Jeremia 2:21
Jeg plantet deg som en edel drue, helt ekte avkom. Hvordan er du da blitt til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
Jeg plantet deg som en edel drue, helt ekte avkom. Hvordan er du da blitt til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du blitt for meg ville skudd av en fremmed vinranke?
Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
Jeg plantet deg som en edel vinranke, av ekte og ren avstamning. Hvordan kunne du da forandre deg for meg til en fordervet, fremmed vinranke?
Jeg plantet deg som en edel vin, et helt rett ætt; hvordan har du blitt forvandlet for meg til en degenerert plante av en fremmed vin?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, helt et rett frø; hvordan kan du da ha blitt en dårlig plante fra en ukjent vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en edel vintre, helt og holdent av god art; hvordan har du så blitt en forvendt villvin for meg?
Jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt og holdent ekte frø. Hvordan er du blitt til en vill fremmed vinstokk for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinplante, et fullt rett frø. Hvordan er du da blitt forvandlet til en forråtnet plante, en fremmed vinplante for meg?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vin, en hel og ren avl: Hvordan er du blitt en degenerert og fremmed vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en edel vintre, helt og holdent med ekte avkom. Hvordan har du da vendt deg til meg som degenererte, utenlandske vinranker?
I planted you as a choice vine, from the very best seed. How then have you turned into wild, degenerate branches of a foreign vine for me?
Men jeg, jeg havde plantet dig til en (ædel) Viinqvist, (som skulde) ganske (være) en trofast Sæd; og hvorledes er du (saa) omvendt for mig til forvendte (Qviste) af et fremmed Viintræ?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate plant of a strange vine unto me?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinstokk, helt en rettferdig avling: hvordan har du da vendt deg til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
Yet I had planted you a noble vine, wholly a right seed: how then have you turned into the degenerate plant of a strange vine to me?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate plant of a strange vine unto me?
Likevel hadde jeg plantet deg som en edel vinranke, en helt rettferdig stamme: hvordan har du da blitt til fordervede grener av en fremmed vinranke for meg?
Jeg plantet deg som en utsøkt vinstokk, en sannhetens reneste frø. Hvordan har du da forvandlet deg for meg til en degenerert avlegger av en fremmed vinstokk?
Og likevel plantet jeg deg som en edel vinstokk, en helt rett sæd: hvordan har du blitt en vill og fremmed vinstokk for meg?
Men da jeg plantet deg, var du en edel vinranke, i alle henseender ekte frø: hvordan har du da blitt forvandlet til en avlegger av en fremmed vinranke?
where as I planted the out of noble grapes and good rotes. How art thou turned then into a bytter, vnfrutefull, and straunge grape?
Yet I had planted thee, a noble vine, whose plants were all natural: howe then art thou turned vnto me into the plants of a strange vine?
Wheras I planted thee a noble vine, and wholly a right seede: howe art thou turned then into a bitter vnfruitfull and straunge grape?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate plant of a strange vine unto me?
Yet I had planted you a noble vine, wholly a right seed: how then are you turned into the degenerate branches of a foreign vine to me?
And I planted thee a choice vine, wholly a true seed, And how hast thou been turned to Me, To the degenerate shoots of a strange vine?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate branches of a foreign vine unto me?
Yet I had planted thee a noble vine, wholly a right seed: how then art thou turned into the degenerate branches of a foreign vine unto me?
But when you were planted by me, you were a noble vine, in every way a true seed: how then have you been changed into the branching plant of a strange vine?
Yet I had planted you a noble vine, wholly a right seed. How then have you turned into the degenerate branches of a foreign vine to me?
I planted you in the land like a special vine of the very best stock. Why in the world have you turned into something like a wild vine that produces rotten, foul-smelling grapes?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han tok et av landets frø og plantet det på en fruktbar mark, med mange vannkilder ved et storvann. Som en piletre plantet han det.
6Det vokste, og ble til en utbredt vinranke med lav vekst, som vendte sine grener mot ham og sine røtter under seg. Så ble det til en vinranke og satte grener og skjøt friske skudd.
7Men det var en annen stor ørn med store vinger og rik farger. Og se, vinranken bøyde sine røtter og utstrakte sine grener mot den. Fra den planten der den var plantet, søkte den vann.
8Den var plantet på en god mark, nær mektige vann, så den kunne sette greiner, bære frukt og bli til en praktfull vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den trives? Vil den ikke rykke opp sine røtter og avkutte sin frukt, så den visner? Alle de friske bladene vil visne uten mektig styrke eller mange mennesker for å løfte den opp fra røttene.
10Og se, om den er plantet, skal den trives? Når østvinden treffer den, vil den ikke visne og tørke opp på bedet hvor den vokste?
