Klagesangene 2:4
Han spente sin bue som en fiende, sto med sin høyre hånd som en motstander. Han slaktet alle som var til glede for øyet; i Datteren av Sions telt øste han ut sin harme som ild. Sela.
Han spente sin bue som en fiende, sto med sin høyre hånd som en motstander. Han slaktet alle som var til glede for øyet; i Datteren av Sions telt øste han ut sin harme som ild. Sela.
Han spente buen som en fiende; han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var til glede for øyet i Sions datters telt. Han øste ut sin harme som ild.
Han bøyde sin bue som en fiende, han sto med høyre hånd som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst i datter Sions telt; han utøste sin harme som ild.
Han spente sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto klar som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst; i Sions datters telt utøste han sin harme som ild.
Han spente sin bue som en fiende; hans høyre hånd stod opp som en motstander. Han drepte alle de kjære for øynene i Sions telt, og utøste sin vrede som ild. Sela.
Han har bøyd sin bue som en fiende, stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var velsmakende for øyet i Sions datters telt. Han tømte sin vrede som ild.
Han har strukket sin bue som en fiende; med sin høyre hånd står han som en motstander, han drepte alt som var vakkert i Sions telt; han utøste sin vrede som en brennende ild.
Han har spent sin bue som en fiende, han stilte seg med sin høyre hånd som en motstander, og har slått i hjel alle som var ønskelige for øynene; han utøste sin harme i Zions datters bolig som en ild.
Han har spent sin bue som en fiende, og hans høyre hånd står klar som en motstander. Han har drept alt som var elsket i blikket, i datteren Sions telt har han øst ut sin vrede som ild.
Han har spent sin bue som en fiende: han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i datteren av Sions telthelligdom: han utøste sin harme som ild.
Han bøyde buen som en fiende; med sin høyre hånd stod han som en motstander og drepte alt som var skjønt i Sions datters tabernakel; han utgjøds sitt raseri som ild.
Han har spent sin bue som en fiende: han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i datteren av Sions telthelligdom: han utøste sin harme som ild.
Han har spente sin bue som en fiende, med sin høyre hånd som en motstander. Han har drept alt som var til behagelig å se i datter Sions telt. Han har øst ut sin vrede som ild.
He bent his bow like an enemy, his right hand poised like an adversary. He has killed all that was precious to the eye and poured out his fury like fire on the tent of the daughter of Zion.
Han haver spændt sin Bue som en Fjende, han stillede sig med sin høire Haand som en Modstander, og haver ihjelslaget Alle, som vare ønskelige for Øinene; han udøste sin Grumhed i Zions Datters Paulun som en Ild.
He hath bent his bow like an enemy: he stood with his right hand as an adversary, and slew all that were pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he poured out his fury like fire.
Han har bøyd sin bue som en fiende; han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i Sions datters telt; han utøste sin raseri som ild.
He has bent His bow like an enemy: He stood with His right hand as an adversary, and killed all that were pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: He poured out His fury like fire.
He hath bent his bow like an enemy: he stood with his right hand as an adversary, and slew all that were pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he poured out his fury like fire.
Han har spent sin bue som en fiende, stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var behagelig for øyet. I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
Han har spent sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto som en motstander, og han dreper enhver som er ønskelig for øyet, i teltet til datteren av Sion, han har øst ut sin vrede som ild.
Han har bøyd sin bue som en fiende, han har stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var til behag for øyet: I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
Hans bue er spent for angrep, hans hvilestand klar til slag, i sitt hat har han drept dem som var tiltalende for øyet: på Sions datters telt har han sluppet sin lidenskap løs som en ild.
He hath bent his bowe like an enemie, he hath fastened his right honde as an aduersary; and euery thinge that was pleasaut to se, he hath smyten it downe. He hath poured out his wrath like a fyre, in to the tabernacle of the doughter Sion.
He hath bent his bowe like an enemie: his right hand was stretched vp as an aduersarie, and slewe al that was pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he powred out his wrath like fire.
He hath bent his bowe like an enemie, he hath fastened his ryght hande as an aduersarie, and euery thyng that was pleasaunt to see, he hath slayne: he hath powred out his wrath like a fire, into the tabernacle of the daughter of Sion.
He hath bent his bow like an enemy: he stood with his right hand as an adversary, and slew all [that were] pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he poured out his fury like fire.
He has bent his bow like an enemy, he has stood with his right hand as an adversary, Has killed all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he has poured out his wrath like fire.
He hath trodden His bow as an enemy, Stood hath His right hand as an adversary, And He slayeth all the desirable ones of the eye, In the tent of the daughter of Zion, He hath poured out as fire His fury.
He hath bent his bow like an enemy, he hath stood with his right hand as an adversary, And hath slain all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he hath poured out his wrath like fire.
He hath bent his bow like an enemy, he hath stood with his right hand as an adversary, And hath slain all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he hath poured out his wrath like fire.
His bow has been bent for the attack, he has taken his place with his hand ready, in his hate he has put to death all who were pleasing to the eye: on the tent of the daughter of Zion he has let loose his passion like fire.
He has bent his bow like an enemy, he has stood with his right hand as an adversary, Has killed all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he has poured out his wrath like fire.
