1 Mosebok 19:38

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Den yngste fødte også en sønn, og hun kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til Ammonittene til denne dag.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:19 : 19 Du nærmer deg Ammons etterkommere. Ikke treng dem og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av Ammons etterkommeres land som eiendom, fordi jeg har gitt det til Lots etterkommere som eiendom.
  • 5 Mos 23:3 : 3 Ingen som er født utenfor ekteskap skal komme inn i Herrens forsamling, selv ikke i den tiende generasjon skal noen av hans etterkommere komme inn i Herrens forsamling.
  • Dom 10:6-11:40 : 6 Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De tjente Baalene og Astartene, gudene til arameerne, sidonierne, Moab, ammonittene og filistrene, og de forlot Herren og tjente ham ikke. 7 Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene på filistrene og ammonittene. 8 De undertrykte og knuste Israels barn i atten år, alle Israels barn som var på den andre siden av Jordan i amorittenes land i Gilead. 9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød. 10 Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene. 11 Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene? 12 Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd. 13 Men dere har forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke lenger frelse dere. 14 Gå og rop til de gudene dere har valgt; la dem frelse dere i nødens tid. 15 Israels barn sa til Herren: Vi har syndet; gjør med oss som du finner best, bare redd oss denne gangen, vi ber deg. 16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og hans sjel ble bedrøvet over Israels ulykke. 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, og Israels barn samlet seg og slo leir i Mizpa. 18 Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere. 1 Jefta fra Gilead var en mektig kriger. Han var sønn av en prostituert, og Gilead var far til Jefta. 2 Gileads kone fødte ham også sønner. Da disse sønnene vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: 'Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.' 3 Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham. 4 Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel. 5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.' 7 Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?' 8 De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Det er nettopp derfor vi nå kommer til deg. Kom med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og bli leder for alle innbyggerne i Gilead.' 9 Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?' 10 De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.' 11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og fører over seg. Jefta sa da alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?' 13 Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.' 14 Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene 15 og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.' 16 Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj. 17 Israel sendte budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 Så vandret de i ørkenen og gikk omkring Edoms og Moabs land. De kom til østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense. 19 Deretter sendte Israel budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: 'La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.' 20 Men Sihon stolte ikke på Israel når de skulle passere hans grense. Han samlet hele sitt folk og slo leir i Jasa og begynte å kjempe mot Israel. 21 Men Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel i eie hele landet til amorittene som bodde i det landet. 22 De tok alle amorittenes grenser fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så nå, etter at Herren, Israels Gud, har drevet bort amorittene foran sitt folk Israel, skulle du så ta deres land? 24 Er det ikke slik: Hvem som helst Kemosj, din gud, driver bort, det tar du i eie? Så alt det som Herren, vår Gud, har drevet bort foran oss, det tar vi i eie. 25 Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kjeklet han med Israel eller kjempet han mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens landsbyer, i Aroer og dens landsbyer og i alle byene langs Arnon i tre hundre år, hvorfor tok dere dem ikke tilbake i den tiden? 27 Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.' 28 Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham. 29 Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, gikk til Mispa i Gilead og derfra gikk han videre mot ammonittene. 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.' 32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til nærheten av Minnit, tjue byer og til Abel-Keramim, og det var et stort nederlag. Så ble ammonittene undertvunget foran Israels barn. 34 Da Jefta kom hjem til Mispa, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken sønn eller datter unntatt henne. 35 Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter, du har knust mitt hjerte og brakt stor sorg over meg. For jeg har avlagt et løfte til Herren og kan ikke ta det tilbake.' 36 Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.' 37 Så sa hun til sin far: 'Gjennomfør dette løftet for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå ned til fjellene og sørge over min jomfrudom sammen med mine venninner.' 38 Han sa: 'Gå!' Så sendte han henne av sted for to måneder, og hun gikk avsted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene. 39 Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann. Og slik ble det en skikk i Israel: 40 Hvert år drar Israels døtre ut i fire dager for å sørge over datteren til Jefta fra Gilead.
