1 Mosebok 19:18
Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
Da sa Lot til dem: Å, ikke slik, Herre!
Men Lot sa til dem: «Å, nei, min herre!
Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
Men Lot svarte dem: 'Nei, ikke så, min herre.'
Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
Og Lot sa til dem: Nei, min Herre!
Men Lot sa til dem: Ikke så, min herre!
Lot sa til dem: 'Å nei, min herre!'
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre, ikke slik.»
Lot sa til dem: «Å nei, Herre!»
Men Lot sa til dem: «Ikke slik, min herre!»
But Lot said to them, "No, my lords, please!"
Da sagde Loth til dem: Ak nei, Herre!
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot sa til dem, "Å nei, Herre!
And Lot said to them, Oh, not so, my Lord.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot sa til dem: "Å nei, Herre.
Lot sa til dem: 'Ikke slik, jeg ber deg, min herre.
Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
Lot sa til dem: Å nei, min Herre!
Than sayde Lot vnto them: Oh nay my LORde:
Then sayde Lot vnto the: Oh no my LORDE,
And Lot saide vnto them, Not so, I pray thee, my Lord.
And Lot sayde vnto them: Oh not so my Lordes.
And Lot said unto them, Oh, not so, my Lord:
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
And Lot saith unto them, `Not `so', I pray thee, my lord;
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said unto them, Oh, not so, my lord:
And Lot said to them, Not so, O my Lord;
Lot said to them, "Oh, not so, my lord.
But Lot said to them,“No, please, Lord!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Mennene sa til Lot: 'Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, før dem ut av dette stedet,
13for vi vil ødelegge dette stedet. Herrens rop mot det har blitt så stort at Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, de som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: 'Reis dere, gå ut av dette stedet, for Herren skal ødelegge byen!' Men det syntes som om han spøkte for sine svigersønner.
15Da morgenen gryte, skyndte englene på Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal omkomme på grunn av byens skyld.'
16Mens han nølte, tok mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herrens barmhjertighet var over ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: 'Flykt for ditt liv. Ikke se deg tilbake og ikke stans noe sted i sletten. Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.'
19Din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist meg stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil innhente meg og jeg vil dø.
20Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit - er den ikke liten? - så min sjel kan leve.'
21Han sa til ham: 'Se, jeg har gitt deg tillatelse til dette også; jeg vil ikke ødelegge den byen du taler om.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du når frem dit.' Derfor ble byen kalt Soar.
23Solen hadde steget over landet da Lot kom til Soar.
24Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren ut av himmelen.
4Før de la seg, omringet mennene i byen, mennene fra Sodoma, huset, både unge og gamle, hele folket fra hvert støttested.
5De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan kjenne dem.'
6Lot gikk ut til dem ved døren, lukket døren bak seg,
7og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent en mann. La meg få føre dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i øynene deres. Men ikke gjør noe mot disse mennene, for de er kommet under skyggen av mitt tak.'
9Men de sa: 'Gå til side!' Og de sa videre: 'Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og han vil nå være dommer over oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' De presset kraftig på mannen, Lot, og kom nær for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: 'Mine herrer, vær så snill og ta inn i deres tjeners hus, og overnatt der og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og fortsette på veien deres.' Men de sa: 'Nei, vi skal overnatte på torget.'
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'
28Han så ned mot Sodoma og Gomorra og på hele sletten, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn.
29Så skjedde det, da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket Abraham, og han sendte Lot ut fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
30Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellene med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule med sine to døtre.
22Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
23Abraham trådte fram og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den urettferdige?'
25Langt derifra for deg å gjøre noe slikt, som å la den rettferdige omkomme sammen med den urettferdige, og at den rettferdige skal være som den urettferdige! Langt derifra! Skal ikke hele jordens Dommer gjøre rett?
26Så sa Herren: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoms by, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
27Abraham svarte og sa: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.'
20Så sa Herren: 'Ropet fra Sodom og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er meget tung.'
29Han talte videre til ham og sa: 'Kanskje finnes det førti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'
30Så sa han: 'La ikke Herren bli vred, men jeg vil tale. Kanskje finnes det tretti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'
31Så sa han: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
32Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg vil tale kun denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
23Da gikk husets herre ut til dem og sa: ‘Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Dette mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.’
8Da sa Abram til Lot: «La det ikke være strid mellom meg og deg eller mellom mine gjetere og dine gjetere, for vi er brødre.»
9Hele landet ligger foran deg! La oss skilles. Hvis du går til venstre, vil jeg gå til høyre, og hvis du går til høyre, vil jeg gå til venstre.»
10Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den var vannrik overalt, før Herren ødela Sodom og Gomorra. Den var som Herrens hage, som landet Egypt mot Soar.
11Så valgte Lot hele Jordansletten for seg selv, og Lot dro østover. De skilte lag, den ene fra den andre.
12Abram bosatte seg i Kanaans land mens Lot bodde i byene i sletten og slått opp sine telt nær Sodoma.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
16Da brøt mennene opp derfra og så ut over Sodom. Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.
17Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre?'