1 Mosebok 46:19

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Jakobs kone Rakels sønner var Josef og Benjamin.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 44:27 : 27 Og din tjener, min far, sa til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
  • 1 Mos 47:1-9 : 1 Josef kom og fortalte til farao og sa: 'Min far og mine brødre med deres sauer og storfe, og alt de eier, har kommet fra landet Kanaan og er nå i landet Gosjen.' 2 Josef tok ut fem av sine brødre og stilte dem foran farao. 3 Farao spurte brødrene: 'Hva er yrket deres?' De svarte: 'Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.' 4 De sa også til farao: 'Vi har kommet for å bo i dette landet, for det er ingen beitemarker igjen til sauene dine tjenere har, på grunn av den store hungersnøden i landet Kanaan. Så la nå dine tjenere bosette seg i landet Gosjen.' 5 Farao sa til Josef: 'Din far og dine brødre har kommet til deg.' 6 Han fortsatte: 'Landet Egypt ligger foran deg. La din far og dine brødre bosette seg i de beste områdene, i landet Gosjen. Hvis du vet om noen av dem er dyktige menn, utnevner dem til ledere over min buskap.' 7 Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham foran farao. Jakob velsignet farao. 8 Farao spurte Jakob: 'Hvor mange er dine leveår?' 9 Jakob svarte farao: 'Leveårene hvor jeg er fremmed bor har vært hundre og tretti år. Få og vanskelige har leveårene mine vært, og de når ikke opp til leveårene til mine fedre i deres levetid.' 10 Jakob velsignet farao igjen og forlot ham. 11 Josef bosatte sin far og brødre i Egypt, i de beste områdene, i Ramses-distriktet, slik farao hadde pålagt. 12 Josef forsørget sin far, sine brødre og hele sin fars hus med mat, i overensstemmelse med antallet barn. 13 Det fantes ingen mat i hele landet, for hungersnøden var svært alvorlig. Både Egypt og Kanaan klarte ikke å fø på sitt folk på grunn av hungersnøden. 14 Josef samlet opp all den pengene som fantes i Egypt og Kanaan i bytte mot kornet folket kjøpte, og han tok pengene til faraos palass. 15 Da det ikke var flere penger igjen i Egypt eller Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: 'Gi oss mat, hvorfor skal vi dø her foran deg? Vi har ikke flere penger.' 16 Josef svarte: 'Gi meg deres buskap, så vil jeg gi dere mat i bytte mot deres buskap, siden dere er uten penger.' 17 De brakte sin buskap til Josef, og han ga dem mat i bytte mot hester, sauer, storfe og esler. Dette året forsørget han dem med mat i bytte mot all deres buskap. 18 Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: 'Vi kan ikke skjule fra vår herre at vi har brukt opp pengene og at all vår buskap tilhører vår herre; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.' 19 Hvorfor skal vi dø for øynene dine, både vi og våre marker? Kjøp oss og våre marker for mat, og vi vil bli faraos slaver, og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø og jorden ikke blir øde.' 20 Josef kjøpte all jord i Egypt for farao. Egypterne solgte hvert sin jordflekk fordi hungersnøden var hard. Så hele landet ble faraos eiendom. 21 Josef flyttet folket til byene, fra den ene enden av Egypt til den andre. 22 Bare jordene til prestene kjøpte han ikke. Prestene fikk sitt daglige underhold fra farao og levde av det. Derfor solgte de ikke sine marker. 23 Josef sa til folket: 'Jeg har i dag kjøpt dere og jordene for farao. Her har dere såkorn så dere kan så åkrene.' 24 Men en femtedel av avlingene skal tilhøre farao, mens de andre fire femtedeler skal være til såkorn for åkeren og til mat for dere selv, deres husstander og deres barn.' 25 De sa: 'Du har reddet vårt liv. Måtte vi finne nåde i vår herres øyne, så skal vi være faraos slaver.' 26 Josef satte dette som en lov vedvarende i Egypt, at en femtedel av høsten skulle tilfalle farao. Bare prestemarkene ble ikke faraos eiendom. 