1 Mosebok 48:9
Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: "Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Så sa han: "Før dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.»
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Da sa Jakob: "Kjære, før dem til meg så jeg kan velsigne dem."
Josef svarte sin far: "Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Ta dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Joseph said to his father, 'They are my sons whom God has given to me here.' Israel said, 'Bring them to me, please, so I may bless them.'
Og Joseph sagde til sin Fader: De ere mine Sønner, som Gud haver givet mig paa dette (Sted); og han sagde: Kjære, led dem til mig, og jeg vil velsigne dem.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me in this place. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this place. And he said, Bring them, I pray you, to me, and I will bless them.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me in this place. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til faren sin: 'Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.' Han sa: 'Ta dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem.
And Ioseph sayde vnto his father: they are my sonnes which God hath geuen me here. And he sayde: brynge them to me and let me blesse them.
Ioseph answered: They are my sonnes, which God hath geuen me here. He sayde: Brynge the hither to me, yt I maye blesse the.
And Ioseph sayd vnto his father, They are my sonnes, which God hath giuen mee here. Then he sayd, I pray thee, bring them to me, that I may blesse them:
Ioseph sayde vnto his father: They are my sonnes whiche God hath geuen me here. And he sayde: Oh bring them to me, and let me blesse them.
And Joseph said unto his father, They [are] my sons, whom God hath given me in this [place]. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Joseph said to his father, "They are my sons, whom God has given me here." He said, "Please bring them to me, and I will bless them."
and Joseph saith unto his father, `They `are' my sons, whom God hath given to me in this `place';' and he saith, `Bring them, I pray thee, unto me, and I bless them.'
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this land. And he said, Let them come near me, and I will give them a blessing.
Joseph said to his father, "They are my sons, whom God has given me here." He said, "Please bring them to me, and I will bless them."
Joseph said to his father,“They are the sons God has given me in this place.” His father said,“Bring them to me so I may bless them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Israel så Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'
10Israels øyne var tåkete av alderdom, så han kunne ikke se tydelig. Josef førte dem nær ham, og Israel kysset og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
12Josef fjernet dem fra knærne sine og bøyde seg med ansiktet til jorden.
13Så tok Josef begge sønnene, Efraim i sin høyre hånd ved Israels venstre side og Manasse i sin venstre hånd ved Israels høyre side, og førte dem frem til Israel.
15Han velsignet Josef og sa: 'Den Gud som mine fedre, Abraham og Isak, vandret for; den Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag.'
16Engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne guttene. I dem må mitt navn fortsette og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet.
17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var feil, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.'
19Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'
20Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og bringe dere tilbake til deres forfedres land.'
1Etter disse hendelsene ble Josef fortalt: 'Din far er syk.' Så tok Josef med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Da Jakob fikk høre at Josef kom til ham, styrket Israel (Jakob) seg og satte seg opp i sengen.
3Jakob sa til Josef: 'Gud Allmektig åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaans land, og velsignet meg.'
7Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham foran farao. Jakob velsignet farao.
5Nå skal dine to sønner, som ble født til deg i Egypt før jeg kom hit til deg, være mine; Efraim og Manasse skal være mine, lik Ruben og Simeon.
31Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: 'Jeg vil gå opp og fortelle farao: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.'
36Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette kommer over meg.
37Da sa Ruben til sin far: Du kan drepe mine to sønner hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg. Sett ham i mine hender, og jeg skal bringe ham tilbake til deg.
14Må Gud Den Allmektige gi dere barmhjertighet framfor mannen, slik at han lar deres andre bror og Benjamin gå med dere. Så får jeg være minnet om at jeg er barnløs, hvis det skal skje.
15Mennene tok med seg gaven, dobbelt så mye sølv og Benjamin. De dro ned til Egypt og stilte seg framfor Josef.
29Da han så seg omkring og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, sa han: "Er dette deres yngste bror, som dere talte om til meg?" Og han sa: "Gud være deg nådig, min sønn."
9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: 'Så sier din sønn Josef: 'Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke!'
10Du skal bo i landet Gosen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, din småfe og storfe, og alt du eier.
5Farao sa til Josef: 'Din far og dine brødre har kommet til deg.'
26Din fars velsignelser overgår de evige slektens velsignelser, over det høyeste evige fjell. De skal bli over Josefs hode og på pannen til lederen blant hans brødre.
4Josef sa til sine brødre: 'Kom nærmere meg, vær så snill.' Da de kom nærmere, sa han: 'Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.'
1Josef kom og fortalte til farao og sa: 'Min far og mine brødre med deres sauer og storfe, og alt de eier, har kommet fra landet Kanaan og er nå i landet Gosjen.'
5Esau løftet blikket og så kvinnene og barna og spurte: «Hvem er disse hos deg?» Jakob svarte: «Barna som Gud har gitt din tjener.»
23Josef så Efraims barn til tredje generasjon. Også Makirs sønner, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24Josef sa til sine brødre: 'Jeg skal dø, men Gud vil visselig komme dere i hu og føre dere opp fra dette landet til det landet som han sverget til Abraham, Isak og Jakob.'
28Han sendte Juda foran seg til Josef for å få veiledning til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
29Josef festet vognene sine og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Da han kom fram, omfavnet han ham og gråt lenge på hans skulder.
28Alle disse er Israels tolv stammer, som sa dette til dem; og han velsignet hver av dem, han velsignet dem, hver med den velsignelse som tilkom dem.
2Samle dere og hør, dere Jakobs sønner, lytt til Israel, deres far.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham hit ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.
11Josef bosatte sin far og brødre i Egypt, i de beste områdene, i Ramses-distriktet, slik farao hadde pålagt.