ד(Dalet) He prepared his bow like an enemy; his right hand was ready to shoot. Like a foe he killed everyone, even our strong young men; he has poured out his anger like fire on the tent of Daughter Zion.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.
2Herren har ødelagt uten nåde alle Jakobs boliger. I sin harme har han revet ned festningene til Judas datter, og han har brakt dem til jorden. Han har vanhelliget riket og lederne. Sela.
3I sin brennende vrede har han avskåret hele Israels horn. Han har vendt sin høyre hånd tilbake fra fienden, og han har brent Jakob som en flammende ild som fortærer alt rundt seg. Sela.
5Herren var som en fiende; han har oppslukt Israel, alle dens palasser har han ødelagt, festningene har han tilintetgjort. Han har brakt mye sorg og klage til Juda datter. Sela.
6Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt veggene i sine palasser til fienden; de har løftet røst i Herrens hus som på en festdag. Sela.
8Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
11Herren har fullbyrdet sin vrede, Han har utøst sin brennende harme. Han har satt ild på Sion, som fortærer dens grunnvoller.
17Herren har gjort det som han bestemte; han har oppfylt sitt ord som han befalte i gammel tid. Han har revet ned uten nåde, og han har latt fienden fryde seg over deg. Han har opphøyd dine motstanderes horn. Sela.
11Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
12Han har spent sin bue og satt meg opp som et mål for sin pil.
13Han har latt pilene fra sitt kogger trenge inn i mine nyrer.
2For Herrens vrede er over alle folkeslagene, og hans harme er over alle deres hærer. Han har viet dem til undergang, han har overgitt dem til massakren.
25Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
13Hvis noen ikke omvender seg, vil han slipe sitt sverd; han har bøyd sin bue og gjort den klar.
23De holder bue og spyd, de er grusomme og viser ingen nåde. Deres røst brøler som havet, og de rir på hester, arrayed som en mann for krig mot deg, datter Zion.
10Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
13Hans skytt har omringet meg; han kløver mine nyrer uten sparsomhet og utøser min galle på jorden.
21Både ungdom og gammel ligger på jorden i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde. Sela.
22Du har innkalt min fryktelige dag, som om det var en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen flyktning eller overlevende. De som jeg har født og fostret, fienden har utryddet dem alle. Sela.
25Så utøste han sin brennende vrede over dem, og kraften av krig. Den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brente dem, men de la det ikke på hjertet.
37Fredelige enger blir ødelagte på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en løve har han forlatt sitt skjul, og deres land er blitt til en ødemark på grunn av ødeleggerens vrede og på grunn av hans brennende vrede.
3La buen spennes og la ingen spare sine piler. Ha ingen medlidenhet med hennes unge menn, utrydd hele hæren hennes.
2Han gjorde min munn lik en skarp sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en smidd pil, i sitt pilekogger gjemte han meg.
7Har Herren slått dem slik han slo dem som slo Israel? Eller har de blitt drept slik de drepte sine fiender?
13Fra det høye sendte Han ild i mine ben og den hersket over dem. Han bredte et nett for mine føtter, han førte meg tilbake. Han har gjort meg øde og syk hele dagen.
3Jeg vil slå buen ut av din venstre hånd og la dine piler falle fra din høyre hånd.
7Gud, knus tennene i deres munn! Slå i stykker løvens kjever, Herre!
42Jeg vil gjøre mine piler drukket i blod, sverdet mitt skal fortære kjøtt, fra de drepte og fangne, fra hodene på de fiendtlige herskerne.'
20Gud skal høre og svare dem, han som troner fra fordums tid. Sela. De endrer seg ikke, og de frykter ikke Gud.
2For se, de onde spenner buen. De har lagt pilen på strengen for å skyte i mørket mot de oppriktige av hjertet.
4Uten annet valg enn å bøye dere blant fangene eller falle blant de drepte. Med alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
6Så min vrede og min harme ble utøst, og den flammet i Judas byer og Jerusalems gater, og de ble ødelagt og forlatt, slik de er den dag i dag.
14De urettferdige drar sitt sverd og spenner sin bue for å felle den fattige og den trengende, for å drepe de som vandrer rett.
25Øs ut din vrede over de folk som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært og tilintetgjort ham og lagt hans bolig øde.
23Jeg vil samle ulykker over dem, mine piler skal jeg bruke mot dem.
2Den som sprer ødeleggelse stiger opp mot deg; vakten er på muren. Vok veiene, styrk dine knær, samle all din kraft veldig.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
7Jeg vil vie ødeleggere mot deg, hver med sine våpen, og de skal hugge ned dine utsøkte sedertrær og kaste dem i ilden.
7Og han sa til dem: 'Gjør tempelet urent, og fyll gårdsplassene med døde. Gå ut!' Så gikk de ut og slo folket i byen.
32Enda i dag vil han stå i Nob, løfte sin hånd mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
11Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
4Herren er rettferdig; han har kuttet de ondes rep.
4Skarpe piler fra en kriger, med glødende kull av gyvelbusker.
14Du gjennomborer lederne med deres egne piler, de stormer ut for å spre meg, de gladelige som om å spise den fattige i skjul.
9Din hånd skal finne alle dine fiender; din høyre hånd skal finne dem som hater deg.