1 Mosebok 31:30
Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du nødvendigvis ville dra fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du da stjålet gudene mine?»
Og nå, når du virkelig ville dra fordi du lengtet så sterkt til din fars hus – men hvorfor har du stjålet gudene mine?»
«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
Nå ser jeg at du lengter etter ditt fedreland. Men hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du ønsket å dra fordi du lengtet sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Og nå, selv om du vil dra fordi du lengter etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine husguder?
Så nå, om du virkelig dro fordi du lengtet hjem til din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?»
Nå har du reist fordi du lengtet så etter ditt fars hus, men hvorfor stjal du mine guder?"
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
«Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
Now you have gone off because you longed to return to your father’s household. But why did you steal my gods?
Og nu, du vilde endeligen vandre, efterdi du længtes saare til din Faders Huus, hvi haver du stjaalet mine Guder?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore londst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå, selv om du er dratt fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?
And now, though you would certainly be gone, because you greatly longed for your father's house, yet why have you stolen my gods?
And now, though thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, yet wherefore hast thou stolen my gods?
Nå som du lengter etter å dra bort fordi du savnet din fars hus så veldig, hvorfor har du stjålet mine guder?"
Men nå, siden du har dratt av sted fordi du lengtet så mye etter ditt fedrehjem, hvorfor har du da stjålet gudene mine?
Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
Nå ser jeg at du drar av sted av lengsel etter din fars hus; men hvorfor har du stjålet mine guder?
And now though thou wetest thi waye because thou logest after thi fathers house yet wherfore hast thou stollen my goddes?
And for so moch then as thou woldest nedes departe, and longedest sore after yi fathers house, why hast thou stollen away my goddes?
Nowe though thou wentest thy way, because thou greatly longedst after thy fathers house, yet wherefore hast thou stollen my gods?
And nowe though thou wouldest nedes be gone away, because thou sore longest after thy fathers house, yet wherfore hast thou stollen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
Now, you want to be gone, because you sore longed after your father's house, but why have you stolen my gods?"
`And now, thou hast certainly gone, because thou hast been very desirous for the house of thy father; why hast thou stolen my gods?'
And now, `though' thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, `yet' wherefore hast thou stolen my gods?
And now, [though] thou wouldest needs be gone, because thou sore longedst after thy father's house, [yet] wherefore hast thou stolen my gods?
And now, it seems, you are going because your heart's desire is for your father's house; but why have you taken my gods?
Now, you want to be gone, because you greatly longed for your father's house, but why have you stolen my gods?"
Now I understand that you have gone away because you longed desperately for your father’s house. Yet why did you steal my gods?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Jakob svarte Laban: 'Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.'
32Men den du finner dine guder hos, skal ikke leve. Undersøk selv foran våre brødre hva som finnes hos meg som tilhører deg, og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk inn i Jakobs telt og Leas telt og teltene til de to tjenestekvinnene, men fant ikke noe. Da han kom ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
34Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Laban famlet gjennom hele teltet, men fant dem ikke.
35Hun sa til sin far: 'Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten.' Så lette han, men fant ikke husgudene.
36Da ble Jakob sint og førte saken mot Laban. Han sa til Laban: 'Hva er min forseelse? Hva er min synd siden du forfølger meg?'
37Etter at du har kjent gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alle ting fra ditt hus? Sett det her framfor mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.
25Laban tok igjen Jakob. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.
26Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort? Du har lurt meg og bortført mine døtre som fanger tatt med sverd.'
27Hvorfor lurte du deg unna og flyktet uten å fortelle meg det? Jeg ville ha sendt deg bort med glede og sanger, med tamburin og lyre.
28Du lot meg ikke engang kysse mine barnebarn og døtre farvel. Du har båret deg tåpelig ad.
29Det står i min makt å gjøre dere vondt, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Pass deg for å tale verken godt eller ondt til Jakob.'
18Han tok med seg hele sin buskap og all sin eiendom som han hadde samlet, de buskapene han hadde kjøpt i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19Mens Laban var borte for å klippe fårene sine, stjal Rakel sin fars husguder.
20Jakob lurte arameeren Laban ved ikke å fortelle ham at han hadde til hensikt å flykte.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt slit og refset deg i natt.
43Da svarte Laban og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, disse barna er mine barn, denne buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre eller deres barn som de har født?
1Jakob hørte Labans sønner si: 'Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og ved det har han skaffet seg all denne rikdommen.'
2Jakob la merke til at Laban ikke så på ham med den samme velvilje som før.
3Da sa Herren til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg vil være med deg.'
13Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en støtte og hvor du avla et løfte til meg. Nå reis deg, dra bort herfra og vend tilbake til ditt fedreland.'
14Rakel og Lea svarte ham og sa: 'Har vi fremdeles noen arv i vår fars hus?'
25Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg dra, så jeg kan gå til mitt eget sted og mitt eget land.'
26Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvordan jeg har jobbet for deg.'
27Laban sa til ham: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'
28Han sa videre: 'Navngi din lønn, og jeg skal gi deg det.'
29Jakob sa til ham: 'Du vet selv hvor hardt jeg har jobbet for deg, og hvordan det har gått med budskapene dine under min omsorg.'
30For det du hadde før jeg kom, var lite, men det har økt veldig. Herren har velsignet deg hvor enn jeg har vært. Men når skal jeg sørge for mitt eget hus?'
16All rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt som Gud har sagt til deg.'
15Laban sa til Jakob: «Skal du tjene meg for ingenting fordi du er min slektning? Si meg hva du ønsker i lønn.»
9Så tok Gud deres fars buskap og ga den til meg.
5Han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som det var før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.'
9Han tenkte: Hvis Esau kommer til den første leiren og slår den, kan den resterende leiren komme seg unna.
45til din brors sinne vendes bort fra deg, og han glemmer hva du har gjort mot ham. Da skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?'
22På den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet.