1 Mosebok 47:25
De sa: 'Du har reddet vårt liv. Måtte vi finne nåde i vår herres øyne, så skal vi være faraos slaver.'
De sa: 'Du har reddet vårt liv. Måtte vi finne nåde i vår herres øyne, så skal vi være faraos slaver.'
De svarte: Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være Faraos tjenere.
De sa: «Du har berget livet vårt. La oss finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.»
Da sa de: Du har berget livet vårt! Måtte vi finne velvilje i min herres øyne, så skal vi være slaver for farao.
De svarte: 'Du har reddet oss. Måtte vi bare finne nåde for din, herres, øyne, så skal vi være faraos slaver.'
De svarte: Du har reddet livet vårt. La oss finne nåde for min herres øyne, så vil vi bli faraos tjenere.
Og de sa: "Du har reddet våre liv: la oss finne nåde for mine herres øyne, og vi vil være faraos tjenere."
De sa: Du har reddet våre liv. Måtte vi finne nåde for min herres øyne, og vi vil være faraos tjenere.
De sa: "Du har berget oss, la oss finne nåde i din herres øyne, så vil vi være faraos slaver."
De sa: Du har reddet våre liv! Måtte vi finne gunst i din herrens øyne, og vi skal være faraos tjenere.
De svarte: «Du har frelst våre liv. La oss finne nåde i din åsyn, så vil vi bli faraos tjenere.»
De sa: Du har reddet våre liv! Måtte vi finne gunst i din herrens øyne, og vi skal være faraos tjenere.
De sa: "Du har reddet våre liv. Må vi finne nåde i vår herres øyne, og vi vil være tjenere for farao."
They replied, 'You have saved our lives! May we find favor in the eyes of my lord, and we will be servants to Pharaoh.'
Og de sagde: Du haver holdt os ved Live; lad os finde Naade for min Herres Øine, og vi ville være Pharaos Tjenere.
And they said, Thou hast saved our lives: let us find grace in the sight of my lord, and we will be Pharaoh's servants.
Da sa de: Du har reddet våre liv. La oss finne nåde for dine øyne, vår herre, så skal vi være tjenere for farao.
And they said, You have saved our lives: let us find favor in the sight of my lord, and we will be Pharaoh's servants.
And they said, Thou hast saved our lives: let us find grace in the sight of my lord, and we will be Pharaoh's servants.
De sa: "Du har reddet våre liv! La oss finne nåde i vår herres øyne, og vi skal være faraos tjenere."
Og de sa: 'Du har reddet oss; vi finner nåde for min herres øyne, og vi vil være faraos tjenere.'
De sa: Du har reddet våre liv; la oss finne nåde for din herre, så skal vi være faraos tjenere.
Og de sa til ham: Du har reddet våre liv; må vi finne nåde i dine øyne, og vi vil bli faraos tjenere.
And they answered: Thou haste saued oure lyves Let vs fynde grace in the syghte of my LORde and let us be Pharaos servautes.
They sayde: Let vs but lyue, & fynde grace before the oure lorde, we wyl gladly be Pharaos seruauntes:
Then they answered, Thou hast saued our liues: let vs finde grace in the sight of my Lorde, and we will be Pharaohs seruants.
And they aunswered: Thou hast saued our lyues, let vs fynde grace in the syght of my lorde, and we wylbe Pharaos seruauntes.
And they said, Thou hast saved our lives: let us find grace in the sight of my lord, and we will be Pharaoh's servants.
They said, "You have saved our lives! Let us find favor in the sight of my lord, and we will be Pharaoh's servants."
And they say, `Thou hast revived us; we find grace in the eyes of my lord, and have been servants to Pharaoh;'
And they said, Thou hast saved our lives: let us find favor in the sight of my lord, and we will be Pharaoh's servants.
And they said, Thou hast saved our lives: let us find favor in the sight of my lord, and we will be Pharaoh's servants.
And they said to him, Truly you have kept us from death; may we have grace in your eyes, and we will be Pharaoh's servants.
They said, "You have saved our lives! Let us find favor in the sight of my lord, and we will be Pharaoh's servants."
