Esekiel 46:18
Fyrsten skal ikke ta av folkets arv og fordrive dem fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi arv til sine sønner, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta av folkets arv og fordrive dem fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi arv til sine sønner, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver fra sin eiendom.
Videre skal fyrsten ikke ta av folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sønnene sine arv av sin egen eiendom, så mitt folk ikke blir spredt, hver og en fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe av folkets arv ved å trenge dem bort fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi sine sønner arv, for at mitt folk ikke skal bli spredt, hver fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta av folkets arv ved å undertrykke dem og drive dem bort fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi sine sønner arv, så mitt folk ikke blir spredt, hver mann borte fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe av folketes arv, og ta det bort fra deres eiendom. Fra sin egen arv skal han gi sine sønner, for at ingen i mitt folk skal bli drevet bort fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe av folkets arv, ved å trykke dem ut av deres eiendom. Han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke skal bli spredd, hver mann fra sin eiendom.
Videre skal ikke prinsen ta fra folkets arv ved undertrykkelse for å presse dem ut av sin eiendom. Han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, så mitt folk ikke skal spres utover fra sin eiendom.
Og fyrsten skal ikke ta av folkets arv for å undertrykke dem fra deres eiendom. Fra sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, for at folket mitt ikke skal bli spredd, hver bort fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe fra folkets arv og tvinge dem bort fra deres eiendom. Bare fra sin egen arv skal han gi sine sønner, så mitt folk ikke skal bli spredt fra sin eiendom.
Dessuten skal ikke fyrsten ta folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver mann fra sin eiendom.
Videre skal ikke fyrsten ved undertrykkelse ta folks arv for å frata dem deres besittelse, men han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt og hver enkelt beholder sin besittelse.
Dessuten skal ikke fyrsten ta folkets arv ved undertrykkelse og drive dem bort fra deres eiendom; han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver mann fra sin eiendom.
Fyrsten skal ikke ta noe av folkets arv ved å fordrive dem fra deres eiendom. Av sin egen eiendom skal han gi arven til sine sønner, slik at ingen av mitt folk skal drives bort fra sin eiendom.
The prince must not take away any of the people’s inheritance by oppressing them or removing property from their possession. He is to give his sons their own inheritance from his property so that none of my people are driven from their rightful possession.
Og Fyrsten skal ikke tage af Folkets Arv, at fortrykke dem fra deres Eiendom; af sin (egen) Eiendom skal han lade sine Sønner arve, paa det de, (som ere) mit Folk, ikke skulle adspredes, hver fra sin Eiendom.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance by oppression, to thrust them out of their possession; but he shall give his sons inheritance out of his own possession: that my people be not scattered every man from his possession.
Fyrsten skal heller ikke ta folkets arv ved undertrykkelse for å kaste dem ut av deres eiendom, men han skal gi sine sønner arv fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, alle fra sin eiendom.
Moreover, the prince shall not take of the people's inheritance by oppression, to expel them from their possession; but he shall give his sons inheritance out of his own possession: that my people not be scattered every man from his possession.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance by oppression, to thrust them out of their possession; but he shall give his sons inheritance out of his own possession: that my people be not scattered every man from his possession.
Fyrsten skal ikke ta av folkets arv for å fordrive dem fra deres eiendom; han skal gi arv til sine sønner fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredd, hver mann fra sin eiendom.
Fyrstinnen skal ikke ta noe fra folkets arv for å undertrykke dem, men fra sin egen eiendom skal han gi til sine sønner, for at mitt folk ikke skal spres bort fra sin eiendom.
Dessuten skal ikke fyrsten ta av folkets arv, for å fortrenge dem fra deres eiendom; han skal gi arv til sine sønner fra sin egen eiendom, slik at mitt folk ikke blir spredt, hver fra sin eiendom.
Høvdingen skal ikke ta arven fra noen av folket, drive dem ut av deres eiendom; han skal gi en arv til sine sønner av den eiendommen som er hans, slik at mitt folk ikke skal bli drevet bort fra sin eiendom.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people be not scattered every man from his possession.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance by oppression, to thrust them out of their possession; but he shall give his sons inheritance out of his own possession: that my people be not scattered every man from his possession.
The prynce also shal take none of the peoples enheritaunce, ner put the from their possession: but to his owne sonnes shal he geue his possession, that my people be not scatred abrode, but that euery man maye haue his owne.
