Så sier Herren Gud: På den dagen han steg ned til dødsriket, sørget jeg og dekket over ham med dypet, jeg stengte dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i svart for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen han gikk ned i dødsriket, lot jeg sorg lyde; jeg dekket til dypet for hans skyld og stanset dets strømmer, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg fikk Libanon til å sørge over ham, og alle markens trær sank i avmakt for hans skyld.
Så sier Herren Gud: Den dagen han fór ned i dødsriket, lot jeg sørge; jeg dekket dypet over ham og stanset dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i mørke, og alle markens trær visnet over ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen det gikk ned til dødsriket, skapte jeg sorg; jeg dekket dypet over det, jeg holdt tilbake dets elver, og de mange vann ble stengt inne. Jeg mørkla Libanon for dets skyld, og alle markens trær visnet over det.
Så sier Herren Gud: På den dagen da den steg ned til dødsriket, brakte jeg sorg. Jeg dekket dypet av sorg for dens skyld, og stoppet elvene, så de kraftige vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sorg for dens skyld, og alle trærne i marken tørket ut.
Så sier Herren Gud: Den dagen da han dro ned til graven fikk jeg sorg til å fremstå: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake strømningene, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble svekket for ham.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, kom sorg over landet; jeg skjulte dypet for ham og holdt tilbake strømmene, og de store vannene ble stoppet; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle trærne på marken ble svake for ham.
Så sier Herren Gud: På den tid den gikk ned i graven, laget jeg sorg, jeg dekket kilden for den skyld og holdt dens elver tilbake, og mange vann ble holdt tilbake, og jeg gjorde Libanon mørk for den skyld, ja, alle trærne på marken visnet for den skyld.
Så sier Herren Gud: På den dagen det gikk ned til dødsriket, sørget jeg over det. Jeg dekket dypet for det og stanset dets elver. Det store vannet ble holdt tilbake, og jeg ikledte Libanon sorg for det, og alle markens trær synger over det.
Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
Slik sier Herren, Gud: På den dagen da han falt til graven, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham og holdt tilbake flommene, slik at de store vannene ble stanset; jeg lot Libanon sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Så sier Herren Gud: På den dagen han gikk ned til graven, forårsaket jeg sorg: Jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake vannene derav, og de store vannene ble stanset: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle trærne på marken ble kraftløse for ham.
Så sier Herren Gud: Den dagen den gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg. Jeg dekket dypet på grunn av den og holdt tilbake elvene, og mye vann ble stengt inne. Jeg dekket Libanon i sorg for den, og alle feltets trær visnet på dens vegne.
This is what the Lord GOD says: On the day it went down to Sheol, I caused mourning; I covered the deep because of it, restrained its rivers, and held back the abundant waters. I clothed Lebanon in gloom because of it, and all the trees of the field withered away over it.
Saa sagde den Herre Herre: Paa den Tid, der han foer ned i Graven, gjorde jeg, at man sørgede, jeg skjulte Afgrunden for hans Skyld og forhindrede dens Floder (i deres) Løb, og mange Vande holdtes tilbage, og jeg gjorde Libanon sort for hans Skyld, ja, alle Træer paa Marken forsmægtede for hans Skyld.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til graven, fikk jeg sorg til å komme: jeg dekket dypet for ham, og jeg holdt tilbake flommene derav, og de store vannene ble stoppet: og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for ham.
Thus says the Lord GOD; In the day when it went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for it, and I restrained its floods, and the great waters were stopped: and I caused Lebanon to mourn for it, and all the trees of the field fainted for it.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Så sier Herren Gud: På den dagen da han gikk ned til Sheol, forårsaket jeg sorg; jeg dekket dypet for ham, og jeg begrenset elvene derfra; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær visnet for hans skyld.
Så sier Herren Gud: På den dag da han gikk ned til dødsriket sørget jeg, dekket dypet over ham, og holdt tilbake mange vannstrømmer. Jeg gjorde Libanon mørk for ham, og alle trærne på marken ble dekket for ham.
Så sier Herren Jehova: Den dagen han gikk ned til Sheol fikk jeg til sorg: jeg dekket dypet for ham, og holdt tilbake elvene hans; og de store vannene ble holdt tilbake; og jeg fikk Libanon til å sørge for ham, og alle markens trær ble utmattet for hans skyld.
