2 Kongebok 19:21
Dette er ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet etter deg.
Dette er ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet etter deg.
Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, har foraktet deg og ledd deg til håns; datteren Jerusalem har ristet på hodet av deg.
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, forakter og spotter deg; datter Jerusalem rister på hodet bak deg.
Dette er det ordet Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg, Jerusalems datter rister på hodet etter deg.'
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: «Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg. Jerusalems datter rister sitt hode etter deg.»
Dette er ordet som Herren har talt om ham; datteren av Sion har foraktet deg og ledd av deg; datteren av Jerusalem har ristet på hodet mot deg.
Dette er ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, datter Sion, forakter deg, hun håner deg. Datter Jerusalem rister på hodet etter deg.
«Dette er det ord Herren har talt mot ham: 'Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg, ledd av deg. Jerusalems datter har ristet på hodet etter deg.'»
«Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.»
Dette er ordet HERREN har uttalt om ham: Jomfruen, Zions datter, har foraktet deg og ledd av deg, og Jerusalems datter har ristet på hodet av deg.
«Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.»
Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg. Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
This is the word that the Lord has spoken against him: 'The Virgin Daughter Zion despises you and mocks you; the Daughter Jerusalem tosses her head at you as you flee.'
Dette er det Ord, som Herren haver talet imod ham: Jomfruen, Zions Datter, hun foragter dig (og) bespotter dig, Jerusalems Datter ryster Hovedet efter dig.
This is the word that the LORD hath spoken concerning him; The virgin the daughter of Zion hath despised thee, and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
Dette er ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, håner deg; Jerusalems datter rister på hodet bak deg.
This is the word that the LORD has spoken concerning him; The virgin, the daughter of Zion, has despised you and laughed you to scorn; the daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
This is the word that the LORD hath spoken concerning him; The virgin the daughter of Zion hath despised thee, and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
Dette er det ord som Herren har talt mot ham: Sions jomfrudatter forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
'Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfrudatteren av Sion forakte deg og ler av deg. Datteren av Jerusalem rister på hodet bak deg.'
Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfrudatteren av Sion har foraktet deg og ledd av deg; datteren av Jerusalem har rystet sitt hode mot deg.
Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfrudatteren Sion forakter og håner deg, datteren av Jerusalem rister på hodet etter deg.
This is it that the LORDE hath spoken agaynst him: He hath despysed ye and mocked the O virgin thou doughter Sion: he hath shake his heade at the O doughter Ierusalem.
This is the worde that the Lord hath spoken against him, O Virgine, daughter of Zion, he hath despised thee, and laughed thee to scorne: O daughter of Ierusalem, he hath shaken his head at thee.
This is therefore the worde that the Lorde hath sayd of him: The virgin, euen the daughter of Sion hath despised thee, and laughed thee to scorne O thou king of Assyria, the daughter of Hierusalem hath shaken her head at thee.
This [is] the word that the LORD hath spoken concerning him; The virgin the daughter of Zion hath despised thee, [and] laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word that Yahweh has spoken concerning him: The virgin daughter of Zion has despised you and ridiculed you; the daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
this `is' the word that Jehovah spake concerning him: `Trampled on thee -- laughed at thee, Hath the virgin daughter of Zion Behind thee shaken the head -- Hath the daughter of Jerusalem?
This is the word that Jehovah hath spoken concerning him: The virgin daughter of Zion hath despised thee and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word that Jehovah hath spoken concerning him: The virgin daughter of Zion hath despised thee and laughed thee to scorn; the daughter of Jerusalem hath shaken her head at thee.
This is the word which the Lord has said about him: In the eyes of the virgin daughter of Zion you are shamed and laughed at; the daughter of Jerusalem has made sport of you.
This is the word that Yahweh has spoken concerning him: "The virgin daughter of Zion has despised you and ridiculed you. The daughter of Jerusalem has shaken her head at you.
This is what the LORD says about him:“The virgin daughter Zion despises you, she makes fun of you; Daughter Jerusalem shakes her head after you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Esekias og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det svaret du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria:
22Dette er det ordet Herren har talt om ham: 'Jomfruen, datter Sion, forakter deg og ler deg til skamme. Datter Jerusalem rister sitt hode etter deg.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine høyere øyne? Mot Israels Hellige.
22Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i stolthet? Mot Israels Hellige!
23Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: 'Med mine mengder av vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste høyder. Jeg har felt dens høyreiste sedertrær og de flotteste sypresser. Jeg har trengt inn i den innerste skyggen der dens skoger er.
15Alle som går forbi klapper i hendene over deg; de spotter og rister på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?' Sela.
