dag, og samlet vaktlene. Den minste samlet ti homer, og de bredte dem ut over leiren.

  • 71%

    35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

    36En omer er en tiendedel av en efa.

  • 21Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var dag eller natt, hver gang skyen lyftet seg, brøt de opp.

  • 70%

    7I morgen tidlig skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, at dere knurrer mot oss?’

    8Moses sa: ‘Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til morgenen, så dere blir mette, da har Herren hørt deres klager som dere retter mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.’

  • 21Moses sa: 'Seks hundre tusen fotfolk er folket jeg er blant, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de skal spise i en måned.'

  • 18Og til folket skal du si: 'Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har grått i Herrens hørsel og sagt: 'Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For det var bedre for oss i Egypt.' Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'

  • 3De tok fra Moses imot alle gavene som Israels barn hadde brakt for arbeidet med det hellige, for å gjøre det ferdig. Og hver morgen fortsatte folket å bringe frivillige gaver til ham.

  • 12Dette brødet var varmt da vi pakket det med som proviant hjemmefra den dagen vi dro for å komme hit til dere, men se, nå er det tørt og smuldret.

  • 24Han lot manna regne over dem som føde, og ga dem korn fra himmelen.

  • 68%

    11Dagen etter påsken, den samme dagen, spiste de usyret brød og ristet korn fra avlingen av landet.

    12Mannaen stanset dagen etter, etter at de hadde spist avlingen av landet. Israels barn hadde ikke lenger manna. De spiste avlingen fra Kanaans land det året.

  • 10Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen; det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne.

  • 5Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'

  • 13Neste dag satte Moses seg til å dømme folket, og folket stod omkring Moses fra morgen til kveld.

  • 2Hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 34Og folket tok deigen sin før den var syrnet, i sine bakeboller, innsvøpt i klærne sine på skuldrene.

  • 21'Skill dere ut fra denne menigheten, så vil jeg utslette dem i et øyeblikk.'

  • 16På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og på den sjuende dagen skal dere holde en hellig samling. Ingen arbeid må utføres på disse dagene; bare det hver enkelt må spise, det alene kan dere gjøre.