1 Mosebok 16:5
Sarai sa til Abram: «Du er ansvarlig for den uretten som rammer meg. Jeg ga min slavekvinne i dine armer, og nå som hun ser at hun er blitt gravid, forakter hun meg. La Herren dømme mellom meg og deg.»
Sarai sa til Abram: «Du er ansvarlig for den uretten som rammer meg. Jeg ga min slavekvinne i dine armer, og nå som hun ser at hun er blitt gravid, forakter hun meg. La Herren dømme mellom meg og deg.»
Da sa Sarai til Abram: Den uretten jeg lider, får du ta ansvaret for. Jeg har gitt min slavekvinne i din favn, og da hun så at hun var blitt med barn, ser hun ned på meg. Herren skal dømme mellom meg og deg.
Sarai sa til Abram: Uretten jeg lider, er din skyld! Jeg gav slavekvinnen min i din favn, og da hun så at hun var med barn, blir jeg foraktet i hennes øyne. Herren skal dømme mellom meg og deg.
Sarai sa til Abram: «Den uretten jeg lider, ligger på deg! Jeg ga min slavekvinne i din favn, og da hun så at hun var blitt med barn, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren får dømme mellom meg og deg.»
Sarai sa til Abram: «Min nød er din skyld! Jeg ga min slavekvinne til deg, men nå, når hun ser at hun er gravid, forakter hun meg. Må Herren dømme mellom meg og deg!»
Og Sarai sa til Abram: Min urett er over deg! Jeg ga min trellkvinne til din favn, og da hun så at hun var gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg.
Da sa Sarai til Abram: Min urett rammer deg. Jeg ga min tjenestepike til deg, men nå som hun ser at hun er gravid, er jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg.
Sarai sa til Abram: Uretten jeg lider, er din skyld; jeg ga min tjenestepike i din favn, men nå ser hun at hun er gravid, og jeg blir foraktet av henne. Herren dømme mellom deg og meg.
Sarai sa til Abram: «Måtte uretten jeg lider komme over deg! Jeg gav tjenestekvinnen min i din favn, og nå som hun ser at hun er gravid, ser hun ned på meg. Herren dømme mellom meg og deg!»
Og Sarai sa til Abram: Uretten som er gjort mot meg, ligger på deg. Jeg har gitt min tjenestekvinne i din favn; og da hun så at hun hadde blitt gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Måtte Herren dømme mellom meg og deg.
Sarai sa til Abram: 'Skyld for mine feil hviler på deg. Jeg har gitt min tjenestekvinne til deg, og da hun oppdaget at hun ble gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Må Herren dømme mellom oss.'
Og Sarai sa til Abram: Uretten som er gjort mot meg, ligger på deg. Jeg har gitt min tjenestekvinne i din favn; og da hun så at hun hadde blitt gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Måtte Herren dømme mellom meg og deg.
Da sa Sarai til Abram: "Min urett er din skyld! Jeg ga min slavekvinne i din favn, og da hun oppdaget at hun var gravid, ble jeg foraktet i hennes øyne. Herren dømme mellom meg og deg!"
Then Sarai said to Abram, "The wrong done to me is your fault. I gave my maidservant into your arms, and now that she knows she is pregnant, I am despised in her eyes. May the LORD judge between you and me."
Da sagde Sarai til Abram: Den Ubillighed (vederfares) mig formedelst dig; jeg, jeg haver givet min Pige i din Barm, og hun seer, at hun haver undfanget, og jeg er ringeagtet af hende; Herren skal dømme imellem mig og imellem dig.
And Sarai said unto Abram, My wrong be upon thee: I have given my maid into thy bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: the LORD jud between me and thee.
Sarai sa da til Abram: "Den urett som er gjort mot meg, er din skyld. Jeg har gitt min tjenestekvinne i dine armer, og når hun så at hun hadde blitt med barn, foraktet hun meg. Må Herren dømme mellom meg og deg."
And Sarai said to Abram, My wrong be upon you; I have given my maid into your arms, and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes. The LORD judge between me and you.
And Sarai said unto Abram, My wrong be upon thee: I have given my maid into thy bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: the LORD judge between me and thee.
Sarai sa til Abram: "Det er din skyld at jeg lider urett. Jeg ga min tjenestekvinne i dine armer, og nå når hun ser at hun har unnfanget, forakter hun meg. Herren dømme mellom meg og deg!"
Da sa Sarai til Abram: 'Det er din skyld! Jeg har gitt min tjenestekvinne i din favn, og nå, når hun ser at hun er blitt gravid, forakter hun meg. Måtte Herren dømme mellom meg og deg.'
Sarai sa til Abram: Min urett rammer deg. Jeg ga min tjenestepike i dine armer, men da hun merket at hun var med barn, begynte hun å forakte meg. Må Herren dømme mellom meg og deg!
Og Sarai sa til Abram: Må min urett komme over deg. Jeg ga deg min tjenestekvinne som kone, og da hun så at hun var blitt med barn, hadde hun ingen respekt for meg. Måtte Herren dømme mellom deg og meg.