27 Israel bodde i Egypt, i landet Gosjen. De fant seg der til rette, ble mange og økte kraftig i antall. 28 Jakob levde sytten år i Egypt, og Jakobs leveår var hundre og førtisju år. 29 Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg hånden under mitt lår og lov meg å vise meg kjærlighet og troskap. Ikke la meg bli gravlagt i Egypt.' 30 Når jeg har sovnet inn med mine fedre, før meg ut av Egypt og legg meg i deres grav. Josef svarte: 'Jeg vil gjøre som du sier.' 31 Da sa han: 'Sverg det.' Og han sverget det for ham. Israel bøyde seg og tilba over sengens hode.
  • 1 Mos 49:22-27 : 22 Josef er en fruktbar gren, en fruktbar gren ved en kilde; hans grener strekker seg over muren. 23 Bueskyttere har bitret ham, skjøt på ham og forfulgte ham med hat. 24 Men hans bue forble sterk, og hans hender var smidige, fra Jakobs Mektige, der til og med Israels Hyrde, Klippen, er. 25 Fra din fars Gud som vil hjelpe deg; og fra Den Allmektige som vil velsigne deg med velsignelser fra himmelen ovenfra, velsignelser fra dypet som ligger under, velsignelser fra brystene og fra morslivet. 26 Din fars velsignelser overgår de evige slektens velsignelser, over det høyeste evige fjell. De skal bli over Josefs hode og på pannen til lederen blant hans brødre. 27 Benjamin er en ulv som sliter i stykker; om morgenen skal han ete sitt bytte, og om kvelden skal han fordele byttet.
  • 1 Mos 50:1-9 : 1 Josef falt ned på ansiktet til sin far og gråt over ham og kysset ham. 2 Josef befalte sine tjenere, legene, å balsamere hans far. Legene balsamerte Israel. 3 Det tok førti dager for dem å fullføre balsameringen, for det var så lang tid som krevdes for balsamering. Egypterne sørget over ham i sytti dager. 4 Da sørgedagene over ham var forbi, talte Josef til faraos hoff og sa: 'Hvis jeg har funnet nåde i deres øyne, så tal i faraos ører og si:' 5 'Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg skal dø. I graven som jeg gravde for meg selv i Kanaans land, der skal du begrave meg. Nå, vennligst, la meg dra opp for å begrave min far, og så skal jeg vende tilbake.' 6 Farao sa: 'Dra opp og begrav din far, slik som du har sverget.' 7 Josef dro opp for å begrave sin far, og med ham dro alle faraos tjenere, de eldste i hans hus og alle de eldste i Egyptens land. 8 Hele Josefs hus, hans brødre og hans fars hus dro opp med ham. Bare deres små barn, deres sauer og deres storfe ble etterlatt i landet Gosen. 9 Også vogner og ryttere dro opp med ham; det var en stor hær. 10 De kom til Goren-Atad, som er på den andre siden av Jordan, og der holdt de en stor og veldig tung sørgehøytid. Han sørget over sin far i syv dager. 11 Da innbyggerne i landet, kananittene, så sørgehøytiden ved Goren-Atad, sa de: 'Dette er en alvorlig sørg i Egypt.' Derfor ble stedet kalt Abel-Mizraim, som er på den andre siden av Jordan. 12 Slik gjorde Josefs sønner med ham som han hadde befalt dem. 13 Sønnene hans bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt sammen med marken til gravsted fra Efron hetitten, foran Mamre. 14 Etter at Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som hadde fulgt med ham for å begrave hans far.
  • 2 Mos 1:3 : 3 Issakar, Sebulon og Benjamin,
  • 2 Mos 1:5 : 5 Alle de som nedstammet fra Jakob, var sytti personer. Josef var allerede i Egypt.
  • 4 Mos 1:36-37 : 36 1:36 Fra Benjamins barn, deres avkom etter deres familier og fedrenehus, oppskrevet med navnene, hver mann fra tjueårsalderen og oppover, alle som kunne gå til krig. 37 1:37 Antall menn fra Benjamins stamme var trettifem tusen fire hundre.
