1 Mosebok 44:24
Da vi kom tilbake til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
Da vi kom tilbake til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.
Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, min far, at vi fortalte ham min herres ord.
Og det skjedde, når vi kom opp til din tjener min far, at vi fortalte ham ordene til min herre.
Så dro vi opp til din tjener, vår far, og fortalte ham hva min herre hadde sagt.
Da vi dro opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva herren min hadde sagt.
Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
Så da vi kom hjem til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
Og det skjedde da vi kom opp til din tjener, vår far, at vi fortalte ham hva min herre hadde sagt.
Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
When we went back to your servant, my father, we told him the words of my lord.
Og det skede, at vi fore op til din Tjener, min Fader; og vi gave ham min Herres Tale tilkjende.
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
Og det skjedde da vi kom tilbake til din tjener vår far, at vi fortalte ham min herres ord.
And it came to pass when we came up to your servant my father, we told him the words of my lord.
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.
Da vi kom til din tjener, vår far, fortalte vi ham det min herre hadde sagt.
Og da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
And when we came vnto thy servaunt oure father we shewed him what my LORde had sayde.
Then wente we vp vnto thy seruaunt my father, and tolde him my lordes wordes.
So when we came vnto thy seruant our father, and shewed him what my lord had sayd,
And when we came vnto thy seruaunt our father, we shewed hym the wordes of my Lorde.
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
It happened when we came up to your servant my father, we told him the words of my lord.
`And it cometh to pass, that we have come up unto thy servant my father, that we declare to him the words of my lord;
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
And it came to pass when we came up unto thy servant my father, we told him the words of my lord.
And when we went back to your servant, our father, we gave him an account of my lord's words.
It happened when we came up to your servant my father, we told him the words of my lord.
When we returned to your servant my father, we told him the words of my lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Josef sa: Det skulle ikke falle meg inn å gjøre dette. Den mannen som funnet ble hos, skal være min slave. Dere andre kan dra tilbake til faren deres i fred.
18Da trådte Juda nær til ham og sa: Min herre, jeg ber deg, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og bli ikke vred på din tjener, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Og vi svarte min herre: Vi har en gammel far, og en liten bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham hit ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; for forlater han faren, vil denne dø.
23Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror hit ned med dere, skal dere aldri mer få se mitt ansikt.
25Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, vi vil dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
2Da de hadde forbrukt kornet som de hadde tatt med fra Egypt, sa faren til dem: "Gå tilbake og kjøp litt mer mat til oss."
3Juda svarte ham: "Mannen advarte oss strengt og sa: Dere vil ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere."
4Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: «Dere vil ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere.»
6Israel sa: "Hvorfor gjorde dere meg så vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en annen bror?"
7De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
8Juda sa til sin far Israel: "La gutten følge med meg, så vi kan reise og holde oss i live og ikke dø, vi, du og våre barn."
30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – fordi hans liv er bundet opp i guttens liv,
31så vil det skje, når han ser at gutten ikke er med oss, at han vil dø. Derfor vil dine tjenere bringe din tjeners grå hår med sorg ned i dødsriket.
32For din tjener ga faren sin garanti for gutten og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
33La derfor din tjener bli værende som slave for min herre i guttens sted, og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten? Jeg kan ikke se den sorg som ville ramme min far.
20"Unnskyld, herre," sa de. "Vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
29De kom til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem. De sa,
30Mannen som er herren over landet, talte hardt til oss og trodde vi var spioner som spionerte på landet.
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
8Se, vi brakte tilbake til deg fra Kanaans land de pengene vi fant øverst i sekkene våre; hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
12Dere kan selv se, og min bror Benjamin kan se, at det er min egen munn som taler til dere.
13Fortell min far om all min herlighet i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere å bringe min far hit ned.
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: 'Så sier din sønn Josef: 'Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke!'
31Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: 'Jeg vil gå opp og fortelle farao: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.'
5Farao sa til Josef: 'Din far og dine brødre har kommet til deg.'
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som er herren over landet til oss: Dette skal jeg teste dere med: La en av brødrene deres bli værende her hos meg, mens dere andre tar maten til deres hjem.
34Før den yngste broren til meg, så jeg vet at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Deretter skal jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.
20Men før den yngste broren til meg, så skal deres ord bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Slik gjorde de.
21Da sa de til hverandre: Sandelig, vi er skyldige angående vår bror; vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi lyttet ikke. Derfor er denne nøden kommet over oss.
25Så dro de opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, deres far.
13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hjemme hos faren, og én er ikke mer.
18Hans brødre kom også og falt ned foran ham og sa: 'Se, vi er dine tjenere.'
4Josef sa til sine brødre: 'Kom nærmere meg, vær så snill.' Da de kom nærmere, sa han: 'Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.'
16Så de sendte en melding til Josef og sa: 'Din far befalte før han døde: Dette er hva du skal si til Josef:'
22Vi har også tatt med ekstra sølv for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la sølvet i sekkene våre."
1Josef kom og fortalte til farao og sa: 'Min far og mine brødre med deres sauer og storfe, og alt de eier, har kommet fra landet Kanaan og er nå i landet Gosjen.'
18Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: 'Vi kan ikke skjule fra vår herre at vi har brukt opp pengene og at all vår buskap tilhører vår herre; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.'