1 Mosebok 2:6

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Men damp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    4Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapts, på den dagen Herren Gud laget jorden og himmelen.

    5Det var enda ingen busk på marken og ingen urt var begynt å spire fram på jorden, for Herren Gud hadde ikke latt det regne over jorden, og det fantes ingen menneske til å dyrke marken.

  • 76%

    7Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende skapning.

    8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.

    9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden - behagelige å se på og gode å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

    10En elv rant ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedelver.

  • 74%

    26For å la det regne på et land uten mennesker, på en ørken der ingen bor,

    27for å mette øde og ødslige steder og få gresset til å spire i ødemarken?

    28Har regnet en far? Eller hvem har født duggdroppene?

  • 15Herren Gud tok mennesket og plasserte det i Edens hage for å dyrke og passe den.

  • 74%

    1Gud husket Noah og alle dyrene og buskapen som var med ham i arken. Han lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke.

    2Dypets kilder og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.

    3Vannet fortsatte å synke gradvis fra jorden. Etter hundre og femti dager hadde vannet minket betraktelig.

  • 73%

    1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2Jorden var øde og tom, og mørke lå over dypet. Guds ånd svevde over vannene.

  • 73%

    6Gud sa: «La det bli en hvelving mitt i vannene, og la den skille vann fra vann.»

    7Gud laget hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og slik ble det.

    8Gud kalte hvelvingen himmel. Det ble kveld, og det ble morgen, den andre dag.

    9Gud sa: «La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre land kommer til syne.» Og slik ble det.

    10Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Gud så at det var godt.

    11Gud sa: «La jorden få gress, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frøet i, hver etter sitt slag.» Og slik ble det.

    12Jorden bar fram gress, planter som setter frø, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frøet i, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.

  • 19Herren Gud formet alle markens dyr og alle fuglene under himmelen av jorden. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem, og det mennesket kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.

  • 71%

    18Og vannet steg og økte svært mye på jorden, og arken fløt på vannet.

    19Vannet steg svært mye over jorden, alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

    20Vannet steg femten alen over fjelltoppene og dekket dem.

  • 14På den tjuesjuende dagen i den andre måneden var jorden tørr.

  • 1Da menneskene begynte å bli mange på jorden og de fikk døtre,

  • 23Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage, for å dyrke jorden som han var tatt av.

  • 12Det regnet over jorden i førti dager og førti netter.

  • 10Han som gir regn over jorden og sender vann over markene.

  • 4Jorden er sprukken på grunn av mangel på regn. Bøndene er skamfulle og dekker til ansiktene sine.

  • 69%

    27For Han drar vannets dråper; de siler ned som regn fra dampen hans.

    28Skyene helte dem ut, de drypper ned over mengden av mennesker.

  • 17Se, jeg skal bringe en vannflom over jorden for å ødelegge alt kjøtt under himmelen som har livsånde i seg. Alt på jorden skal dø.

  • 10Syv dager senere kom vannet fra flommen over jorden.

  • 19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»

  • 10Du tar deg av jorden og vanner den, du gjør den svært rik. Guds bekk er full av vann, du sørger for kornet, for slik legger du til rette.

  • 9Ved lukten av vann vil det spire, og skyte greiner som en nyplanting.

  • 10For som regnet og snøen kommer ned fra himmelen, og ikke vender tilbake dit uten å vanne jorden, gjøre den fruktbar og spirende, og gi såkorn til den som sår og brød til den som spiser,

  • 8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.

  • 5Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tanker og planer i deres hjerter bare var onde hele dagen.

  • 12Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.