Esra 7:13
Jeg har gitt ordre om at alle som frivillig vil dra fra mitt rike, av Israels folk, deres prester og levitter, skal dra til Jerusalem med deg.
Jeg har gitt ordre om at alle som frivillig vil dra fra mitt rike, av Israels folk, deres prester og levitter, skal dra til Jerusalem med deg.
Jeg utsteder et dekret: Alle av Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, som av egen fri vilje ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra sammen med deg.
Fra meg er det gitt påbud at hver den som i mitt rike blant Israels folk, deres prester og levitter, frivillig vil dra til Jerusalem sammen med deg, kan dra.
Fra meg er det utstedt et påbud at hver den som i mitt rike frivillig vil, av Israels folk, deres prester og levitter, kan dra til Jerusalem sammen med deg.
Jeg gir ordre om at alle som frivillig ønsker å dra med deg fra Israels folk, inkludert prester og levitter, skal få lov til å dra til Jerusalem.
Jeg gir herved en befaling om at alle de av Israels folk, og hans prester og levitter i mitt rike, som frivillig ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra med deg.
Jeg utfører et dekret, at alle dere av Israels folk som ønsker å dra opp til Jerusalem, skal dra med deg.
Jeg gir befaling om at enhver blant Israels folk, prestene og levittene i mitt rike, som frivillig vil dra til Jerusalem, kan dra med deg.
Jeg har gitt befaling at enhver av folket i Israel som ønsker å dra til Jerusalem, sammen med sine prester og levitter, skal kunne dra med deg.
Jeg fastsetter en lov, at alle av Israels folk og deres prester og levitter i mitt rike, som av egen fri vilje ønsker å gå opp til Jerusalem, skal dra med deg.
Jeg gir pålegg om at alle Israels folk, sammen med deres prester og levitter i mitt rike, som fritt ønsker å dra opp til Jerusalem, skal reise med deg.
Jeg fastsetter en lov, at alle av Israels folk og deres prester og levitter i mitt rike, som av egen fri vilje ønsker å gå opp til Jerusalem, skal dra med deg.
Fra meg er det gitt en befaling at enhver som vil av folket Israel, og deres prester og levitter i mitt rike, kan dra opp til Jerusalem med deg.
I issue a decree that any willing person from the people of Israel, including the priests and Levites in my kingdom, may go with you to Jerusalem.
Der er given Befaling af mig, at hver, som er frivillig i mit Rige, af Israels Folk og dets Præster og Leviter, at drage til Jerusalem, maa drage med dig;
I make a decree, that all they of the people of Israel, and of his priests and Levites, in my realm, which are minded of their own freewill to go up to Jerusalem, go with thee.
Jeg gir en befaling om at alle som tilhører Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, og som villig ønsker å dra opp til Jerusalem, kan dra med deg.
I make a decree, that all of the people of Israel, and of his priests and Levites, in my realm, who are minded of their own freewill to go up to Jerusalem, go with you.
I make a decree, that all they of the people of Israel, and of his priests and Levites, in my realm, which are minded of their own freewill to go up to Jerusalem, go with thee.
Jeg utsteder en forordning om at alle de av Israels folk, deres prester og levitter, i mitt rike, som frivillig ønsker å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
Jeg har besluttet at enhver som ønsker, av folket Israel, prestene og levittene i mitt rike, kan dra til Jerusalem med deg.
Jeg gir befaling om at alle i Israels folk, deres prester og levitter i mitt rike, som ønsker å dra til Jerusalem av egen fri vilje, kan dra med deg.
Nå befaler jeg at alle Israels folk, og deres prester og levitter i mitt rike, som er villige og har lyst til å dra til Jerusalem, kan dra med deg.
I haue commaunded, that all they of the people of Israel, and of the prestes and Leuites in my realme, which are mynded of their awne good wyll to go vp to Ierusalem, that they go with the,
I haue giuen commaundement, that euery one, that is willing in my kingdome of the people of Israel, and of the Priestes, and Leuites to goe to Ierusalem with thee, shall goe.
