Jesaja 4:1
Den dagen skal sju kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss bli kalt ved ditt navn for å ta bort vår skam.'
Den dagen skal sju kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss bli kalt ved ditt navn for å ta bort vår skam.'
Den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn, for å ta bort vår skam.
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: «Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss bare få kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære.»
Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær; bare la oss kalles ved ditt navn – ta bort vår skam.
På den dagen skal sju kvinner ta fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss kun få bære ditt navn; fjern vår skam.'
På den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: «Vi vil spise vår egen mat og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn for å ta bort vår skam.»
Den dagen skal syv kvinner ta hold på én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær; la oss bare bli kalt ved ditt navn, så vår skam kan fjernes.'
Syv kvinner skal den samme dagen gripe tak i én mann og si: "Vi spiser vårt eget brød og kler oss i våre egne klær; bare la oss hete etter ditt navn, ta bort vår vanære."
Den dagen skal syv kvinner gripe fatt i én mann og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær, bare la oss bære ditt navn. Ta bort vår vanære!'
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Og på den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: «Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær; bare la oss kalles etter ditt navn for å fjerne vår vanære.»
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. Bare la oss få bære ditt navn, så vi kan bli kvitt vår vanære.
Den dagen vil sju kvinner gripe tak i én mann og si: 'Vi skal spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la ditt navn bli knyttet til oss, fjern vår vanære.'
In that day, seven women will take hold of one man and say, "We will eat our own bread and wear our own clothing; just let us be called by your name to take away our disgrace."
Og syv Qvinder skulle paa den samme Dag tage fat paa een Mand og sige: Vi ville æde vort (eget) Brød og iføre vore (egne) Klæder; lad os ikkun kaldes efter dit Navn, borttag vor Forsmædelse.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Den dagen skal sju kvinner gripe tak i én mann og si: Vi vil spise vårt eget brød og ha våre egne klær, bare la oss bli kalt ved ditt navn for å fjerne vår skam.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread and wear our own clothes; only let us be called by your name, to take away our reproach.
And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Sju kvinner skal gripe fatt i én mann på den dagen og si: "Vi vil spise vårt eget brød og bære våre egne klær. Bare la oss kalles ved ditt navn. Ta bort vår vanære."
Og sju kvinner skal gripe tak i én mann på den dagen og si: 'Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i vårt eget tøy, bare la oss få bære ditt navn, ta bort vår skam.'
Og på den dagen skal sju kvinner gripe fatt i én mann og si: Vi skal spise vårt eget brød og ha på oss våre egne klær, bare la oss få bære ditt navn. Ta bort vår vanære.
På den dagen skal syv kvinner holde fast i én mann og si: 'Vi trenger verken mat eller klær fra deg, bare la oss bære ditt navn, så vår skam kan bli tatt bort.'
Then shal seuen wyues take holde of one man, and saye: we will laye all oure meat and cloothinge together in comon, only that we maye be called thy wyues, and that this shamefull reprofe maye be take from us.
And in that day shall seuen women take hold of one man, saying, Wee will eate our owne bread, and we wil weare our owne garments: onely let vs bee called by thy name, and take away our reproche.
In that day, seuen women shall take holde of one man, saying: we wyll finde our selues meate and apparell: only let vs be called by thy name, to take our shamefull reproofe from vs.
¶ And in that day seven women shall take hold of one man, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name, to take away our reproach.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
And taken hold have seven women on one man, In that day, saying, `Our own bread we do eat, And our own raiment we put on, Only, let thy name be called over us, Remove thou our reproach.'
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And seven women shall take hold of one man in that day, saying, We will eat our own bread, and wear our own apparel: only let us be called by thy name; take thou away our reproach.
And in that day seven women will put their hands on one man, saying, There will be no need for you to give us food or clothing, only let us go under your name, so that our shame may be taken away.
Seven women shall take hold of one man in that day, saying, "We will eat our own bread, and wear our own clothing: only let us be called by your name. Take away our reproach."
Seven women will grab hold of one man at that time. They will say,“We will provide our own food, we will provide our own clothes; but let us belong to you– take away our shame!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Den dagen skal Herrens gren bli til prakt og ære, og jordens frukt skal bli til stolthet og herlighet for de overlevende i Israel.
26Når jeg bryter deres brødstav, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn, og de skal gi det tilbake til dere etter vekt. Dere skal spise, men ikke bli mette.
22Hvor lenge vil du fortsette å vike av, du frafalne datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: En kvinne skal verge en mann. Sela
23Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal ti menn fra alle språk i nasjonene gripe fatt i kappen til en jøde og si: «Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»
56Den mest ømhjertede og bortskjemte kvinne blant dere som aldri har prøvd å sette sin fot på jorden på grunn av sin bortskjemthet og ømhet, skal bli grusom mot mannen som ligger ved hennes bryst, mot sin sønn og datter.
21Den dagen skal en mann holde seg en ung ku og to sauer.
4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme, og vær ikke skamfull, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke mer huske din enkeskapstid.