Moreouer the prince shal not take of the peoples inheritance, nor thrust them out of their possession: but he shall cause his sonnes to inherit of his owne possession, that my people be not scattered euery man from his possession.
The prince also shall take none of the peoples inheritaunce, nor put them from their possession: but to his sonnes shall he geue his owne possession, that my people be not scattered abrode euery man from his possession.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance by oppression, to thrust them out of their possession; [but] he shall give his sons inheritance out of his own possession: that my people be not scattered every man from his possession.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people not be scattered every man from his possession.
And the prince doth not take of the inheritance of the people to oppress them, out of their possession, out of his own possession he doth cause his sons to inherit, so that My people are not scattered each from his possession.'
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people be not scattered every man from his possession.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people be not scattered every man from his possession.
And the ruler is not to take the heritage of any of the people, driving them out of their property; he is to give a heritage to his sons out of the property which is his: so that my people may not be sent away from their property.
Moreover the prince shall not take of the people's inheritance, to thrust them out of their possession; he shall give inheritance to his sons out of his own possession, that my people not be scattered every man from his possession.
The prince will not take away any of the people’s inheritance by oppressively removing them from their property. He will give his sons an inheritance from his own possessions so that my people will not be scattered, each from his own property.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Så sier Herren Gud: Dersom fyrsten gir en gave til noen av sine sønner, skal det være hans arv. Det skal tilhøre hans sønner; det er deres eiendom som arv.
17Men hvis han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, skal den tilhøre ham fram til frigivelsesåret, og etter det skal den gå tilbake til fyrsten. Bare hans sønners arv skal bli værende hos dem.
7For fyrsten skal det være et område på hver side av det hellige området og byens eiendom, fra vest til vest og fra øst til øst, som er like langt som en av stammers deler, fra vestgrensen til østgrensen.
8Denne delen av landet skal tilhøre fyrsten i Israel, slik at mine fyrster ikke lenger skal undertrykke mitt folk. Resten av landet skal gis til Israels hus etter stammene deres.
9Så sier Herren Gud: Nok, Israels fyrster! Fjern vold og plyndring, og utfør rett og rettferdighet. Avstå fra å utbytte mitt folk, sier Herren Gud.
21Det som er til overs mot øst og vest av det hellige offerområdet og byens eiendom, skal være for fyrsten. Området østover skal strekke seg til 25 000 alen mot øst, og vestover til 25 000 alen mot vest, parallelt med de andre områdene, og under fyrstens styre. Det hellige offerområdet og tempelhelligdommen skal være midt i det.
22Landet til levittene og byens eiendom skal være midt i det som tilhører fyrsten. Området skal være mellom grensen av Juda og grensen til Benjamin og tilhøre fyrsten.
18Dere skal også ta en leder fra hver stamme for å dele ut landet.
7Slik vil ingen av Israels barns arv bli overført fra en stamme til en annen, for hver israelitt skal holde fast ved arven fra sine fedres stamme.
8Enhver datter som arver land i noen av Israels barns stammer, må gifte seg innenfor en slekt i sin fars stamme, slik at hver israelitt beholder arven fra sine fedre.
9Ingen arv må overføres fra en stamme til en annen, for Israels barns stammer skal holde fast ved sine egne arvelodd.
28Dette skal være deres arv: Jeg er deres arv. Dere skal ikke gi dem noen eiendom i Israel; jeg er deres eiendom.
16Hele befolkningen i landet skal bidra med denne offergaven til Israels fyrste.
8Han skal ha lik del av maten, uavhengig av hva han kan selge av sin families eiendom.
2De skal ikke ha noen arv blant sine brødre. Herren er deres arv, slik han har sagt til dem.
4Når jubelåret for israelittene kommer, vil deres arv bli lagt til arven til den stammen de blir gift med, og deres arv vil bli trukket fra vår fedres stammearv.'
10Fyrsten skal være midt blant dem. Når de kommer inn, kommer han inn, og når de går ut, går han ut.
8Når fyrsten kommer, skal han komme inn gjennom forhallen til porten, og han skal gå ut gjennom samme vei.
25De skal bo i det landet jeg ga min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. Der skal de bo, de og deres barn og deres barnebarn, for evig, og min tjener David skal være deres fyrste til evig tid.
17Han har kastet lodd for dem, og hans hånd har målt opp landet for dem med målesnor. De skal ha det til evig tid, til alle generasjoner skal de bo der.