  • 1 Sam 11:1-9 : 1 Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.» 2 Nahash ammonitten svarte: «På dette vilkår inngår jeg en pakt med dere: at jeg får stikke ut det høyre øyet på hver av dere og påføre hele Israel skam.» 3 De eldste i Jabesh sa til ham: «Gi oss en frist på sju dager, så vi kan sende budbringere rundt i hele Israels land. Hvis ingen kommer og redder oss, skal vi gi oss over til deg.» 4 Budene kom til Sauls Gibea og fortalte saken til folket. Da brast hele folket ut i gråt. 5 Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt. 6 Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham med kraft, og han ble meget vred. 7 Han tok et par okser, skar dem i stykker og sendte bitene rundt i hele Israels land med budbringere og sa: «Dette skal gjøres med oksene til den som ikke følger Saul og Samuel.» Da falt en frykt fra Herren over folket, og de kom ut som én mann. 8 Saul mønstret dem i Bezek. Israels menn var tre hundre tusen og Judas menn tretti tusen. 9 De sa til budbringerne som hadde kommet: «Slik skal dere si til mennene i Jabesh-Gilead: I morgen, når solen er på sitt heteste, skal dere få redning.» Budene kom tilbake og meldte dette til mennene i Jabesh, og de ble glade. 10 Da sa mennene i Jabesh til Nahash: «I morgen skal vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre med oss som det synes best for dere.» 11 Neste morgen satte Saul folket opp i tre flokker. De gikk inn i leiren ved morgenvakten og slo ammonittene til dagens hete kom. De som overlevde, ble spredt så ingen to ble igjen sammen. 12 Folket sa til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få tak i de mennene, så vi kan drepe dem.» 13 Men Saul sa: «Ingen skal drepes på denne dagen, for i dag har Herren frelst Israel.» 14 Så sa Samuel til folket: «Kom, la oss gå til Gilgal og fornye kongedømmet der.» 15 Hele folket dro til Gilgal, og der i Gilgal satte de Saul inn som konge for Herrens åsyn. Der ofret de fredsoffer for Herren, og der gledet Saul og alle Israels menn seg meget.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Etter dette skjedde det at kongen av ammonittene døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge i hans sted. 2 Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land, 3 sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: 'Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke snarere for å utforske byen og spionere på den og ødelegge den at David har sendt disse tjenerne sine til deg?' 4 Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvparten av skjegget og kuttet av klærne deres på midten ved hoftene, og sendte dem bort. 5 Da David fikk høre dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært ydmyket. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.' 6 Da ammonittene innså at de hadde blitt avskydd av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie arameiske krigere fra Bet-Rehob og Zoba, tjue tusen fotsoldater, fra kongen av Ma'aka, tusen menn, og fra Isj-Tob, tolv tusen menn. 7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av krigere. 8 Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob, med Isj-Tob og Ma'aka, var for seg selv i åpen mark. 9 Da Joab så at han stod overfor både front- og bakangrep, valgte han ut noen av de beste mennene i Israel og stilte opp mot arameerne. 10 Resten av hæren satte han under kommando av sin bror Abisjai, og de stilte opp mot ammonittene. 11 Joab sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Hvis ammonittene er for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.' 12 Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne. 13 Så gikk Joab og troppene som var med ham fram for å kjempe mot arameerne, og de flyktet foran ham. 14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også foran Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra å kjempe mot ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadezer sendte bud og fikk arameerne i det som lå bortenfor elven, og de kom til Helam. Sjobak, Hadadezers hærfører, ledet dem. 17 Da David fikk høre dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp i slagformasjon mot David og kjempet mot ham. 18 Men de arameiske styrkene flyktet foran Israel, og David drepte sju hundre vognkjørere og førti tusen ryttere. Sjobak, hærføreren, drepte han der, og han døde på stedet. 19 Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
  • Neh 13:1-3 : 1 På den dagen ble det lest opp fra Moseboken i folkets hørsel, og det ble funnet skrevet i den at ingen ammonitt eller moabitt skulle komme inn i Guds forsamling til evig tid. 2 Dette fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam til å forbanne dem. Men vår Gud vendte forbannelsen til en velsignelse. 3 Da de hørte loven, skilte de alle fremmede fra Israel.
  • Neh 13:23-28 : 23 I de dager så jeg også jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres talte Asjdods språk, eller et av de andre folkenes språk, men kunne ikke tale jødefolkets språk. 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og dro dem i håret. Jeg fikk dem til å sverge ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til deres sønner, ikke ta døtrenes deres til deres sønner eller for dere selv. 26 Syndet ikke Israels konge Salomo over slike ting? Blant de mange folkene var det ingen konge som ham, og han var elsket av sin Gud, og Gud gjorde ham til konge over hele Israel. Og likevel fikk utenlandske kvinner ham til å synde! 27 Skal vi da høre om dere gjør all denne store ondskapen og er utro mot vår Gud ved å gifte dere med utenlandske kvinner? 28 En av sønnene til Jojada, sønn av ypperstepresten Eljasjib, var svigersønn til sanballat horonitten. Jeg drev ham bort fra meg.
  • Sal 83:4-8 : 4 De legger listige planer mot ditt folk, og rådslår mot dem du verner. 5 De sier: ‘Kom, la oss utslette dem som nasjon, så Israels navn ikke mer blir husket.’ 6 For de har sammensverget seg med ett hjerte; de har inngått en pakt mot deg: 7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og Hagerittene, 8 Gebal og Ammon og Amalek, Filisterland med innbyggerne i Tyrus.
  • Jes 11:14 : 14 De skal storme Filisternes vestkant og plyndre dem sammen. De skal ta Edom og Moab i besittelse, og Ammon skal adlyde dem.
  • Sef 2:9 : 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma og Ammonittene som Gomorra, en plass overtaken av ugress og saltgrop, en evig ødemark. Deres rester skal plyndres av mitt folk, og de overlevende av folket skal eie dem.
  • 5 Mos 2:9 : 9 Da sa Herren til meg: Bekjemp ikke moabittene og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, fordi jeg har gitt Ar til Lots etterkommere som eiendom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    34Neste dag sa den eldste til den yngste: 'Se, jeg lå med min far i går kveld. La oss gi ham vin å drikke i natt igjen, og du kan gå inn og ligge med ham, så vi kan bevare vår fars slekt gjennom vår far.'

