Esekiel 17:10
Og se, om den er plantet, skal den trives? Når østvinden treffer den, vil den ikke visne og tørke opp på bedet hvor den vokste?
Og se, om den er plantet, skal den trives? Når østvinden treffer den, vil den ikke visne og tørke opp på bedet hvor den vokste?
Ja, se, selv om den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden treffer den? Den skal visne i de furer der den har vokst.
Se, det er plantet; skal det lykkes? Når østavinden rører ved det, tørker det vel ikke helt? På bedene hvor det spirer, skal det tørke.
Se, den er plantet. Vil den trives? Når østavinden treffer den, tørker den helt bort. På bedene der den ble plantet, skal den visne.
Se, selv om det er plantet, vil det lykkes? Vil det ikke tørke bort når vinden fra øst blåser på det? På de bedene hvor det vokste, vil det tørke.
Se, den er plantet, men skal den lykkes? Skal den ikke visne opp når østvinden berører den? Den vil visne i furene der den vokste.
Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke helt visne når østvinden berører den? Den skal visne i furer der den vokste.
Se, det var godt plantet, men vil det lykkes? Vil det ikke tørke helt ut når østavinden blåser på det, tørke der hvor det vokser?
Se, det er plantet. Skal det lykkes? Skal det ikke visne når østavinden treffer det? Det vil visne bort i hagen hvor det spirer.
Ja, se, når det er plantet, skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østavinden berører det? Det skal visne i furer der det vokste.
Ja, se, den er plantet – skal den lykkes? Eller skal den fullstendig visne når den østlige vinden berører den? Den skal visne i de rendegravene der den vokste.
Ja, se, når det er plantet, skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østavinden berører det? Det skal visne i furer der det vokste.
Se, selv om den er plantet, vil den lykkes? Vil den ikke tørke opp fullstendig når østvinden treffer den? I bedene der den er plantet, vil den tørke opp.
Even if transplanted, will it thrive? Will it not completely wither when the east wind strikes it, drying up in the very garden bed where it grew?’
Ja, see, det var (vel) plantet, men mon det skulde lykkes? skulde det ikke vist blive tørt, saasnart Østenveir rører ved det, (ja) blive tørt i de Bede, som det voxer udi?
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the furrows where it grew.
Ja, se, når den er plantet, skal den lykkes? Skal den ikke fullstendig visne når østvinden berører den? Den skal visne i furen der den vokste.
Yes, behold, being planted, shall it prosper? Shall it not utterly wither when the east wind touches it? It shall wither in the furrows where it grew.
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the furrows where it grew.
Se, den er plantet, skal den blomstre? Vil den ikke visne fullstendig når østvinden treffer den? Den vil visne der den vokste.
Og se, det plantede – vil det blomstre? Når østvinden kommer over den, vil den ikke vissne helt? På furer der den vokste vil den visne.
Ja, se, når den er plantet, skal den ha fremgang? Skal den ikke visne fullstendig når østavinden treffer den? Den skal visne der den vokste opp.
Og hvis den blir plantet, vil den klare seg? Vil den ikke bli helt tørr når østvinden blåser på den og tørker opp i stedet der den var plantet?
Beholde, it was planted: shall it prospere therfore? Shall it not be dryed vp and withered, yee euen in the shutinge out of his blossomes, as soone as ye east wynde bloweth?
Beholde, it was planted: but shal it prosper? shall it not be dried vp, and wither? when the East winde shall touch it, it shall wither in the trenches, where it grewe.
Behold, it was planted: Shall it prosper therfore? Shall it not be dryed vp and withered? when the east winde shall touche it, it shall wither in the trenches where it grewe.
Yea, behold, [being] planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the furrows where it grew.
Yes, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind touches it? it shall wither in the beds where it grew.
And lo, the planted thing -- doth it prosper? When come against it doth the east wind, Doth it not utterly wither? On the furrows of its springing it withereth.'
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the beds where it grew.
Yea, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind toucheth it? it shall wither in the beds where it grew.
And if it is planted will it do well? will it not become quite dry at the touch of the east wind, drying up in the bed where it was planted?
Yes, behold, being planted, shall it prosper? shall it not utterly wither, when the east wind touches it? it shall wither in the beds where it grew.
Consider! It is planted, but will it prosper? Will it not wither completely when the east wind blows on it? Will it not wither in the soil where it sprouted?’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han plukket av toppen av dens unge skudd og bar den til Kanaans land og plantet den i byen der kjøpmennene bor.
5Han tok et av landets frø og plantet det på en fruktbar mark, med mange vannkilder ved et storvann. Som en piletre plantet han det.
6Det vokste, og ble til en utbredt vinranke med lav vekst, som vendte sine grener mot ham og sine røtter under seg. Så ble det til en vinranke og satte grener og skjøt friske skudd.
7Men det var en annen stor ørn med store vinger og rik farger. Og se, vinranken bøyde sine røtter og utstrakte sine grener mot den. Fra den planten der den var plantet, søkte den vann.
8Den var plantet på en god mark, nær mektige vann, så den kunne sette greiner, bære frukt og bli til en praktfull vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den trives? Vil den ikke rykke opp sine røtter og avkutte sin frukt, så den visner? Alle de friske bladene vil visne uten mektig styrke eller mange mennesker for å løfte den opp fra røttene.
