1 Mosebok 30:34
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Laban sa: "Se, det er som du sier."
Og Laban sa: «Se, jeg vil at det skal bli etter ditt ord.»
Laban sa: La det bli som du har sagt!
Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
Laban said, 'Very well, let it be as you have said.'
Da sagde Laban: See, gid det maa være, som du haver sagt!
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: La det bli som du har sagt.
Laban said, "Behold, I would it might be according to your word."
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: "Se, det skal være som du sier."
Laban sa: «Ja, la det bli som du har sagt.»
Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»
Og Laban sa: La det være som du sier.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Than sayde Laban: loo I am contete that it be acordinge as thou hast sayde.
Then sayde Laban: Beholde, let it be so as thou hast sayde.
Then Laban sayde, Goe to, woulde God it might be according to thy saying.
And Laban sayde: go to, would God it myght be accordyng to thy saying.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban said, "Behold, I desire it to be according to your word."
And Laban saith, `Lo, O that it were according to thy word;'
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Let it be as you say.
Laban said, "Behold, let it be according to your word."
“Agreed!” said Laban,“It will be as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg dra, så jeg kan gå til mitt eget sted og mitt eget land.'
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvordan jeg har jobbet for deg.'
27Laban sa til ham: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
28Han sa videre: 'Navngi din lønn, og jeg skal gi deg det.'
29Jakob sa til ham: 'Du vet selv hvor hardt jeg har jobbet for deg, og hvordan det har gått med budskapene dine under min omsorg.'
30For det du hadde før jeg kom, var lite, men det har økt veldig. Herren har velsignet deg hvor enn jeg har vært. Men når skal jeg sørge for mitt eget hus?'
31Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: '
32Jeg skal gå gjennom hele flokken din i dag og fjerne alle de flekkete og spraglete lammene, alle de mørkebrune lammene, og de flekkete og spraglete geitene. Disse skal være min lønn.'
33Min rettferdighet vil vitne for meg i fremtiden, når du kommer for å inspisere min lønn: hver geit som ikke er flekket eller spraglet, og hvert lam som ikke er mørkebrunt, vil bli regnet som stjålet av meg.'
35Samme dag skilte han ut de stripete og flekkete bukkene, alle de spraglete og flekkete geitene, alt som hadde hvite flekker, og alle de mørkebrune lammene, og ga dem til sine sønner.
36Så satt han en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, mens Jakob fortsatte å gjete resten av Labans flokk.
12Så sa han: 'Løft dine øyne og se, alle hannene som parer seg med flokken er stripete, flekkete og prikkete, for jeg har sett alt som Laban gjør mot deg.'
8Når han sa: 'De flekkete skal være din lønn,' fødte hele flokken flekkete lam. Og når han sa: 'De stripete skal være din lønn,' fødte hele flokken stripete lam.
9Så tok Gud deres fars buskap og ga den til meg.
10Da buskapen ble paret, løftet jeg mine øyne og så i en drøm at hannene som paret seg med flokken var stripete, flekkete og prikkete.
39Slik parret flokkene seg foran stavene, og flokkene fødte stripete, flekkete og spraglete lam.
40Jakob skilte lammene fra hverandre og vendte flokken mot de stripete og mørkebrune dyrene i Labans flokk. Han holdt sin egen flokk for seg selv og blandet dem ikke med Labans flokk.
41Hver gang det sterke dyrene var i brunst, satte Jakob stavene foran flokkene i vannrørene, slik at de parret seg ved stavenes syn.
42Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt slit og refset deg i natt.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, disse barna er mine barn, denne buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre eller deres barn som de har født?
44Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.'
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.»
1Jakob hørte Labans sønner si: 'Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og ved det har han skaffet seg all denne rikdommen.'
2Jakob la merke til at Laban ikke så på ham med den samme velvilje som før.
14Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob bodde hos ham i en måned.
15Laban sa til Jakob: «Skal du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Si meg hva du ønsker i lønn.»
26Laban svarte: «Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngste før den eldste.
51Laban sa også til Jakob: 'Se denne røysen og denne støtte som jeg har satt mellom meg og deg.'
36Da ble Jakob sint og førte saken mot Laban. Han sa til Laban: 'Hva er min forseelse? Hva er min synd siden du forfølger meg?'
37Etter at du har kjent gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alle ting fra ditt hus? Sett det her framfor mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
30Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
31Jakob svarte Laban: 'Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.'
49Nå, hvis dere vil vise miskunn og sannhet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si det også, slik at jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
50Da svarte Laban og Betuel og sa: «Dette kommer fra Herren; vi kan verken si noe ondt eller godt til deg.
48Laban sa: 'Denne røysen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor ble den kalt Galed.
33Laban gikk inn i Jakobs telt og Leas telt og teltene til de to tjenestekvinnene, men fant ikke noe. Da han kom ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
24Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: 'Pass deg for å tale til Jakob verken godt eller ondt.'
21Jakob sa til Laban: «Gi meg min kone, for min tid er fullført, og jeg ønsker å gifte meg med henne.»