11Så kom Herrens ord til meg, og det lød så:
19Din ondskap vil refse deg, og ditt frafall vil straffe deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og frykten for meg er ikke i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
20For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
15Hva gjør min kjære i mitt hus, hun som har utført de mange onde planer? Kan hellig kjøtt hindre deg i din ondskap, så du jublende kan rømme?
16Et oliventre, friskt, med vakre frukter og form, kalte Herren ditt navn. Ved lyden av stor kalamitet har han antent ild på det, og dets grener blir knust.
17Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har uttalt ondskap mot deg på grunn av ondskapen som Israels og Judas hus har gjort, og provosert meg ved å brenne røkelse for Baal.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket klippen som er din styrke. Derfor planter du nydelige planter og setter vinranker av fremmed slag.
11Den dagen du planter vil du pleie dem omhyggelig, og om morgenen vil du få dem til å blomstre; men høsten skal gå undan på en dag med sykdom og uhelbredelig smerte.
15Gud Allmektige, vend tilbake! Se ned fra himmelen og betrakt og se til denne vintre!
1La meg synge en sang for min kjæreste, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en svært fruktbar høyde.
2Han gravde og renset den for steiner, plantet den med edle vinstokker. Han bygde et vakttårn i midten og også uthogde en vinpresse. Han håpet på gode druer, men det vokste fram ville druer.
3Så nå, Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellom meg og min vingård!
4Hva mer kunne jeg gjøre for min vingård som jeg ikke allerede har gjort? Hvorfor håpet jeg på gode druer, men den bar ville druer?
5Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort hegnet, og den skal bli ødelagt. Jeg vil rive ned muren, og den skal bli tråkket ned.
8Gud Allmektige, gjenreis oss! La ditt ansikt skinne, så vi blir frelst!
9Du førte en vintre fra Egypt. Du drev ut folkeslag og plantet den.
7Jeg førte dere til et fruktbart land for å ete dets frukt og dets godhet. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
2Menneskesønn, hva er vintreet sammenlignet med alle andre trær; grenen som vokste blant skogens trær?
7De har lagt min vinranke øde og ødelagt mitt fikentre. De har helt avkledd den og kastet den bort; greinene er blitt hvite.
7For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
2Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser opp og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt fra deres hjerter.
20Men som en kvinnes svik mot sin venn, slik har dere sviktet meg, Israels hus,' sier Herren.
6Derfor, slik sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær som jeg har gitt ilden til å fortære, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
22Selv om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, er din skyld uriktig for mitt ansikt, sier Herren Gud.
22Så sier Herren Gud: Jeg skal ta en topp fra de høye sedertreene og plante den. Fra toppen av dens unge skudd skal jeg plukke en øm kvist, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
29For de skal skamme seg over de veldige trærne som dere har vært glade i, og dere skal rødme over hagene som dere har valgt.
30For dere skal bli som en eik hvis blader visner, og som en hage uten vann.
5Igjen skal du plante vingårder på Samarias fjell. Plantere skal plante dem og nyte fruktene.
10Din mor var som en vinranke, plantet ved vann; fruktbar og frodig var den på grunn av de rikelige vann.
12Den strakte sine greiner ut til havet og sine skudd til elven.
5For før innhøstingen, når blomstringen er avsluttet og blomsten blir en modnende drue, vil han kutte av grenene med beskjæringsknivene, og skyggeskuddene vil fjernes og kastes bort.
2Den som sprer ødeleggelse stiger opp mot deg; vakten er på muren. Vok veiene, styrk dine knær, samle all din kraft veldig.
1Israel er en frisk og fruktbærende vintre. Jo mer frukt det bærer, desto flere altere bygger de. Jo bedre landet blir, desto bedre pynter de minnesteinene sine.
4Så skal du svare ham: Så sier Herren: Se, det som jeg har bygd, vil jeg rive ned, og det som jeg har plantet, vil jeg rykke opp, og det gjelder hele jorden.
15Jeg vil plante dem i deres egen jord, og de skal aldri mer bli rykket opp fra sin jord som jeg har gitt dem, sier Herren, din Gud.
28Og som jeg våket over dem for å rykke opp, rive ned og ødelegge, for å ødelegge og skade, så vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
10Mange hyrder har ødelagt Min vingård, de har tråkket ned Min del; de har gjort Min elskede del til en øde ødemark.
12Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden; østvinden tørket dens frukt, dens sterke grener ble brutt av og visnet, ilden fortærte dem.
13Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
12Nå vil jeg avdekke hennes skjendighet for hennes elskeres øyne, og ingen skal fri henne ut av min hånd.
6For så sier Herren om kongens hus i Juda: Du er for meg som Gilead, toppen av Libanon. Men jeg vil gjøre deg til en ørken, byer som ikke er bebodd.
13Erkjenn da din skyld, at du har vært troløs mot Herren din Gud, at du har spredt dine veier blant fremmede under hvert grønt tre, og at du ikke har lydt min røst,” sier Herren.