1 Mosebok 49:8
Juda, dine brødre skal prise deg; din hånd skal være på dine fienders nakk, dine fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, dine brødre skal prise deg; din hånd skal være på dine fienders nakk, dine fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på dine fienders nakke. Din fars sønner skal bøye seg for deg.
'Juda, deg skal dine brødre prise. Din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.'
Juda, deg skal dine brødre prise, din hånd skal hvile på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, du er den som dine brødre skal prise; din hånd skal være på nakken av dine fiender, og dine brødre skal bøye seg for deg.
Juda, dine brødre skal prise deg, din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, dine brødre skal prise deg; din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal brødrene dine prise. Din hånd skal være på fiendenes nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Judah, du er den som dine brødre skal prise; din hånd skal gripe dine fienders nakke, og din fars barn skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal brødrene dine prise. Din hånd skal være på fiendenes nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, dine brødre skal prise deg, din hånd skal være på dine fienders nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
'Judah, your brothers will praise you; your hand will be on the neck of your enemies, and your father's sons will bow down to you.'
Juda, dig skulle dine Brødre love, din Haand skal være paa dine Fjenders Nakke; for dig skulle din Faders Sønner falde ned.
Judah, thou art he whom thy brethren shall praise: thy hand shall be in the neck of thine enemies; thy father's children shall bow down before thee.
Juda, du er han som dine brødre skal prise; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars barn skal bøye seg for deg.
Judah, you are he whom your brothers shall praise: your hand shall be on the neck of your enemies; your father's children shall bow down before you.
Judah, thou art he whom thy brethren shall praise: thy hand shall be in the neck of thine enemies; thy father's children shall bow down before thee.
"Juda, dine brødre vil prise deg: Din hånd skal være på fiendens nakke; Din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise! Din hånd skal være på fiendens nakke, din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, deg skal dine brødre prise; din hånd skal være på fiendens nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Juda, dine brødre vil gi deg ros; din hånd vil være på nakken til dine fiender; din fars sønner vil bøye seg for deg.
Iuda thy brethern shall prayse the and thine hande shalbe in the necke of thyne enimies and thy fathers childern shall stoupe vnto the.
Iuda, thou art he. Thy brethren shall prayse the: for thy hade shal be in thine enemies neck: thy fathers children shall stoupe vnto the.
Thou Iudah, thy brethre shal praise thee: thine hande shalbe in the necke of thine enemies: thy fathers sonnes shal bowe downe vnto thee.
Iuda, thou art he whom thy brethren shall prayse: Thy hande shalbe in the necke of thine enemies, thy fathers children shall stowpe before thee.
¶ Judah, thou [art he] whom thy brethren shall praise: thy hand [shall be] in the neck of thine enemies; thy father's children shall bow down before thee.
"Judah, your brothers will praise you: Your hand will be on the neck of your enemies; Your father's sons will bow down before you.
Judah! thou -- thy brethren praise thee! Thy hand `is' on the neck of thine enemies, Sons of thy father bow themselves to thee.
Judah, thee shall thy brethren praise: Thy hand shall be on the neck of thine enemies; Thy father's sons shall bow down before thee.
Judah, thee shall thy brethren praise: Thy hand shall be on the neck of thine enemies; Thy father's sons shall bow down before thee.
To you, Judah, will your brothers give praise: your hand will be on the neck of your haters; your father's sons will go down to the earth before you.
"Judah, your brothers will praise you. Your hand will be on the neck of your enemies. Your father's sons will bow down before you.
Judah, your brothers will praise you. Your hand will be on the neck of your enemies, your father’s sons will bow down before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Juda er en løveunge. Fra byttet, min sønn, har du steget opp. Han ligger ned, strakt ut som en løve og som en hunløve – hvem våger å vekke ham?
10Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, inntil Shilo kommer, og ham skal folkene lyde.
7Om Juda sa han: Hør, Herre, Judas røst og bring ham til hans folk. Med sine hender stred han for dem, og vær en hjelper mot hans fiender.
29Må folk tjene deg og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.’
2For Juda var sterkest blant sine brødre, og en leder kom fra ham, men førstefødselsretten tilfalt Josef.
24Men hans bue forble sterk, og hans hender var smidige, fra Jakobs Mektige, der til og med Israels Hyrde, Klippen, er.
25Fra din fars Gud som vil hjelpe deg; og fra Den Allmektige som vil velsigne deg med velsignelser fra himmelen ovenfra, velsignelser fra dypet som ligger under, velsignelser fra brystene og fra morslivet.
26Din fars velsignelser overgår de evige slektens velsignelser, over det høyeste evige fjell. De skal bli over Josefs hode og på pannen til lederen blant hans brødre.
9På den dagen, sier Herren, vil jeg utrydde hestene dine fra deg og ødelegge dine vogner.
42Alle som går forbi, har herjet ham; han har blitt til spott for sine nabofolk.
2Herren sa: 'Juda skal gå opp. Jeg har gitt landet i hans hånd.'
20Dette var arven til Judas barns stamme etter deres familier.
22Jeg gir deg en åsrygg mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.”
40På ditt sverd skal du leve, og du skal tjene din bror. Men det skal skje at når du blir rastløs, så skal du kaste hans åk av din hals.'
8For kongen stoler på Herren, og på den Høyestes miskunn skal han ikke rokkes.
14Da Juda og brødrene hans kom til Josefs hus, var han fremdeles der, og de kastet seg ned foran ham til jorden.
11Velsign, Herre, hans kraft, og godtak hans henders verk. Slå lenderen til dem som reiser seg mot ham, og hat ham ikke. Sela.
29Salig er du, Israel! Hvem er som deg, et folk frelst av Herren? Han er ditt hjelpende skjold og ditt stoltet sverd. Fiender skal krympe for deg, og du skal trampe på deres høyder.
19Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'
2Ruben, Simeon, Levi og Juda,
9Han legger seg ned som en løve, ja, som en løvinne. Hvem tør vekke ham? Velsignet er den som velsigner deg, og forbannet er den som forbanner deg!»
8Gud har talt i sin helligdom: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem, og måle opp Sukkots dal.
28Alle disse er Israels tolv stammer, som sa dette til dem; og han velsignet hver av dem, han velsignet dem, hver med den velsignelse som tilkom dem.
13Slik som dere var en forbannelse blant folkene, Judas hus og Israels hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal bli en velsignelse. Frykt ikke, la deres hender bli sterke.
7Dere skal forfølge deres fiender, og de skal falle for dere ved sverdet.
2Samle dere og hør, dere Jakobs sønner, lytt til Israel, deres far.
12Disse skal stå på fjellet Gerisim og velsigne folket når dere har gått over Jordan: Simeon, Levi, Juda, Isaskar, Josef og Benjamin.
23Konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer. De skal bøye seg for deg med ansiktet mot jorden og slikke støvet ved dine føtter. Da skal du vite at jeg er Herren, og de som håper på meg, skal ikke bli til skamme.
18Israels sønner ble ydmyket på den tiden, men Judas sønner styrket seg, for de stolte på Herren, deres fedres Gud.
11Som ditt navn, Gud, så er din lovprisning inntil jordens ender. Din høyre hånd er full av rettferdighet.
6Men dine etterkommere som blir født etter dem, skal være dine og skal bli kalt etter sine brødre i sine arvelodder.