  • 4 Mos 26:38-41 : 38 Benjamins barn etter deres familier var: Fra Bela, belaittenes familie; fra Ashbel, ashbelittenes familie; fra Ahiram, ahiramittenes familie; 39 fra Shufam, shufamittenes familie; fra Hufam, hufamittenes familie. 40 Bela hadde sønnene Ard og Naa`man. Ardittenes familie og na`ammittenes familie. 41 Dette var Benjamins barn, de telte førtifem tusen seks hundre.
  • 5 Mos 33:12-17 : 12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede skal bo trygt hos ham, dekke ham hele dagen, og han skal bo mellom hans skuldre. 13 Om Josef sa han: Måtte hans land være velsignet av Herren, med himmelens beste gaver, med dugg og dybden som hviler nedenfor. 14 Og med solen modne frukter, og med månenes beste. 15 Med det ypperste av gamle fjell, og de evige haugene. 16 Med jordens beste av alt og dens fylde, og Den som bodde i buskenes velbehag. Måtte det komme på Josefs hode, på kronen til faderens utvalgte. 17 Hans okser førstefødte gir ham herlighet, og dets horn er som enhjørningens horn; med dem skal han stange folkene, alle til verdens ender. Dette er Efraims titusener og Manasses tusener.
  • 1 Krøn 2:2 : 2 Dan, Josef, Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.
  • 1 Mos 29:18 : 18 Jakob elsket Rakel og sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for din yngste datter Rakel.»
  • 1 Mos 30:24 : 24 Hun kalte ham Josef og sa: 'Måtte Herren gi meg en sønn til.'
  • 1 Mos 35:16-18 : 16 De dro fra Betel. Da de ennå hadde et stykke igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en vanskelig fødsel. 17 Mens hun hadde vanskeligheter med fødselen, sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for du har en sønn til.' 18 Mens hennes liv ebbet ut, for hun døde, ga hun ham navnet Ben-oni. Men faren kalte ham Benjamin.
  • 1 Mos 35:24 : 24 Rakels sønner: Josef og Benjamin.
  • 1 Mos 37:1-9 : 1 Jakob bodde i landet hvor hans far hadde holdt til som innflytter, i Kanaan. 2 Dette er slektslinjene for Jakob: Josef var sytten år gammel og gjette småfeet sammen med sine brødre. Han var ung sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner. Og Josef brakte dårlige rapporter om dem til sin far. 3 Israel elsket Josef mer enn alle sine andre sønner, fordi han var sønn av hans alderdom, og han laget en fargerik kjortel til ham. 4 Da hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham. 5 Josef drømte en drøm og fortalte den til sine brødre, og de hatet ham enda mer. 6 Han sa til dem: 'Hør, vær så snill, denne drømmen som jeg har drømt.' 7 Vi bandt kornnek i åkeren, og mitt kornnekk reiste seg og sto oppreist. Da samlet deres kornnek seg rundt mitt og bøyde seg for det. 8 Hans brødre sa til ham: 'Skal du virkelig bli konge over oss? Eller skal du herske over oss?' Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og for hans ord. 9 Han drømte igjen en annen drøm og fortalte den til sine brødre. Han sa: 'Se, jeg har drømt en annen drøm. Og se, solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.' 10 Han fortalte den til sin far og sine brødre. Hans far irettesatte ham og sa til ham: 'Hva er denne drømmen som du har drømt? Skal jeg, din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?' 11 Og hans brødre misunte ham, men hans far tok vare på saken. 12 Hans brødre dro for å gjete sin fars småfe i Sikem. 13 Israel sa til Josef: 'Dine brødre gjeter småfeet i Sikem; kom, jeg vil sende deg til dem.' Han svarte: 'Her er jeg.' 14 Så sa han til ham: 'Gå og se hvordan det står til med dine brødre og med småfeet, og bring meg tilbake et ord.' Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem. 15 En mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Mannen spurte ham: 'Hva leter du etter?' 16 Han svarte: 'Jeg leter etter mine brødre. Fortell meg, vær så snill, hvor de gjeter.' 17 Mannen sa: 'De har reist herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan.' Josef gikk etter sine brødre og fant dem i Dotan. 