Jesaja 10:32
Enda i dag vil han stå i Nob, løfte sin hånd mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
Enda i dag vil han stå i Nob, løfte sin hånd mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
Enda samme dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
Allerede i dag stanser han i Nob; han vifter sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
Se, Herren, hærskarenes Gud, skal kutte ned greinene med kraft; de høye trær skal hugges ned, og de stolte skal bli ydmyket.
Han vil ennå bli stående i Nob den dagen: han vil vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalems høyde.
Som han skal stå i Nob den dagen: han skal løfte hånden mot fjellet til Sions datter, Jerusalems høyde.
I dag skal han fortsatt stå i Nob; han skal rekke hånden mot Zions hus, Jerusalems høyde.
I dag skal han stanse ved Nob, løfte sin hånd mot Datteren av Sions fjell, Jerusalems høyde.
Den dagen skal han ennå bli værende i Nob; han skal vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalemshøyden.
Likevel, den dagen vil han være i Nob; han vil riste sin hånd mot Sions datters fjell, Jerusalems ås.
Den dagen skal han ennå bli værende i Nob; han skal vifte med hånden mot Sions datters berg, Jerusalemshøyden.
Enda en dag til står han ved Nob, han vifter med hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
Today, they will halt at Nob; they shake their fist at the mountain of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
Endnu (bliver man) staaende en Dag i Nob; (saa) skal han røre sin Haand imod Zions Huses Bjerg, Jerusalems Høi.
As yet shall he remain at Nob that day: he shall shake his hand against the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
Enda den dagen skal han ennå være ved Nob: han skal true med hånden mot Sions datters berg, mot Jerusalems høyde.
As yet he shall remain at Nob that day; he shall shake his hand against the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
As yet shall he remain at Nob that day: he shall shake his hand against the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
Denne dagen skal han stanse ved Nob: han rister hånden mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
Ennå i dag skal han stoppe i Nob; han vifter med sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
Denne dagen skal han stanse ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalemshøyden.
Akkurat i dag stopper han ved Nob; han rister hånden mot datteren av Sions berg, Jerusalems høyde.
yet shal he remayne at Nob that daye. After that, shal he lift vp his honde agaynst the mount Sion, and agaynst the hill of Ierusalem.
Yet there is a time that he will stay at Nob: he shall lift vp his hand towarde the mount of the daughter Zion, the hill of Ierusalem.
Yet shall he remaine at Nob that day: after that shall he lyft vp his hande against the mount of the daughter Sion the hyll of Hierusalem.
As yet shall he remain at Nob that day: he shall shake his hand [against] the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day shall he halt at Nob: he shakes his hand at the mountain of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
Yet to-day in Nob to remain, Wave its hand doth the mount of the daughter of Zion, The hill of Jerusalem.
This very day shall he halt at Nob: he shaketh his hand at the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day shall he halt at Nob: he shaketh his hand at the mount of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day he is stopping at Nob; he is shaking his hand against the mountain of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day he will halt at Nob. He shakes his hand at the mountain of the daughter of Zion, the hill of Jerusalem.
This very day, standing in Nob, they shake their fist at Daughter Zion’s mountain– at the hill of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Se, Herren, Herren over hærskarene skal hugge bort grenene med fryktinngytende kraft. De som er høye skal bli felt, og de som er opphøyde skal bli lave.
1Se, dagen kommer som tilhører Herren, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.
2Jeg vil samle alle folkeslag til kamp mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres, og kvinnene skal voldtas. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
3Da skal Herren gå ut og kjempe mot disse folkeslagene, som han kjemper på en kampdag.
4Den dagen skal hans føtter stå på Oljefjellet, som ligger øst for Jerusalem. Oljefjellet skal sprekke i to fra øst til vest, og en meget stor dal skal oppstå. Halvparten av fjellet skal flytte seg mot nord og halvparten mot sør.
9Hans klippe skal gå av skrekk, og hans fyrster skal bli redde for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og hvis ovn er i Jerusalem.
13Den dagen skal Herren sende en stor panikk blant dem. De skal gripe fatt i hver sin nestes hånd, hans hånd skal heve seg mot hans nestes hånd.
16Den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke, Sion, la ikke hendene synke!
22Dette er det ordet Herren har talt om ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og ler deg til skamme. Datter Jerusalem rister sitt hode etter deg.
32For fra Jerusalem skal en rest komme ut, og de som unnslipper fra Sions fjell. Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
33Derfor sier Herren om assyrerkongen: Han skal ikke komme inn i denne byen eller skyte en pil der. Han skal ikke møte den med et skjold eller bygge en voll mot den.
6Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
8Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion bli pløyd som en åker, Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelhøyden skal bli en skogkledd høyde.