5For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Israels Hellige er din gjenløser, hele jordens Gud kalles han.
6For Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og nedslått kvinne, som en kvinne fra ungdommen som ble avvist, sier din Gud.
10Om ett år og noen dager skal dere trygge skjelve, for vinhøsten skal ta slutt og frukthøsten skal ikke komme.
11Skjelv, dere hensynsløse kvinner; skjelv, dere trygge; kle dere nakne og bind sekk rundt livet.
7Hvem er det som har forlovet seg med en kvinne og ikke giftet seg med henne? La ham gå hjem igjen, for at han ikke skal dø i krigen og en annen gifte seg med henne.'
16Da vil vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss, og vi vil bo hos dere og bli ett folk.
1Se, dagen kommer som tilhører Herren, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.
2Jeg vil samle alle folkeslag til kamp mot Jerusalem. Byen skal inntas, husene plyndres, og kvinnene skal voldtas. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
24I stedet for vellukt, skal det være råte; i stedet for belte, tau; i stedet for fint hår, skallet hode; i stedet for rikt kledd kappe, sekkelerret klær; brannmerke i stedet for skjønnhet.
9Hun som har født syv barn, har svekket seg; hennes liv har gått ut. Hennes sol er gått ned mens det ennå er dag, hun er blitt skamfull og ydmyket. De av deres rest vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
1Hvis en mann skiller seg fra sin hustru, og hun går fra ham og gifter seg med en annen, vil han da noen gang vende tilbake til henne? Vil ikke det landet bli fullt av synd? Men du har drevet hor med mange elskere, og likevel sier du: ‘Vend tilbake til meg,’ sier Herren.
7De tråkker de svake ned i støvet og avviker de ydmykes vei. En mann og hans far går til samme pike for å vanære Mitt hellige navn.
4Du skal ikke mer kalles forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles ødelagt. Men du skal bli kalt Min Glede er i henne, og ditt land Ekte, for Herren har sin glede i deg, og ditt land skal ha en ektemann.
5For som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg. Og som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.
17Herren skal gjøre Sions døtres hoder skallet, og Herren skal avdekke deres panner.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.
13Den dagen skal Herren sende en stor panikk blant dem. De skal gripe fatt i hver sin nestes hånd, hans hånd skal heve seg mot hans nestes hånd.
22Når fedrene eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vis nåde for dem, for vi har ikke gitt dem noen kone i krigen, og dere har ikke skyld her heller.'
8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.
3Din nakenhet skal bli avdekket, din skam skal bli synlig. Jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke spare noen.
13På den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
6Ta koner og få sønner og døtre. Ta koner for deres sønner og gi deres døtre til ektemenn, så de kan føde sønner og døtre. Bli mange der, ikke bli færre.
7Den dagen skal mennesket vende seg til sin Skaper, og hans øyne skal se på Israels Hellige.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de som sier: «La henne bli vanhelliget, og la våre øyne se på Sion.»
12Deres hus vil bli overgitt til andre, både marker og koner, for jeg løfter min hånd mot innbyggerne i landet,» sier Herren.
6Når en mann tar tak i en annen fra sin fars hus og sier: 'Du har en kappe, du skal være vår leder; la denne ruinen være under din hånd,'
7så skal han svare på den dagen og si: 'Jeg vil ikke være healer, for i mitt hus er det verken brød eller kappe; gjør meg ikke til leder for folket.'
17Derfor sier Herren: "Din kone skal drive hor i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ut med målesnor. Du selv skal dø i et urent land, og Israel skal føres bort fra sitt land."
4På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'
7'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få koner? Vi har jo sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre som koner.'
30Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal voldta henne; du skal bygge et hus, men du skal ikke bo i det; du skal plante en vingård, men du skal ikke høste dens frukt.
1Herrens ord kom til meg, og Han sa:
14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren, for jeg er eders eier. Jeg vil ta dere, én av en by og to av en slekt, og bringe dere til Sion.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, den har kommet inn i våre palasser for å drepe barna på gatene og de unge mennene på torgene.
10De skal spise og ikke bli mette; de skal drive hor og ikke øke i antall, for de har forlatt Herren for å gjøre hor.
1Når en mann tar en kvinne til ekte og gifter seg med henne, men hvis hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe skammelig hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne og sende henne bort fra huset.
18De skal kle seg med sekker, og angst skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og håret deres skal være barbert av.
11Hvis menn slåss og en av dems hustru kommer nærmere for å redde sin mann fra angriperen og hun griper hans kjønnsorganer,
6På den dagen, sier Herren, skal jeg samle de haltende og sanke de bortdrevne, dem jeg har ført ulykke over.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud: Atter skal gamle menn og gamle kvinner sitte på byens torg i Jerusalem, hver med sin stav i hånden på grunn av høy alder.
13Hun skal ta av seg fangenskapsklærne og bo i ditt hus, og sørge over sin far og mor i en måned. Deretter kan du gå inn til henne og bli hennes ektemann, og hun skal være din kone.