10'Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg med å si: Jerusalem vil ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem. Og du skulle bli frelst?
16Herren sier: 'Siden Sions døtre er stolte og går med utstrakt hals og blikkene flakkende, går de med trippende gang og rasler med anklene sine,'
17Herren skal gjøre Sions døtres hoder skallet, og Herren skal avdekke deres panner.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt noe slikt? Israels jomfru har gjort en meget grusom handling.
6sa Jesaja til dem: 'Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hørt, som kongens unge menn fra Assyria har spottet meg med.
20Jesaja, Amos' sønn, sendte da bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det du har bedt til meg angående Sankerib, kongen av Assyria, har jeg hørt.
12Når Herren har fullført alt sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg straffe Assyrias konge for den frukt av hans hovmod, og for stoltheten i hans opphøyde blikk.
16Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens ord»:
32Enda i dag vil han stå i Nob, løfte sin hånd mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
7Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av folk og foraktet av mennesker.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
5Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord.'
14Derfor hør Herrens ord, dere hånlige menn, som hersker over dette folk som er i Jerusalem.
14De sønner av dine plageånder skal komme og bøye seg for deg, og alle som foraktet deg, skal bøye seg ned ved dine fotsåler. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Hellige.
15I stedet for å være forlatt og hatet, uten noen som går forbi, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra generasjon til generasjon.
6sa Jesaja til dem: 'Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Asyrets konges unge menn har spottet meg med.'
8Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til redsler, et øde og en hån, slik dere ser med egne øyne.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor har hun blitt til noe avskyelig. Alle som æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun selv sukker og vender ansiktet bort.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
17Herren har gjort det som han bestemte; han har oppfylt sitt ord som han befalte i gammel tid. Han har revet ned uten nåde, og han har latt fienden fryde seg over deg. Han har opphøyd dine motstanderes horn. Sela.
3De sa til ham: 'Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, tukt og vanære. Barna er kommet til fødsel, men det er ingen styrke til å føde.
16Vend ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør ordene til Sankerib, som har sendt sine menn for å håne den levende Gud.
15 Herren forkastet alle mine mektige menn midt iblant meg. Han kalte sammen en forsamling imot meg for å knuse mine unge menn. Herren trampet som i en vinpresse jomfruen, datteren av Juda.
17Sion strekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt angrep over Jakob. Jerusalem har blitt som noe urent blant dem.
57før din ondskap ble avslørt. Nå er du blitt til spottens gjenstand for Arams døtre og for alle dine naboer blad for blad, for filistrenes døtre som forakter deg fra alle sider.
10Eldrene fra Datteren av Sion sitter på jorden i taushet; de har strødd støv på hodene sine og kledt seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket hodene til bakken. Sela.
4Hvorfor roser du deg av dalene, den flytende dalen, du frafalne datter, som stoler på sine skatter og sier: «Hvem kan komme mot meg?»
10Så skal dere si til Esekias, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
11Du har hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land, hvordan de har fullstendig ødelagt dem. Og skulle du bli frelst?
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, eller skyte en pil der, ikke heller komme foran den med skjold, eller kaste opp en voll mot den.
1Hvordan har Herren i sin vrede for mørket Datteren av Sion! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og på sin vredes dag har han ikke husket sin fotskammel. Sela.
8Se, de spyr ut skjellsord med munnen; sverd er på leppene deres, for 'Hvem hører?'
14Syng, datter av Sion! Rop høyt, Israel! Fryd deg og vær glad av hele ditt hjerte, datter av Jerusalem!
15For, se, jeg har gjort deg liten blant nasjonene, foraktet blant menneskene.
27Israel ble også til latter for deg. Ble han funnet blant tyver, siden du nikket hånlig hver gang du nevnte ham?
2Reis deg opp fra støvet, stå opp og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene rundt halsen, fangne datter Sion.
11Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, hvor du handlet ondt mot meg. For da skal jeg fjerne dine stolte skrytere blant deg, og du skal aldri mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
3De sa til ham: 'Så sier Esekias: Denne dagen er en dag med nød, tukt og vanære, for barna er kommet til fødselskanalen, men det finnes ingen styrke til å føde.'
1Dette er det syn som Jesaja, sønn av Amos, hadde om Juda og Jerusalem.
19Overmunnskjenken sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?
8Jeg vil gjøre denne byen til en forskrekkelse og en bespottelse. Enhver som går forbi den, skal bli forskrekket og plystre over alle dens sår.
19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.
5De nær og de fjerne vil spotte deg, uren i rykte og full av forvirring.