31For en rest skal gå ut fra Jerusalem, og de som unnslipper, fra Sions berg. Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, eller skyte en pil der, ikke heller komme foran den med skjold, eller kaste opp en voll mot den.
16Herren skal brøle fra Sion og løfte sin røst fra Jerusalem. Himmelen og jorden skal skjelve, men Herren vil være et tilfluktssted for sitt folk og en festning for Israels barn.
31Madmena er gått på flukt, beboerne i Gebim søker ly.
25Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
2Se, jeg legger Jerusalem som en berusende kalk for alle folkeslagene rundt; også over Juda skal det komme beleiring mot Jerusalem.
3På den dagen skal jeg gjøre Jerusalem til en tung stein for alle folkene; alle som løfter den skal skade seg alvorlig. Alle jordens nasjoner vil samle seg mot det.
7På den tiden skal en gave bringes til Herren, hærskarenes Gud, fra et folk trukket og glatt, og fra et skremmende folkeslag, et sterkt og undertrykkende folk, hvis land elvene gjennomstrømmer, til det sted der Herrens navn bor, til Sionfjellet.
9På den dagen vil jeg søke å ødelegge alle nasjoner som kommer mot Jerusalem.
21Dette er ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet etter deg.
9‘Jeg vil være en mur av ild rundt den,’ sier Herren, ‘og jeg vil være herligheten i dens midte.’
7De haltende skal jeg gjøre til en rest og de bortdrevet til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå av og til evig tid.
8Og du, voktertårn for hjorden, Sions datters høyde, til deg skal komme det første herredømmet, riket til Jerusalems datter.
10Hele landet skal forvandles til en slette fra Geba til Rimmon sør for Jerusalem. Jerusalem skal heve seg og stå på sitt sted, fra Benjamins port til stedet hvor den første porten var, til Hjørneporten, og fra Hananel-tårnet til kongens vinpresser.
9På den dagen skal hans festningsbyer bli som de forlatte stedene i skogen og på fjelltoppen, som de ble forlatt på grunn av Israels barn, og de skal bli til ruiner.
11Skal jeg ikke gjøre mot Jerusalem og dens avguder, som jeg har gjort mot Samaria og dens avguder?
12Når Herren har fullført alt sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg straffe Assyrias konge for den frukt av hans hovmod, og for stoltheten i hans opphøyde blikk.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
26Herren over hærskarene vil svinge en svøpe mot dem, som Midian på Orebs klippe, og hans stav vil være over havet. Han vil løfte den slik som i Egypten.
25På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal naglen som er festet på et sikkert sted, bli fjernet. Den skal kuttes ned og falle, og byrden som var på den, skal bli ødelagt, for Herren har talt.
4For slik har Herren sagt til meg: Slik en løve eller en ungløve brøler over sitt bytte, og en mengde hyrder samles mot den, men den blir ikke redd av deres rop og lar seg ikke skremme av deres larm, slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe på Sions berg og dens høyde.
4Han spente sin bue som en fiende, sto med sin høyre hånd som en motstander. Han slaktet alle som var til glede for øyet; i Datteren av Sions telt øste han ut sin harme som ild. Sela.
17Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.
40Hele dalen med døde kropper og aske og alle markene fram til Kedron-bekken, til Hjørneporten, skal være hellig for Herren. Den skal aldri mer rives opp eller brytes ned. Sela
1Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.
12Den sikre festning av dine murer, Han vil bøye ned, Han vil legge lavt, Han vil kaste det til jorden, til støvet.
32Hver gang den foreskrevne staven passerer, som Herren legger på dem, skal det være med tamburiner og harper. I kamp med løftede hender vil han stride mot dem.
10På den dagen skal det lyde et rop fra Fiskeporten og klage fra den andre bydelen og et stort brak fra haugene, sier Herren.
20Se på Sion, høytidsbyen vår. Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke skal flyttes. Dets plugger skal aldri rives opp, og ingen av dets snorer skal rykkes over.
15Alle som går forbi klapper i hendene over deg; de spotter og rister på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?' Sela.
10Den befestede byen skal bli forlatt, et øde bosted, forlatt som ødemarken. Der skal kalven beite, og der skal den ligge og fortære dens greiner.
32Hvilket svar skal budbærerne fra folkeslagene få? At Herren har grunnlagt Sion, og de elendige blant hans folk søker tilflukt der. Selah.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: «Fell trærne hennes og bygg en beleiringsvoll mot Jerusalem. Denne byen har blitt pålagt straff på grunn av urett i sitt indre.
2Reis deg opp fra støvet, stå opp og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene rundt halsen, fangne datter Sion.
13Derfor vil jeg riste himlene, og jorden vil bevege seg fra sitt sted ved Herren, hærskarenes Guds harme, på dagen for hans brennende vrede.