11Så kom Herrens ord til meg, og det lød så:
24Sannelig, de er ikke plantet, sannelig, de er ikke sådd; sannelig, deres rot har enda ikke slått rot i jorden: og han puster på dem, og de visner, og stormen bærer dem bort som halm.
11Kan sivet vokse uten myr? Kan gresset vokse uten vann?
12Mens det ennå er i sin ungdom, og ikke blir revet opp, vil det tørke bort før alt annet gress.
12Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden; østvinden tørket dens frukt, dens sterke grener ble brutt av og visnet, ilden fortærte dem.
13Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
7For det er håp for et tre, om det blir hugget, vil det skyte nye skudd, og dets skudd vil ikke mangle.
8Selv om dets røtter blir gamle i jorden, og dets stubb dør i støvet.
9Ved lukten av vann vil det spire, og skyte greiner som en nyplanting.
8Han er som et tre plantet ved vannet, som strekker sine røtter mot bekken, og frykter ikke når varmen kommer, men dets blader forblir grønne, og i tørre år har det ingen bekymring og slutter ikke å bære frukt.
11Den dagen du planter vil du pleie dem omhyggelig, og om morgenen vil du få dem til å blomstre; men høsten skal gå undan på en dag med sykdom og uhelbredelig smerte.
8Ved fordømmelse og sending bort har han ført bort henne; han har drevet henne bort med sin sterke ånde på Østens dag.
15Selv om han trives blant brødre, skal østvinden, Herrens vind fra ørkenen, komme. Hans kilde skal tørkes ut, hans brønn skal tørke opp. Han skal røve alle skattekammer med kostelige gjenstander.
16Nedenfra skal hans røtter tørkes ut, og ovenfra skal hans grener visne.
6Om morgenen blomstrer den og er forbi. Om kvelden visner den og blir tørr.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal ta en topp fra de høye sedertreene og plante den. Fra toppen av dens unge skudd skal jeg plukke en øm kvist, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal bære grener og gi frukt, og den skal bli til en mektig seder. Alle slags fugler skal bo under den. I skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har brakt det høye treet lavt, jeg har løftet det lave treet høyt, jeg har latt det grønne treet visne, og jeg har gjort det tørre treet friskt. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg vil gjøre det.
17Frøene ligger halvtørket under jordklumpene; granaryene er ødelagt, låvene er revet, for kornet har tørket opp.
30For dere skal bli som en eik hvis blader visner, og som en hage uten vann.
16De er grønne i solen, og deres skudd strekker seg gjennom hagen.
17Deres røtter slynger seg rundt steinhauger og griper tak i husets fundament.
3Han skal være som et tre plantet ved rennende vann, som gir sin frukt i sin tid, og bladene visner ikke; alt han gjør skal lykkes.
7For de sår vind, og de skal høste storm. Korn uten aks gir ikke mel. Om det gir korn, vil fremmede sluke det.
5For før innhøstingen, når blomstringen er avsluttet og blomsten blir en modnende drue, vil han kutte av grenene med beskjæringsknivene, og skyggeskuddene vil fjernes og kastes bort.
23Men etter dem sprang det opp syv aks, tynne og svidd av østvinden.
7Gresset tørker bort, blomsten visner, fordi Herrens ånd blåser på det; sannelig, folket er som gress.
25Vil du skremme et drevet blad og jage tørr halm?
21Jeg plantet deg som en edel drue, helt ekte avkom. Hvordan er du da blitt til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
32Før hans tid er ute vil det bli fullført, og hans grener vil ikke være grønne.
27Deres innbyggere hadde få ressurser, var forferdet og forvirret. De ble som gress på marken og grønt gress, som gress på takene, brent opp før de står opp.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ingen avling er på vinrankene; olivenhøsten slår feil, og markene gir ingen mat; saueflokken er borte fra innhegningen, og det fins ingen storfe i stallen.
14Dette er for at ingen trær ved vann skal vokse høye i sin høyde og la sine topper rekke opp blant skyene, og at ingen som drikker mye vann skal stå sterke i sin høyde. For de skal alle dø og bli ført til den underjordiske jorden, blant menneskenes sønner, ned til graven.
11På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En varm vind fra de bare høyder i ørkenen blåser mot mitt folk, men ikke til å sildre kornet eller å rense.
2For som gresset vil de snart visne bort, og som det grønne gresset vil de visne.
16Ta vare på det som din høyre hånd har plantet, den sønn du har oppdradd for deg selv.
27for å mette øde og ødslige steder og få gresset til å spire i ødemarken?
6Jeg vil la den ligge øde; den skal ikke beskjæres eller lukes, og det skal vokse opp torn og tistel. Jeg vil også befale skyene om å ikke la regnet falle på den.
6Han skal være som et ensomt tre i ødemarken og vil ikke se når det gode kommer, men skal bo i tørre steder i ørkenen, i en salt og ubefolket jord.
2Menneskesønn, hva er vintreet sammenlignet med alle andre trær; grenen som vokste blant skogens trær?
7Sivene på Nilbredden og all såkorn langs Nilen skal tørke, føres bort og være borte.