Than sayd Sarai vnto Abram: Thou dost me vnrighte for I haue geuen my mayde in to thy bosome: and now because she seyth that she hath coceaved I am despysed in hyr syghte: the LORde iudge betwene the and me.
Then sayde Sarai vnto Abram: I must suffre wronge for thy sake. I layde my mayde by the: but now because she seyth, that she hath conceaued, I must be despysed in hir sight: the LORDE be iudge betwene me and the.
Then Sarai saide to Abram, Thou doest me wrong. I haue giuen my maide into thy bosome, and she seeth that she hath conceiued, and I am despised in her eyes: the Lorde iudge betweene me and thee.
And Sarai sayde vnto Abram: there is wrong done vnto me by thee: I haue geuen my mayde into thy bosome, whiche seyng that she hath conceaued, I am despised in her eyes, the Lorde be iudge betweene thee & me.
And Sarai said unto Abram, My wrong [be] upon thee: I have given my maid into thy bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: the LORD judge between me and thee.
Sarai said to Abram, "This wrong is your fault. I gave my handmaid into your bosom, and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes. Yahweh judge between me and you."
And Sarai saith unto Abram, `My violence `is' for thee; I -- I have given mine handmaid into thy bosom, and she seeth that she hath conceived, and I am lightly esteemed in her eyes; Jehovah doth judge between me and thee.'
And Sarai said unto Abram, My wrong be upon thee: I gave my handmaid into they bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: Jehovah judge between me and thee.
And Sarai said unto Abram, My wrong be upon thee: I gave my handmaid into thy bosom; and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes: Jehovah judge between me and thee.
And Sarai said to Abram, May my wrong be on you: I gave you my servant for your wife and when she saw that she was with child, she no longer had any respect for me: may the Lord be judge between you and me.
Sarai said to Abram, "This wrong is your fault. I gave my handmaid into your bosom, and when she saw that she had conceived, I was despised in her eyes. Yahweh judge between me and you."
Then Sarai said to Abram,“You have brought this wrong on me! I gave my servant into your embrace, but when she realized that she was pregnant, she despised me. May the LORD judge between you and me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Sarai, Abrams kone, fødte ham ikke noen barn. Hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.
2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde barn. Gå inn til min slavekvinne, kanskje jeg kan få barn gjennom henne.» Abram hørte på Sarais ord.
3Sarai, Abrams kone, tok Hagar, den egyptiske slavekvinnen, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaans land og ga henne som kone til Abram.
4Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Da hun så at hun var blitt gravid, begynte hun å forakte sin frue.
6Abram svarte Sarai: «Din slavekvinne er i din makt, gjør med henne som du synes er best.» Da behandlet Sarai henne hardt, og hun flyktet fra henne.
8Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?» Hun svarte: «Jeg flykter fra min frue Sarai.»
9Herrens engel sa til henne: «Gå tilbake til din frue og underkast deg henne.»
9Sara så at sønnen til Hagar, egypterkvinnen, som hun hadde født Abraham, spottet.
10Hun sa til Abraham: Driv ut denne slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn Isak.
2Da sa Abram: «Herre Gud, hva vil du gi meg, siden jeg går barnløs, og den som skal arve mitt hus, er Elieser fra Damaskus?»
3Abram sa videre: «Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og en tjener i mitt hus skal arve meg.»
16På grunn av henne gjorde han vel mot Abram, og Abram fikk får, storfe, esler, slaver og slavekvinner, eselhopper og kameler.
17Men Herren slo farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
18Da kalte farao Abram til seg og sa: 'Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?'
19Hvorfor sa du: 'Hun er min søster'? Slik tok jeg henne til kone. Nå, her er din kone. Ta henne og gå!'
36Sara, min herres kone, fødte min herre en sønn på sine gamle dager, og han har gitt ham alt han eier.
16Til Sara sa han: 'Se, jeg har gitt din bror tusen sølvstykker. Se, det er for å dekke over for ditt ansikt for alle som er med deg og før alle andre; dermed er du fullstendig rettferdiggjort.'
15Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sønnen som Hagar fødte, Ismael.
16Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte Ismael til ham.
15Gud sa også til Abraham: 'Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.'
12Og i sannhet, hun er virkelig min søster; hun er datteren til min far, men ikke datteren til min mor, og hun ble min kone.'
13Og det skjedde, da Gud fikk meg til å vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: 'Dette er din kjærlighet du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: 'Han er min bror.'
12Men Gud sa til Abraham: Ikke la dette være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
2Abraham sa om sin kone Sara: 'Hun er min søster.' Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, og tok Sara.
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: 'Hør, nå vet jeg at du er en vakker kvinne.'
15Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke,' for hun var redd. Men han sa: 'Nei, du lo.'
11Herrens engel sa videre: «Du er med barn og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt om din nød.
12Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av fliken av din kappe, men drepte deg ikke. Vit og forstå at jeg ikke har onde hensikter eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det.