18 De så ham på avstand, og før han nådde frem til dem, la de planer om å drepe ham. 19 De sa til hverandre: 'Se, denne drømmeren kommer.' 20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene, og vi skal si at et villdyr har spist ham. Så skal vi se hva som skjer med hans drømmer. 21 Reuben hørte det, og han reddet ham ut av deres hender. Han sa: 'La oss ikke ta livet av ham.' 22 Reuben sa til dem: 'Søl ikke blod. Kast ham i denne brønnen som er i ørkenen, og legg ikke hånd på ham' - han planla å redde ham ut av deres hender og bringe ham tilbake til sin far. 23 Så snart Josef kom til sine brødre, rev de av ham kjortelen, den fargerike kjortelen han hadde på seg. 24 De tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den. 25 De satte seg ned for å spise. Da de løftet blikket, så de en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead med kamelene lastet med krydder, balsam og myrra, på vei for å bringe det ned til Egypt. 26 Juda sa til sine brødre: 'Hva får vi ut av å drepe vår bror og skjule hans blod?' 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Og hans brødre var enige. 28 Da de midjanittiske kjøpmennene kom forbi, trakk de Josef opp av brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvstykker. De førte Josef til Egypt. 29 Reuben vendte tilbake til brønnen, men se, Josef var ikke der. Han rev i stykker sine klær. 30 Han vendte tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg gå?' 31 De tok Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32 Så sendte de den fargerike kjortelen til deres far og sa: 'Vi har funnet dette. Se nøye på det; er dette din sønns kjortel eller ikke?' 33 Han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kjortel. En ond villdyr har fortært ham. Josef er utvilsomt revet i stykker.' 34 Jakob rev i stykker sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager. 35 Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å bli trøstet og sa: 'Jeg vil sørgende gå ned til min sønn i dødsriket.' Hans far gråt over ham. 36 Midjanittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann av Farao og øverste for livvakten.
  • 1 Mos 39:1-40:23 : 1 Joseph ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egyptisk mann som var offiser hos farao og leder av livvakten, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit. 2 Herren var med Josef, og han var en mann som hadde fremgang. Han oppholdt seg i huset til sin egyptiske herre. 3 Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde, lykkes i hans hender. 4 Josef fant nåde for hans øyne, og han tjente ham. Potifar satte ham over sitt hus, og alt han eide, la han i Josefs hånd. 5 Fra den tid han satte ham over sitt hus og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han eide, både i huset og på marken. 6 Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og med ham å passe på, bekymret han seg ikke om noe, unntatt det brødet han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til. 7 Etter en tid hendte det at hans herres kone kastet øynene på Josef og sa: 'Lig med meg!' 8 Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Hør her, min herre vet ingenting om hva som skjer i huset når jeg er her. Alt han eier, har han overlatt i min hånd. 9 Han har ikke mer myndighet i dette huset enn meg selv, og han har ikke nektet meg noe unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kunne jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?' 10 Selv om hun talte til Josef dag etter dag, nektet han å ligge hos henne eller å være sammen med henne. 11 Men en dag skjedde det at Josef gikk inn i huset for å utføre sin oppgave, og ingen av husets folk var inne. 12 Da grep hun ham i klærne og sa: 'Lig med meg!' Men han lot klærne bli i hennes hånd, flyktet og løp ut. 13 Da hun så at han hadde latt klærne bli i hennes hånd og hadde flyktet ut, 14 ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har ført inn til oss en hebreer for å håne oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst. 15 Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.' 