They replied,“You have saved our lives! You are showing us favor, and we will be Pharaoh’s slaves.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da det året var omme, kom de til ham neste år og sa: 'Vi kan ikke skjule fra vår herre at vi har brukt opp pengene og at all vår buskap tilhører vår herre; alt vi har igjen er våre kropper og våre marker.'
19Hvorfor skal vi dø for øynene dine, både vi og våre marker? Kjøp oss og våre marker for mat, og vi vil bli faraos slaver, og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø og jorden ikke blir øde.'
17'Vennligst tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de gjorde deg ondt.' Nå, vær så snill, tilgi overtredelsen til din fars tjenere, vår Gud.' Josef gråt da de talte til ham.
18Hans brødre kom også og falt ned foran ham og sa: 'Se, vi er dine tjenere.'
21De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'
4Josef fant nåde for hans øyne, og han tjente ham. Potifar satte ham over sitt hus, og alt han eide, la han i Josefs hånd.
5Fra den tid han satte ham over sitt hus og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han eide, både i huset og på marken.
3Farao spurte brødrene: 'Hva er yrket deres?' De svarte: 'Dine tjenere er gjetere, både vi og våre fedre.'
4De sa også til farao: 'Vi har kommet for å bo i dette landet, for det er ingen beitemarker igjen til sauene dine tjenere har, på grunn av den store hungersnøden i landet Kanaan. Så la nå dine tjenere bosette seg i landet Gosjen.'
5Farao sa til Josef: 'Din far og dine brødre har kommet til deg.'
26Josef satte dette som en lov vedvarende i Egypt, at en femtedel av høsten skulle tilfalle farao. Bare prestemarkene ble ikke faraos eiendom.
16Juda svarte: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet urett hos dine tjenere. Se, vi er min herres slaver, både vi og han som begeret ble funnet hos.
17Men Josef sa: Det skulle ikke falle meg inn å gjøre dette. Den mannen som funnet ble hos, skal være min slave. Dere andre kan dra tilbake til faren deres i fred.
18Da trådte Juda nær til ham og sa: Min herre, jeg ber deg, la din tjener få tale et ord i min herres ører, og bli ikke vred på din tjener, for du er som farao.
19Min herre spurte sine tjenere og sa: Har dere en far eller en bror?
9Den av dine tjenere som begeret blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være din herres slaver.
10Han svarte: La det nå bli som dere har sagt. Den hos hvem det blir funnet, skal være min slave; dere andre skal være uten skyld.
16Da nyheten nådde faraos hus om at Josefs brødre var kommet, gledet dette farao og hans tjenere.
37Forslaget behaget Farao og alle hans tjenere.
38Farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, i hvem Guds Ånd er?
23Josef sa til folket: 'Jeg har i dag kjøpt dere og jordene for farao. Her har dere såkorn så dere kan så åkrene.'
24Men en femtedel av avlingene skal tilhøre farao, mens de andre fire femtedeler skal være til såkorn for åkeren og til mat for dere selv, deres husstander og deres barn.'
7De svarte ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det skulle ikke falle dine tjenere inn å gjøre noe slikt.
55Da hele Egyptens land ble sultent, ropte folket til Farao etter brød, og Farao sa til alle egypterne: Gå til Josef, gjør det han sier til dere.
4Da sørgedagene over ham var forbi, talte Josef til faraos hoff og sa: 'Hvis jeg har funnet nåde i deres øyne, så tal i faraos ører og si:'
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
5Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, snudde farao og hans tjenere seg mot folket og sa: 'Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel gå og mistet våre slaver.'
7Gud sendte meg foran dere for å sørge for at dere overlever i landet og for å redde dere med stor frelse.
8Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har satt meg til faraos rådgiver og herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt.
41Farao sa også til Josef: Se, jeg setter deg over hele Egyptens land.
5De sa videre: Om vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom. Få oss ikke til å krysse Jordan.
36Herren hadde latt folket bli sett på med velvilje av egypterne, som lånte dem det de ba om. Slik plyndret de egypterne.
13At dere vil spare livet til min far og mor, mine brødre og søstre, og alle som tilhører dem, og fri våre liv fra døden.»
44Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din befaling skal ingen løfte hånd eller fot i hele Egyptens land.
2Han sa videre: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp korn for oss, så vi kan overleve og ikke dø.