1 Mosebok 44:25
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp oss litt mat.
Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
Vår far sa: ‘Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.’
Og vår far sa: Gå igjen, og kjøp oss litt mat.
Og vår far sa: Gå igjen og kjøp oss mat.
Da sa vår far: Gå tilbake og kjøp oss litt mer mat.
Faren vår sa: 'Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.'
Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
Da sa han: 'Gå ut igjen og kjøp oss litt mat.'
Og vår far sa: Gå tilbake, og kjøp litt mat til oss.
Og vår far sa: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
Later, our father said, 'Go back and buy us a little more food.'
Da sagde vor Fader: Drager hen igjen, kjøber os lidet Spise.
And our father said, Go again, and buy us a little food.
Og vår far sa: Dra tilbake og kjøp oss litt mat.
And our father said, Go again, and buy us a little food.
And our father said, Go again, and buy us a little food.
Vår far sa: 'Gå igjen, kjøp litt mat til oss.'
Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
Vår far sa: Gå igjen, kjøp oss litt mat.
Og vår far sa: Gå igjen og skaff oss litt mat.
And when oure father sayde vnto vs goo agayne and bye vs a litle fode:
Then sayde oure father: Go youre waye agayne, and bye vs a litle foode.
And our father sayde vnto vs, Goe againe, bye vs a litle foode,
And our father sayde vnto vs: go agayne, and bye vs a litle foode.
And our father said, Go again, [and] buy us a little food.
Our father said, 'Go again, buy us a little food.'
and our father saith, Turn back, buy for us a little food,
And our father said, Go again, buy us a little food.
And our father said, Go again, buy us a little food.
And our father said, Go again and get us a little food.
Our father said, 'Go again, buy us a little food.'
“Then our father said,‘Go back and buy us a little food.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hungersnøden var veldig hard i landet.
2Da de hadde forbrukt kornet som de hadde tatt med fra Egypt, sa faren til dem: "Gå tilbake og kjøp litt mer mat til oss."
3Juda svarte ham: "Mannen advarte oss strengt og sa: Dere vil ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere."
4Hvis du sender vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, vil vi ikke dra ned, for mannen sa til oss: «Dere vil ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med dere.»
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
20Og vi svarte min herre: Vi har en gammel far, og en liten bror født i hans alderdom. Hans bror er død, og han alene er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham hit ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.
22Og vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; for forlater han faren, vil denne dø.
23Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror hit ned med dere, skal dere aldri mer få se mitt ansikt.
24Da vi kom tilbake til din tjener, min far, fortalte vi ham hva min herre hadde sagt.
26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Hvis vår yngste bror er med oss, vi vil dra ned; for vi kan ikke se mannens ansikt uten at vår yngste bror er med oss.
27Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
7De svarte: "Mannen spurte uttrykkelig om oss og vår slekt: Lever deres far ennå? Har dere en annen bror? Vi svarte på hans spørsmål. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta deres bror med hit?"
8Juda sa til sin far Israel: "La gutten følge med meg, så vi kan reise og holde oss i live og ikke dø, vi, du og våre barn."
20"Unnskyld, herre," sa de. "Vi kom hit første gang for å kjøpe mat.
32Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen som er herren over landet til oss: Dette skal jeg teste dere med: La en av brødrene deres bli værende her hos meg, mens dere andre tar maten til deres hjem.
34Før den yngste broren til meg, så jeg vet at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Deretter skal jeg gi dere deres bror tilbake, og dere kan drive handel i landet.
2Han sa videre: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn for oss, så vi kan overleve og ikke dø.
3Da dro ti av Josefs brødre ned for å kjøpe korn i Egypt.
32For din tjener ga faren sin garanti for gutten og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, vil jeg bære skylden for deg alle mine dager.
33La derfor din tjener bli værende som slave for min herre i guttens sted, og la gutten dra opp med sine brødre.
34For hvordan kan jeg dra opp til min far uten gutten? Jeg kan ikke se den sorg som ville ramme min far.
13Ta deres bror og reis tilbake til mannen.
22Vi har også tatt med ekstra sølv for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la sølvet i sekkene våre."
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
25Så dro de opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, deres far.
20Men før den yngste broren til meg, så skal deres ord bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Slik gjorde de.
1Så befalte han den som rådde over huset sitt: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg hver manns penger øverst i sekken.
30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss – fordi hans liv er bundet opp i guttens liv,
29De kom til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem. De sa,
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
8Se, vi brakte tilbake til deg fra Kanaans land de pengene vi fant øverst i sekkene våre; hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
17Farao sa til Josef: 'Si til dine brødre: Gjør dette: Last områdene deres og dra tilbake til Kanaans land.
5Israels sønner kom for å kjøpe korn blant de andre som kom, for det var hungersnød i Kanaans land.
13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er nå hjemme hos faren, og én er ikke mer.
13Fortell min far om all min herlighet i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere å bringe min far hit ned.
23Til sin far sendte han ti esler lastet med det beste fra Egypt, og ti esler lastet med korn, brød og proviant til reisen.
25Josef befalte at deres sekker skulle fylles med korn, og at pengene deres skulle legges tilbake i deres sekker, og at de skulle få proviant til reisen. Slik ble det gjort.