I haue commaunded that all they of the people of Israel, and of the priestes and Leuites in my realme, which are minded of their owne good wyll to go vp to Hierusalem, go with thee:
I make a decree, that all they of the people of Israel, and [of] his priests and Levites, in my realm, which are minded of their own freewill to go up to Jerusalem, go with thee.
I make a decree, that all those of the people of Israel, and their priests and the Levites, in my realm, who are minded of their own free will to go to Jerusalem, go with you.
By me hath been made a decree that every one who is willing, in my kingdom, of the people of Israel and of its priests and Levites, to go to Jerusalem with thee, doth go;
I make a decree, that all they of the people of Israel, and their priests and the Levites, in my realm, that are minded of their own free will to go to Jerusalem, go with thee.
I make a decree, that all they of the people of Israel, and their priests and the Levites, in my realm, that are minded of their own free will to go to Jerusalem, go with thee.
And now it is my order that all those of the people of Israel, and their priests and Levites in my kingdom, who are ready and have a desire to go to Jerusalem, are to go with you.
I make a decree, that all those of the people of Israel, and their priests and the Levites, in my realm, who are minded of their own free will to go to Jerusalem, go with you.
I have now issued a decree that anyone in my kingdom from the people of Israel– even the priests and Levites– who wishes to do so may go up with you to Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og hva du og dine brødre synes å gjøre med det gjenværende sølv og gull, skal dere gjøre i overensstemmelse med deres Guds vilje.
19De kar som er gitt deg til tjenesten i din Guds hus, skal du sette frem for Gud i Jerusalem.
20Og alle andre nødvendige ting for din Guds hus, som det faller deg inn å gi, skal bli gitt fra kongens skattkamre.
21Jeg, kong Artaxerxes, gir også ordre til alle skattkammerforvalterne vest for Eufrat om at alt det Esra, prest og skriftlærd i himmelens Guds lov, trenger, skal bli gitt ham omgående.
22Opp til hundre talenter sølv, hundre kor hvete, hundre bat vin, hundre bat olje og alt salt de måtte trenge.
23Alt som er påbudt av himmelens Gud, skal gjøres nøyaktig for himmelens Guds hus. For hvorfor skulle Guds vrede komme over kongens rike og hans sønner?
24Vi kunngjør også at ingen skal pålegge noen skatt, avgift eller toll på noen av prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne eller andre som tjener i denne Guds hus.
25Og du, Esra, i henhold til din Guds visdom, som er i din hånd, utpek dommere og domsmenn for å dømme alle folkene vest for Eufrat, alle som kjenner din Guds lover, og du skal undervise de som ikke kjenner.
26Og enhver som ikke følger din Guds lov og kongens lov, skal umiddelbart straffes, enten med død, eksil, konfiskering av eiendom eller fengsel.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har gitt kongen et hjerte til å ære Herrens hus i Jerusalem.
28Og han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Så jeg tok mot til meg, for Herrens, min Guds, hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
9På den første dagen i den første måneden begynte reisen fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, på grunn av Guds gode hånd over ham.
10For Esra hadde bestemt i sitt hjerte å søke Herrens lov, å følge den, og å lære Israel lover og forskrifter.
11Dette er innholdet i brevet som kong Artaxerxes gav til Esra, presten, den skriftlærde, en lærd mann i Herrens bud og hans forskrifter til Israel.
12Artaxerxes, kongenes konge, til Esra, presten, den fullkomne skriftlærde i himmelens Guds lov.
14Fordi du er utsendt av kongen og hans syv rådgivere for å undersøke hvordan Juda og Jerusalem følger loven til din Gud, som er i din hånd.
15Og for å bringe sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, som har sin bolig i Jerusalem.
16Og all sølv og gull du finner i provinsen Babylon, sammen med folket og presternes frivillige offer til deres Guds hus i Jerusalem.
6Denne Esra kom opp fra Babylon. Han var en skriftlærd, dyktig i Moses' lov, som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen gav ham alt han ba om, ettersom Herrens hånd var over ham.
7Noen av Israels barn, samt prester, levitter, sangere, portvoktere og tempeltjenere drog til Jerusalem i Artaxerxes' syvende regjeringsår.
7La arbeidet med dette Guds hus være i fred. Stattholderen av jødene og de eldste jødene må få bygge dette Guds hus på sitt sted.