16 Hun la klærne hans ved siden av seg til hans herre kom hjem. 17 Da fortalte hun ham det samme og sa: 'Den hebraiske tjeneren som du har ført hit til oss, kom inn til meg for å håne meg.' 18 Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut. 19 Da hans herre hørte sin kones ord, som hun talte til ham: 'Slik gjorde din tjener mot meg,' ble hans vrede opptent. 20 Josefs herre tok ham og satte ham i fengsel, der kongens fanger satt innesperret. Og han ble der i fengselet. 21 Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet. Han lot ham finne nåde for fengselsvaktenes øyne. 22 Fengselsvakten satte Josef til å ha oppsyn med alle fangene som var i fengselet, og alt som ble gjort der, var det Josef som ordnet. 23 Fengselsvakten så ikke etter noe av det som var under hans hån, fordi Herren var med ham. Og det han gjorde, lot Herren lykkes. 1 Etter disse hendelsene skjedde det at skjenkeren og bakeren til Egypts konge syndet mot sin herre, Egypts konge. 2 Farao ble vred på sine to hoffmenn, overhovet for skjenkerne og overhovet for bakerne. 3 Han satte dem i forvaring i huset til overhovet for livvaktene, samme sted hvor Josef var fange. 4 Overhovet for livvaktene stilte Josef til deres tjeneste, og han betjente dem. De var en tid i forvaring. 5 Begge drømte en drøm samme natt, hver sin drøm med sin egen betydning, skjenkeren og bakeren til Egypts konge som var fengslet i forvaringshuset. 6 Josef kom til dem om morgenen, så på dem, og se, de var triste. 7 Han spurte Faraos hoffmenn som var med ham i forvaring i hans herres hus: "Hvorfor ser dere så sorgfulle ut i dag?" 8 De svarte ham: "Vi har drømt en drøm, og det er ingen til å tyde den." Josef sa til dem: "Er ikke tolkninger Guds sak? Fortell meg drømmene." 9 Da fortalte overhovet for skjenkerne sin drøm til Josef og sa til ham: "I min drøm var det en vinstokk foran meg. 10 På vinstokken var det tre grener, og mens den knoppskjøt, sprang blomstene ut, og dens klaser modnet til druer. 11 Faraos beger var i min hånd. Jeg tok druene, presset dem i Faraos beger og ga begret til Faraos hånd." 12 Da sa Josef til ham: "Dette er tydningen: De tre grenene er tre dager. 13 Om tre dager skal Farao løfte opp ditt hode og la deg vende tilbake til din stilling. Du skal gi Faraos beger i hans hånd som du pleide å gjøre da du var hans skjenker. 14 Men når det går deg vel, husk meg og vis meg godhet. Nevn meg for Farao og få meg ut av dette huset. 15 For jeg ble bortført fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som de skulle sette meg i hullet for." 16 Da overhovet for bakerne så at tydningen var god, sa han til Josef: "Jeg hadde også en drøm, og se, jeg bar tre brødkurver på hodet. 17 I øverste kurven var det alle slags bakverk for Farao, men fuglene åt dem fra kurven på hodet mitt." 18 Josef svarte og sa: "Dette er tydningen: De tre kurvene er tre dager. 19 Om tre dager skal Farao løfte ditt hode – fra deg. Han skal henge deg på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av deg." 20 På den tredje dagen, Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere. Han løftet hodet til overhovet for skjenkerne og hodet til overhovet for bakerne framfor sine tjenere. 21 Han gjeninnsatte overhovet for skjenkerne i hans skjenkertjeneste, så han igjen fikk gitt begeret i Faraos hånd. 22 Men overhovet for bakerne hengte han, slik Josef hadde tolket for dem. 23 Likevel husket ikke overhovet for skjenkerne Josef, men glemte ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 35:23-25
    3 vers
    92%