Dette er hva Herren har sagt: Den dagen han går ned til underverdenen, vil jeg gjøre dypet fullt av sorg for ham; jeg vil holde tilbake hennes strømmer og de store vannene vil stoppes: jeg vil gjøre Libanon mørkt for ham, og alle trærne på marken vil være svake på grunn av ham.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Morouer, thus saieth the LORDE God: In the daye when he goeth downe to the graue, I will cause a lamentacion to be made. I will couer the depe vpon him, I will staunch his floudes, and the greate waters shalbe restrayned. I shall cause Libanus to be soroufull for his sake, and all the trees off the felde shall be smytte.
Thus saith the Lord God, In the day when he went downe to hell, I caused them to mourne, and I couered the deepe for him, and I did restreine the floods thereof, and the great waters were stayed: I caused Lebanon to mourne for him, and all the trees of the fielde fainted.
Thus sayth the Lord God: In the day when he went downe to the graue, I caused a lamentation to be made, I couered the deepe for hym, I restrayned the fluddes thereof, and the great waters were stayed, I caused Libanus to mourne for him, and all the trees of the fielde fainted.
Thus saith the Lord GOD; In the day when he went down to the grave I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the floods thereof, and the great waters were stayed: and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus says the Lord Yahweh: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers of it; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus said the Lord Jehovah: In the day of his going down to sheol I have caused mourning, I have covered for him the deep, and diminish its flowings, And restrained are many waters, And I make Lebanon black for him, And all trees of the field have been covered for him.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
Thus saith the Lord Jehovah: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained the rivers thereof; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
This is what the Lord has said: The day when he goes down to the underworld, I will make the deep full of grief for him; I will keep back her streams and the great waters will be stopped: I will make Lebanon dark for him, and all the trees of the field will be feeble because of him.
Thus says the Lord Yahweh: In the day when he went down to Sheol I caused a mourning: I covered the deep for him, and I restrained its rivers; and the great waters were stayed; and I caused Lebanon to mourn for him, and all the trees of the field fainted for him.
“‘This is what the Sovereign LORD says: On the day it went down to Sheol I caused observers to lament. I covered it with the deep and held back its rivers; its plentiful water was restrained. I clothed Lebanon in black for it, and all the trees of the field wilted because of it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jeg fikk nasjonene til å riste ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til dødsriket sammen med dem som steg ned i graven. Alle Eden-trær, de beste og mest utvalgte av Libanon, alle som drikker mye vann, fant trøst i den underjordiske jorden.
17Også de gikk ned til dødsriket med ham, til de drepte av sverdet. De som var hans armer, som bodde i hans skygge blant nasjonene.
18Hvem blant Edens trær kan sammenlignes med deg i herlighet og storhet? Likevel skal du kastes ned sammen med Edens trær til den underjordiske jorden. Du skal ligge blant de uomskårne, med dem som er drept av sverdet. Dette er farao og hele hans hær, sier Herren Gud.
3Se, Assur var som en sypress på Libanon, vakker av greiner, med en tett krone som gir skygge, høy av vekst, og toppen nådde opp blant skyene.
4Vann gjorde den stor, dypet ga den høyde ved å la elvene renne rundt dens planteplass og sende sine strømmer til alle markens trær.
5Derfor ble dens vekst høyere enn alle markens trær. Grenene ble mange, og de strakte seg vidt på grunn av de rikelige vannene som strakte seg ut til den.
6På dens greiner bygde alle himmelens fugler sine reder, og under dens greiner fødte alle markens dyr sine unger. Alle nasjoner bodde i dens skygge.
7Den ble vakker i sin storhet og i sine lange greiner, for dens røtter nådde til mye vann.
8Sypresser i Guds hage kunne ikke måle seg med den. Einer kunne ikke sammenlignes med dens greiner, og kastanjer var ikke som dens grener. Intet tre i Guds hage var lik den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mange greiner, og alle trær i Eden, som var i Guds hage, misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du er blitt så høy og lot toppen din rekke opp blant skyene, og ditt hjerte er blitt stolt på grunn av din høyde,
11så overgir jeg deg i hendene på en mektig hersker blant nasjonene, som skal behandle deg etter din ondskap. Jeg skal drive deg bort.
12Fremmede og voldsmenn fra andre nasjoner skal hugge deg ned og forlate deg. Grenene dine skal falle på fjellene og i alle dalene, og alle dine greiner skal bli brutt i stykker over hele jorden. Alle folkeslag skal forlate din skygge og forlate deg.
13På ditt fall skal alle himmelens fugler bo, og blant dine greiner skal alle markens dyr være.
