1 Mosebok 29:8
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, og da skal vi vanne sauene.»
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, og da skal vi vanne sauene.»
De sa: Det kan vi ikke før alle flokkene er samlet og de har rullet steinen bort fra brønnhullet. Da vanner vi sauene.
De svarte: «Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og de har rullet steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.»
De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning; da vanner vi flokken.
De svarte: Vi kan ikke gjøre det, før alle flokkene er samlet, og vi ruller stenen bort fra brønnen. Da kan vi vanne sauene.
Men de sa: "Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet, og steinen er rullet vekk fra brønnens åpning, da kan vi vanne sauene."
Og de sa: Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og før vi ruller steinen vekk fra brønnens åpning; så kan vi vanne sauene.
De svarte: Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnen. Først da kan vi vanne sauene.
Men de svarte: 'Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da gir vi sauene vann.'
Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»
De svarte: «Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens munning; da vanner vi sauene.»
Men de svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnåpningen. Da gir vi sauene vann.»
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet vekk fra brønnen. Da kan vi gi sauene vann.»
But they said, 'We cannot until all the flocks have been gathered and the stone is rolled away from the well’s mouth. Then we will water the sheep.'
Og de sagde: Vi kunne ikke, førend alle Hjordene samles, og man vælter Stenen af Hullet paa Brønden; og da vande vi Faarene.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered tother, and till they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
De sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og steinen er trillet bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne sauene.
And they said, We cannot until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and till they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
De sa: "Vi kan ikke, før alle flokkene er samlet, og de ruller steinen fra brønnens åpning. Da vanner vi sauene."
De svarte: 'Vi kan ikke før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne flokken.'
Men de sa: Vi kan ikke før alle flokkene er samlet, og de ruller steinen bort fra brønnens åpning. Da kan vi vanne sauene.
De svarte: «Vi kan ikke gjøre det før alle flokkene er samlet og steinen er rullet bort fra åpningen til vannkilden; da vil vi vanne sauene.»
And they sayde: we maye not vntill all ye flockes be brought together and the stone be roulled fro the wells mouth and so we water oure shepe.
They answered: We can not, tyll all the flockes be brought together, and tyll we roule the stone from the welles mouth, & so geue the shepe drynke.
But they sayde, We may not vntill all the flocks be brought together, and till men rolle the stone from the welles mouth, that we may water the sheepe.
And they sayde: we may not vntyll all the flockes be brought together, and tyl they roule the stone from the welles mouth, and so we water our sheepe.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and [till] they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
They said, "We can't, until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep."
And they say, `We are not able, till that all the droves be gathered together, and they have rolled away the stone from the mouth of the well, and we have watered the flock.'
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep.
And they said, We cannot, until all the flocks be gathered together, and they roll the stone from the well's mouth; then we water the sheep.
And they said, We are not able to do so till all the flocks have come together and the stone has been rolled away from the mouth of the water-hole; then we will get water for the sheep.
They said, "We can't, until all the flocks are gathered together, and they roll the stone from the well's mouth. Then we water the sheep."
“We can’t,” they said,“until all the flocks are gathered and the stone is rolled off the mouth of the well. Then we water the sheep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han spurte dem: «Er det fred med ham?» De svarte: «Ja, det er fred. Se, der kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
7Han sa: «Det er fortsatt midt på dagen. Det er ennå ikke tid for å samle flokkene. Vann sauene og gå og fø dem.»
2Han så en brønn på marken, og der var det tre flokker med sauer som lå ved den. For fra denne brønnen fikk flokkene vann, men steinen over brønnens åpning var stor.
3Når alle flokkene var samlet der, rullet de steinen vekk fra brønnens åpning og vannet sauene. Deretter la de steinen tilbake på plass.
4Jakob sa til dem: «Brødre, hvor kommer dere fra?» De svarte: «Vi kommer fra Karan.»
9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med sauene sine, for hun var en gjeter.
10Da Jakob så Rakel, datteren til Laban, morbroren sin, og Laban's sauer, gikk han bort og rullet steinen vekk fra brønnens åpning og vannet Laban's sauer.
11Jakob kysset Rakel og begynte å gråte høyt.
16Presten i Midjan hadde syv døtre. De kom for å dra opp vann og fylle trauene for å gi farens sauer å drikke.
17Da kom noen hyrder og drev dem bort. Men Moses sto opp og hjalp dem, og han vannet sauene deres.
18Da jentene kom tilbake til sin far Re'uel, spurte han: 'Hvordan har det seg at dere er kommet så tidlig i dag?'
19De svarte: 'En egypter reddet oss fra hyrdene, og han dro også opp vann for oss og vannet sauene.'
16De var en mur rundt oss både natt og dag, hele tiden vi gjette sauene med dem.
38Han satte stavene han hadde avskåret, foran flokkene i vannrørene, hvor flokkene kom for å drikke. Dyrene som var i brunst når de kom for å drikke, parret seg der.
39Slik parret flokkene seg foran stavene, og flokkene fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
18Hun sa: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken sin på hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å dra opp mer vann og dro opp for alle kamelene hans.
13Men Jakob sa til ham: «Min herre vet at barna er små, og at småfeet og storfeet die og må drives langsomt; om man driver dem for hardt en dag, vil hele hjorden dø.
31Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: '
32Den samme dagen kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: «Vi har funnet vann.»
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'La meg få drikke.'
46Hun skyndte seg å ta krukken ned og sa: 'Drikk. Jeg vil også gi kamelene dine å drikke.' Så jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke.
32Han sa: 'De er sauegjetere. De har alltid vært husdyrholdere, og de har ført med seg sine sauer og sitt storfe og alt de eier.'
43se, jeg står ved kilden, og la det bli slik at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann av krukken din,'
11Han lot kamelene knele utenfor byen ved vannbrønnen om kvelden, når kvinnene kommer ut for å hente vann.
57De sa: «La oss kalle på ungjenta og spørre henne selv.»
42Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.
30Abraham svarte: Du skal ta imot de syv lamungene fra min hånd så de kan være et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.
26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, vi vil dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
15Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, hadde filisterne tilstoppet og fylt med jord.
16De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge innhegninger for buskapen vår her og byer for våre barn,
14De sa til dem: «Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en mann som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.
4Så sendte Jakob bud etter Rakel og Lea for å komme ut til marken hvor flokken hans var.
13Se, her står jeg ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14Og la det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Bøy krukken din, så jeg kan drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' la henne være den du har utvalgt til din tjener Isak. Da vil jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en kilde med levende vann.
20Men gjetere fra Gerar kjempet med Isaks gjetere og sa: «Vannet er vårt.» Derfor kalte han brønnen Esek, fordi de kranglet med ham.
12Hans brødre dro for å gjete sin fars småfe i Sikem.
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere', så skal vi stå stille der vi er og ikke gå opp til dem.
14Rakel og Lea svarte ham og sa: 'Har vi fremdeles noen arv i vår fars hus?'
38Jeg har vært hos deg i tjue år. Dine sauer og geiter har ikke kastet sine unger, og de værer av din buskap har jeg ikke spist.
19Israels barn sa til ham: "Vi skal gå på veien, og hvis vi eller vårt buskap drikker ditt vann, skal vi betale for det. Vi vil bare gå gjennom, til fots."
26Laban svarte: «Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngste før den eldste.
16Ungjenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
29Jakob sa til ham: 'Du vet selv hvor hardt jeg har jobbet for deg, og hvordan det har gått med budskapene dine under min omsorg.'