1 Mosebok 19:7
og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'
og sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke noe så ondt.
Han sa: «Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt!»
Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
Han sa: 'Vær så snill, mine brødre, gjør dem ikke noe vondt.'
og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
Og han sa: Jeg ber dere, brødre, ikke vær onde.
og sa: Kjære brødre, gjør ikke noe ondt.
og sa: 'Kjære brødre, ikke gjør noe ondt.'
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
Han sa: «Vennligst, brødre, oppfør dere ikke så ondt.»
Han sa: «Jeg ber dere, brødre, gjør ikke denne onde handlingen.»
og sa: «Mine brødre, jeg ber dere, gjør ikke noe ondt!»
He said, "No, my brothers. Please, don’t do this wicked thing.
Og han sagde: Mine Brødre, Kjære, gjører (dem) ikke Ondt.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Og han sa, "Vær så snill, brødre, gjør ikke så ondt.
And said, I pray you, brothers, do not do so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
Han sa: "Vennligst, mine brødre, ikke gjør denne onde handlingen.
og sa: 'Jeg ber dere, brødre, ikke gjør noe ondt.
Og han sa: Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ondt.
Han sa: Brødre, dere må ikke gjøre noe ondt.
and sayde: nay for goddes sake brethren do not so wekedly.
and sayde: O brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And sayde: Nay, for Gods sake brethren, do not so wickedly.
And said, I pray you, brethren, do not so wickedly.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
and saith, `Do not, I pray you, my brethren, do evil;
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, I pray you, my brethren, do not so wickedly.
And he said, My brothers, do not this evil.
He said, "Please, my brothers, don't act so wickedly.
He said,“No, my brothers! Don’t act so wickedly!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent en mann. La meg få føre dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i øynene deres. Men ikke gjør noe mot disse mennene, for de er kommet under skyggen av mitt tak.'
9Men de sa: 'Gå til side!' Og de sa videre: 'Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og han vil nå være dommer over oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' De presset kraftig på mannen, Lot, og kom nær for å bryte ned døren.
10Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.
11De slo mennene som var ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.
12Mennene sa til Lot: 'Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, før dem ut av dette stedet,
13for vi vil ødelegge dette stedet. Herrens rop mot det har blitt så stort at Herren har sendt oss for å ødelegge det.'
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, de som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: 'Reis dere, gå ut av dette stedet, for Herren skal ødelegge byen!' Men det syntes som om han spøkte for sine svigersønner.
15Da morgenen gryte, skyndte englene på Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal omkomme på grunn av byens skyld.'
16Mens han nølte, tok mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herrens barmhjertighet var over ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Da de hadde ført dem ut, sa en: 'Flykt for ditt liv. Ikke se deg tilbake og ikke stans noe sted i sletten. Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.'
18Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!
19Din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist meg stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil innhente meg og jeg vil dø.
22Mens de moret seg, omringet folket i byen, onde menn, huset og banket på døren. De ropte til den gamle mannen, husets herre: ‘Ta ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan ha omgang med ham.’
23Da gikk husets herre ut til dem og sa: ‘Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Dette mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.’
24‘Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. La meg bringe dem ut til dere nå. Misbruk dem og gjør med dem som dere synes best. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe skamfullt.’
4Før de la seg, omringet mennene i byen, mennene fra Sodoma, huset, både unge og gamle, hele folket fra hvert støttested.
5De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan kjenne dem.'
6Lot gikk ut til dem ved døren, lukket døren bak seg,
1De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Han sa: 'Mine herrer, vær så snill og ta inn i deres tjeners hus, og overnatt der og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og fortsette på veien deres.' Men de sa: 'Nei, vi skal overnatte på torget.'
29Så skjedde det, da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket Abraham, og han sendte Lot ut fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
30Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellene med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule med sine to døtre.
31Den eldste sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet til å komme til oss på den vanlige måten.'
22Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
23Abraham trådte fram og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den urettferdige?'
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Langt derifra for deg å gjøre noe slikt, som å la den rettferdige omkomme sammen med den urettferdige, og at den rettferdige skal være som den urettferdige! Langt derifra! Skal ikke hele jordens Dommer gjøre rett?
26Så sa Herren: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoms by, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'
20Så sa Herren: 'Ropet fra Sodom og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er meget tung.'
12Abram bosatte seg i Kanaans land mens Lot bodde i byene i sletten og slått opp sine telt nær Sodoma.
13Men folkene i Sodoma var onde og syndige mot Herren i stor grad.
8Da sa Abram til Lot: «La det ikke være strid mellom meg og deg eller mellom mine gjetere og dine gjetere, for vi er brødre.»
35De lot sin far drikke vin den natten også. Den yngste sto opp og la seg med ham, og han merket heller ikke da hun la seg eller sto opp.
36Således ble Lots to døtre gravide med sin far.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
21Han sa til ham: 'Se, jeg har gitt deg tillatelse til dette også; jeg vil ikke ødelegge den byen du taler om.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du når frem dit.' Derfor ble byen kalt Soar.
30Så sa han: 'La ikke Herren bli vred, men jeg vil tale. Kanskje finnes det tretti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'
31Så sa han: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
32Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg vil tale kun denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'
12Hun svarte: "Nei, bror! Gjør meg ikke noe ondt! Slike ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen!
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'
17Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre?'