    35De lot sin far drikke vin den natten også. Den yngste sto opp og la seg med ham, og han merket heller ikke da hun la seg eller sto opp.

    36Således ble Lots to døtre gravide med sin far.

    37Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til Moabittene til denne dag.

  • 72%

    1Og Benjamin fikk sønnen Bela, hans førstefødte, Asbel, den andre, og Ahrakh, den tredje.

    2Noha, den fjerde, og Rafa, den femte.

  • 21til Edom, Moab og Ammonittene;

  • 1Til Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie og hans folk bosatt seg i dens byer?

  • Sef 2:8-9
    2 vers
    69%

    8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånsord, deres hån mot mitt folk og deres trusler mot deres land.

    9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal Moab bli som Sodoma og Ammonittene som Gomorra, en plass overtaken av ugress og saltgrop, en evig ødemark. Deres rester skal plyndres av mitt folk, og de overlevende av folket skal eie dem.

  • 21Benjamins sønner var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.

  • 69%

    1Herrens ord kom til meg, og han sa:

    2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot ammonittene og profeter mot dem.

  • 36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'

  • 31Den eldste sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet til å komme til oss på den vanlige måten.'

  • 19Hesron fikk sønnen Ram, Ram fikk sønnen Amminadab,

  • 69%

    19Du nærmer deg Ammons etterkommere. Ikke treng dem og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av Ammons etterkommeres land som eiendom, fordi jeg har gitt det til Lots etterkommere som eiendom.

    20Det ble også regnet som refaittenes land; refaittene bodde der tidligere, men ammonittene kalte dem zamzummitter.

  • 19Hun fødte ham sønner: Je’us, Sjemarja og Zaham.

  • 4Hun ble gravid igjen og fødte en sønn som hun kalte Onan.

  • 38Benjamins barn etter deres familier var: Fra Bela, belaittenes familie; fra Ashbel, ashbelittenes familie; fra Ahiram, ahiramittenes familie;

  • 10Jeg vil gi dem til folkene i øst, sammen med ammonittene, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant folkeslagene.

  • 18Mens hennes liv ebbet ut, for hun døde, ga hun ham navnet Ben-oni. Men faren kalte ham Benjamin.

  • 40Bela hadde sønnene Ard og Naa`man. Ardittenes familie og na`ammittenes familie.

  • 10Ram ble far til Amminadab, og Amminadab ble far til Naksjon, leder for Judas stamme.

  • 1Senere, etter dette, døde Nahasj, kongen av ammonittene, og hans sønn ble konge etter ham.

  • 3Ingen som er født utenfor ekteskap skal komme inn i Herrens forsamling, selv ikke i den tiende generasjon skal noen av hans etterkommere komme inn i Herrens forsamling.

  • 67%

    39Lotans sønner: Hori og Homam; og Lotans søster var Timna. Sela.

    40Sjobals sønner: Alvan, Manahat, Ebal, Sjefi og Onam. Sela. Zibons sønner: Aja og Anah.

    41Anahs sønner: Disjon. Sela. Disjons sønner: Hamran, Esjban, Jitran og Keran. Sela.

  • 8Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.

  • 20Shimon hadde sønnene Amnon, Rinna, Ben-Hanan og Tilon. Jeshi hadde sønnene Zohet og Ben-Zohet.

  • 2Dan, Josef, Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 8Kams sønner: Kusj, Misrajim, Put og Kanaan.

  • 18Noahs sønner som gikk ut av arken var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kana'an.

  • 4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

  • 17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, og Israels barn samlet seg og slo leir i Mizpa.

  • 45Shammais sønn var Maon, og Maon var far til Bet-Zur.

  • 1På den dagen ble det lest opp fra Moseboken i folkets hørsel, og det ble funnet skrevet i den at ingen ammonitt eller moabitt skulle komme inn i Guds forsamling til evig tid.

  • 2David fikk sønner i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, sønn av Ahinoam fra Jizreel.

  • 1Og etter dette kom Moabs barn og Ammon sønner, og sammen med dem noen av ammonittene, for å kjempe mot Josjafat.

  • 13Så sier Herren: For tre overtredelser av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake. For de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide sitt eget land.

  • 27Da tiden kom for henne å føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i sitt liv.

  • 19Amon var tjue-to år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem. Hans mors navn var Mesjullemet, datter av Haruz fra Jotba.