8Videre utsteder jeg en befaling om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldste i gjenoppbyggingen av dette Guds hus. Utgiftene til disse mennene skal skadefritt dekkes fullt ut fra kongens skatter som kommer fra skatteinntektene fra regionen bortenfor elven, slik at arbeidet ikke stopper opp.
5Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt for kongen, og hvis din tjener har funnet nåde i dine øyne, så send meg til Juda, til byen med mine fedres graver, så jeg kan bygge den opp igjen.
6Kongen, som dronningen satt ved siden av, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Det var godt for kongen å sende meg, så jeg satt en tid for ham.
7Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
23Så sier Kyros, kongen av Persia: 'Alle rikene på jorden har Herren, himmelens Gud, gitt meg. Og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda. Hvem blant dere tilhører hans folk? Måtte Herren, hans Gud, være med ham, og må han gå opp.'
7Det ble sendt ut et bud i Juda og Jerusalem til alle de som var bortført, om å samles i Jerusalem.
3Hvem er det blant dere av hele hans folk, måtte hans Gud være med ham, og han kan dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og bygge Herrens hus, Israels Gud, Han som er Gud, som er i Jerusalem.
4Og hver som er igjen på ethvert sted hvor han bor, la menneskene på hans sted støtte ham med sølv og gull, med eiendeler og husdyr, sammen med frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.
5Da reiste lederne for Juda og Benjamin, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket, seg for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6Alle rundt dem styrket hendene deres med sølvkar, gull, eiendeler, husdyr og kostbare ting, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.
17Så nå, hvis det synes godt for kongen, la det bli gjort en søkning i kongens skattekammer der i Babylon, for å se om det er sant at det ble gitt en befaling av kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Og la kongen sende oss sin beslutning om dette.
12Og måtte den Gud som har fått sitt navn til å bo der, omstyrte enhver konge eller folk som strekker ut sin hånd for å endre dette eller for å ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Dareios, har gitt denne befaling; det skal gjøres nøyaktig som den sier.
13Så Tattenai, stattholderen av regionen bortenfor elven, Shetar-Boznai, og deres kolleger, gjorde nøyaktig som kong Dareios hadde sendt befaling om.
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle disse kvinnene og deres barn, i samsvar med råd fra Herren og de som skjelver for vår Guds bud. La oss gjøre det som står skrevet i loven.
4Stå opp, for dette er din plikt, og vi vil støtte deg. Vær sterk og sett i gang.
5Da reiste Esra seg opp og lot lederne for prestene, levittene og hele Israel sverge på at de ville gjøre som dette var sagt. Og de sverget på det.
36De overleverte kongens påbud til kongens satraper og til guvernørene vest for elven, og disse støttet folket og Guds hus.
17Jeg ga dem befalinger for Iddo, sjefen over Kasifja-området, og la ord i deres munn som de skulle si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, at de skulle sende oss tjenere til Guds hus.
1Etter disse hendelsene, i regjeringstiden til Artaxerxes, kongen av Persia, kom Esra, sønn av Seraja, sønn av Asarja, sønn av Hilkia.
6Men mens dette foregikk, var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettitoende året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg dratt tilbake til kongen. Etter noen tid ba jeg igjen om kongens tillatelse,
13På den andre dagen samlet fedrenes overhoder for hele folket, prestene og levittene seg hos Esra, den skriftlærde, for å få innsikt i lovens ord.
30Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg satte opp vakter for prestene og levittene, hver enkelt til sin oppgave.
1Dette er prestene og levittene som dro opp sammen med Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva: Seraja, Jeremia, Esra.
5Gud la i mitt hjerte å samle lederne, stormennene og folket for å registrere dem etter slekt. Da fant jeg en slektsbok over dem som først var kommet tilbake og det sto skrevet i den:
6Dette er de folkene fra landsdelen som dro opp fra fangenskapet til dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til eksil, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
13Men i sitt første regjeringsår ga Kyros, kongen av Babylon, en befaling om at dette Guds hus skulle gjenoppbygges.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre lederne av Israels familier sa til dem: 'Det er ikke deres sak å bygge et hus for vår Gud sammen med oss. Vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, som kong Kyros av Persia har befalt oss.'