14Dette er for at ingen trær ved vann skal vokse høye i sin høyde og la sine topper rekke opp blant skyene, og at ingen som drikker mye vann skal stå sterke i sin høyde. For de skal alle dø og bli ført til den underjordiske jorden, blant menneskenes sønner, ned til graven.
8Selv sypressene gleder seg over deg og Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kom ingen tømmerhogger opp mot oss.'
22Så sier Herren Gud: Jeg skal ta en topp fra de høye sedertreene og plante den. Fra toppen av dens unge skudd skal jeg plukke en øm kvist, og jeg skal plante den på et høyt og opphøyet fjell.
23På Israels høye fjell skal jeg plante den, og den skal bære grener og gi frukt, og den skal bli til en mektig seder. Alle slags fugler skal bo under den. I skyggen av dens greiner skal de bo.
24Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har brakt det høye treet lavt, jeg har løftet det lave treet høyt, jeg har latt det grønne treet visne, og jeg har gjort det tørre treet friskt. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg vil gjøre det.
9Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og visner. Saron har blitt som en ørken; Basan og Karmel rister av løvet.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
2Klag, du sypress, for sedertreet har falt; de mektige trærne er ødelagt. Klag, dere eiker fra Basan, for den tette skogen er felt.
16Dette er en sørgesang, og de skal synge den; landenes døtre skal synge den; over Egypt og hele dens folkemengde skal de synge den, sier Herren Gud.
17I det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg og sa:
18Menneskesønn, sørg over Egyptens store skare, og få henne og de mektige nasjoners døtre ned til jordens dyp blant dem som stiger ned i graven:
18Nå skal øyene skjelve på din falles dag. Øyene i havet skal bli forskrekket over din bortgang.
19For så sier Herren Gud: 'Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byene som ikke er befolket, når jeg fører opp over deg dypet og de store vannene dekker deg,'
20da skal jeg føre deg ned med dem som stiger ned i graven, til folket fra gammel tid. Jeg skal gjøre deg boende i jordens laveste deler, som gamle ruiner, med dem som har gått ned i graven, for at du ikke skal bli bebodd, og jeg skal gi herlighet til de levendes land.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den trives? Vil den ikke rykke opp sine røtter og avkutte sin frukt, så den visner? Alle de friske bladene vil visne uten mektig styrke eller mange mennesker for å løfte den opp fra røttene.
8Jordens overflate skal skjelve av dette, og alle som bor på den skal sørge. Den skal stige opp som Nilen, bli opprørt og synke igjen som Egypts elv.
18Herligheten i hans skog og hans frukthage, både sjel og legeme, skal ødelegges. Det skal bli som når en sykdom fortærer.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Vil ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de drepte stønner når slaktingen foregår blant deg?'
5Herren, Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden, og den smelter, og alle som bor der sørger; hele jorden stiger opp som Nilen og synker som Nilen i Egypt.
34Han vil hugge ned skogens tette kratt med jern; og Libanon skal falle for den Mektige.
4Han truer havet og tørker det ut, og alle elver gjør han tørre. Basan og Karmel visner, og Libanons blomster visner bort.
30For dere skal bli som en eik hvis blader visner, og som en hage uten vann.
16Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han plantet.
7Når jeg slokker deg, vil jeg dekke himlene og gjøre stjernene mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen vil ikke skinne.
14Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
9Ved lukten av vann vil det spire, og skyte greiner som en nyplanting.
12Vinranken har visnet, og fikentreet har blitt tørt; granatepletreet, palmetreet og epletreet, alle trærne på marken har visnet, for glede har forsvunnet fra menneskenes sønner.
10Du ryddet plass for den. Den slo rot og fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge og dens grener var som Guds sedrer.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så den ikke hadde noen sterk gren igjen, ingen herskers stav. Dette er en klagesang, som skal være en klagesang.
19Men du er blitt kastet ut av din grav som en foraktet kvist, kledd i de drepte som er gjennomboret med sverd, som nedstiger til gravens steiner, lik et lik som blir trampet ned.
9Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinranker. Jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon og Elale. For på din sommerfrukt og på din høst har jubelropene falt.
11Din prakt er sendt ned til dødsriket sammen med lyden av dine harper. Under deg er det bredt ut ormer, og marken er ditt teppe.
14Han hogger seg sedrer, tar en sypress eller en eik, lar dem vokse seg sterke blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg nådd fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hugget ned dets høye seder og dets ypperste sypresser. Jeg har nådd dets ytterste høyde, skogen av dets fruktskog.
14Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, vil jeg gjøre deg til en ødemark.