46Dere kan overføre dem som arv til deres barn etter dere, som eiendom. Disse skal dere holde som slaver for all tid. Men over deres brødre, Israels barn, skal ingen herske med hardhet.
54Til det store flertallet skal du gi en større arv, og til det lille flertallet en mindre arv. Hver skal gis sin arv etter tallet på de som ble telt.
55Men landet skal arv tildeles ved lodd, etter deres fedres stamme skal de arve.
19Han har ingen etterkommere eller avkom blant sitt folk, og ingen overlevende i hans områder.
54Dere skal skifte landet mellom dere ved loddkasting, etter deres slekter. For den store slekten skal dere øke hans arv, og for den lille slekten skal dere minske hans arv. Hvor loddet faller for noen, det gjelder ham. Etter deres fedres stammer skal dere skifte arv.
3Bare fyrsten, siden han er en fyrste, skal sitte i den for å spise brød for Herrens ansikt. Han skal komme inn gjennom vestibylen til porten og gå ut samme vei.
12Jeg vil føre mennesker over dere, mitt folk Israel. De skal ta dere i eie, og dere skal aldri mer frata dem deres barn.
14Dere skal arve det, hver mann likt med sin bror, ettersom jeg har løftet hånden og sverget å gi det til deres fedre. Dette land skal falle til dere som arv.
9Hvis han ikke har en datter, skal dere gi arven til hans brødre.
10Hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi arven til hans fars brødre.
11Hvis hans far ikke har noen brødre, skal dere gi arven til den nærmeste slektningen i hans familie, og han skal eie den. Dette skal være en rettsregel for Israels barn, slik Herren befalte Moses.
41Da skal han og hans barn frigis, og han skal vende tilbake til sin familie og til sin fedrearv.
34Men jordene rundt deres byer skal ikke selges, for de er en evig arv for dem.
14De skal ikke selge noe av dette landet, bytte det eller la det gå til eierskap av andre. For dette landet er hellig tilhører Herren.
20Og Herren sa til Aron: Du skal ikke ha noe arveland i deres land, heller ikke skal du ha noen del blant dem. Jeg er din andel og din arv blant Israels barn.
22Det skal skje at dere skal gi det som arv til dere selv og til de fremmede som bor blant dere, som har født barn blant dere. De skal være som en innfødt blant Israels barn. De skal ha arv sammen med dere blant Israels stammer.
23Og det skal skje at i den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, lyder Herrens ord.
14Du skal ikke flytte grensesteinene som dine forfedre har satt opp ved din arvelodd i landet Herren din Gud gir deg i eie.
20Slik at hans hjerte ikke skal opphøye seg over hans brødre, og han ikke skal vike fra budet, verken til høyre eller til venstre. Da skal han og hans sønner ha lange dager i kongeriket blant Israel.
14For HERREN skal ikke forkaste sitt folk, og sin arv skal han ikke forlate.
12Gi derfor ikke deres døtre til deres sønner, og la ikke deres døtre taes til koner for deres sønner. Ønsk heller ikke deres fred og velvære for evig, så dere kan være sterke og spise av landets goder og gi det videre som arv til deres barn for evig.'
16En hersker som mangler forstand, utøver mye undertrykkelse, men den som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
24For tienden til Israels barn, som de bringer som hevet offer til Herren, gir jeg til levittene som arv; derfor har jeg sagt til dem at de ikke skal ha noen arv blant Israels barn.
2Fyrsten skal komme inn gjennom forhallen til porten utenfor og stå ved portens dørstolper. Prestene skal ofre hans brennoffer og fredsoffer, og han skal tilbe ved portens terskel og gå ut igjen. Porten skal ikke lukkes før om kvelden.
19Deretter førte han meg gjennom inngangen ved siden av porten, til de hellige rommene som vendte mot nord og tilhørte prestene. Der var det et sted, helt innerst mot vest.
17holder sin hånd tilbake fra urett, ikke tar renter eller urimelig profitt, følger mine lover og går etter mine forskrifter - han skal ikke dø for sin fars synder; han skal sannelig leve.
18Faren, derimot, fordi han utøvde vold og ranet sin bror og gjorde det som er galt blant sitt folk, se, han skal dø for sin skyld.
9For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvelodd.
18Han sa: 'Jeg vil gi deg Kanaans land som arvedel.'
10Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Shilo kommer, og ham skal folkene lyde.