    23Leas sønner: Jakobs førstefødte Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

    24Rakels sønner: Josef og Benjamin.

    25Bilha, Rakels tjenestekvinne, fødte Dan og Naftali.

  • 1 Mos 46:20-22
    3 vers
    83%

    20Josefs sønner, som ble født i Egypt, var Manasse og Efraim, som Asenat, datter av Poti-Fera, presten i On, fødte ham.

    21Benjamins sønner var Bela, Beker, Asjbel, Gera, Naaman, Ehi, Rosj, Muppim, Huppim og Ard.

    22Dette var Rakels sønner som ble født til Jakob – totalt fjorten personer.

  • 1 Mos 46:25
    78%

    25Dette var sønnene til Bilha, som Laban ga til sin datter Rakel. Disse fødte hun Jakob – sju personer.

  • 1 Krøn 2:1-2
    2 vers
    78%

    1Dette er Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.

    2Dan, Josef, Benjamin, Naftali, Gad og Asjer.

  • 1 Mos 46:18
    77%

    18Dette var sønnene til Silpa, som Laban ga til sin datter Lea. Disse fødte hun Jakob – seksten personer.

  • 1 Mos 30:24-25
    2 vers
    76%

    24Hun kalte ham Josef og sa: 'Måtte Herren gi meg en sønn til.'

    25Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg dra, så jeg kan gå til mitt eget sted og mitt eget land.'

  • 1 Mos 30:7
    75%

    7Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte en annen sønn til Jakob.

  • 1 Mos 30:5
    75%

    5Bilha ble gravid og fødte en sønn for Jakob.

  • 1 Mos 29:16
    75%

    16Laban hadde to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.

  • 1 Mos 30:19
    74%

    19Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn.

  • 1 Mos 33:2
    74%

    2Han satte trellkvinnene og deres barn foran, Lea og hennes barn bak dem, og Rakel og Josef sist.

  • 4 Mos 26:28
    73%

    28Josefs sønner etter deres familier var Manasse og Efraim.

  • 1 Mos 46:27
    73%

    27Josefs sønner som ble født i Egypt, var to personer. Totalt antall individer i Jakobs husstand som dro til Egypt, var sytti.

  • 2 Mos 1:3
    73%

    3Issakar, Sebulon og Benjamin,

  • 1 Mos 46:15
    73%

    15Dette var Leas sønner som hun fødte Jakob i Paddan-Aram, i tillegg til datteren Dina. Totalt var det trettitre sønner og døtre.

  • 1 Mos 37:2
    73%

    2Dette er slektslinjene for Jakob: Josef var sytten år gammel og gjette småfeet sammen med sine brødre. Han var ung sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner. Og Josef brakte dårlige rapporter om dem til sin far.

  • 1 Mos 29:29
    73%

    29Laban ga sin datter Rakel en slavekvinne som het Bilha.

  • 1 Mos 41:50
    73%

    50Josef fikk to sønner før hungersnøden kom. Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte dem til ham.

  • 1 Mos 35:17-19
    3 vers
    72%

    17Mens hun hadde vanskeligheter med fødselen, sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for du har en sønn til.'

    18Mens hennes liv ebbet ut, for hun døde, ga hun ham navnet Ben-oni. Men faren kalte ham Benjamin.

    19Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, som er Betlehem.

  • 1 Mos 48:8
    72%

    8Israel så Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'

  • 4 Mos 26:37
    72%

    37Dette var Efraims barn, de telte tretti to tusen fem hundre. Dette var Josefs barn etter deres familier.

  • 1 Mos 30:3
    72%

    3Hun svarte: 'Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg kan få barn gjennom henne.'