Jesaja 9:20
Manasse mot Efra'im, og Efra'im mot Manasse, de sammen mot Juda. Ved alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Manasse mot Efra'im, og Efra'im mot Manasse, de sammen mot Juda. Ved alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
De river til seg på høyre side og er sultne, de spiser på venstre side og blir ikke mette; hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
Manasse mot Efraim og Efraim mot Manasse; sammen var de mot Juda. Ved alt dette vendte ikke hans vrede tilbake, og hans hånd var fremdeles rakt ut.
Manasse sluker Efraim, og Efraim sluker Manasse; sammen går de løs på Juda. I alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen går de mot Juda. Til tross for alt dette vender hans vrede ikke tilbake, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Og han skal gripe på høyre side, og være sulten; og han skal spise på venstre side, og de skal ikke bli mette: de skal spise hver mann sitt eget kjøtt.
Og han skal rive med høyre hånd, og være sulten; og han skal spise med venstre hånd, og de skal ikke bli tilfreds: hver mann skal spise sitt eget kjøtt.
De skal skjære mot høyre og være sultne, spise mot venstre og ikke bli mette; hver skal ete kjøttet på sin egen arm.
Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse, de er sammen mot Juda. Til tross for alt dette har hans vrede ennå ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Mannen skal rykke til høyre hånd, men være sulten; og han skal spise til venstre hånd, men ikke bli mettet; hver mann skal ete kjøttet av sin egen arm:
Han vil gripe til med høyre hånd og forbli sulten, og med venstre hånd spise, men de vil ikke bli mette; hver mann skal fortære kjøttet fra sin egen arm.
Mannen skal rykke til høyre hånd, men være sulten; og han skal spise til venstre hånd, men ikke bli mettet; hver mann skal ete kjøttet av sin egen arm:
Manasse mot Efraim, og Efraim mot Manasse; sammen står de mot Juda. Med alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Manasseh devours Ephraim, and Ephraim devours Manasseh; together they turn against Judah. Yet for all this, His anger is not turned away; His hand is still stretched out.
Og der skal man skjære (i Stykker) paa den høire Side, og (dog) hungre, og der skal man æde paa den venstre Side, men de skulle (dog) ikke mættes; de skulle æde, hver sin Arms Kjød,
And he shall snatch on the right hand, and be hungry; and he shall eat on the left hand, and they shall not be satisfied: they shall eat every man the flesh of his own arm:
Man skal ta fra sin høyre side, men er sulten; spise fra sin venstre side, men ikke bli mett; de skal spise hver manns kjøtt av sin egen arm.
And he will snatch on the right hand and be hungry; and he will eat on the left hand and not be satisfied; they will eat every man the flesh of his own arm.
And he shall snatch on the right hand, and be hungry; and he shall eat on the left hand, and they shall not be satisfied: they shall eat every man the flesh of his own arm:
De snapper til seg på høyre hånd, men er fortsatt sultne; de eter på venstre hånd, men blir ikke mette; hver eter sitt eget kjøds arm.
Den ene hogger ned på høyre side, men er sulten, den andre spiser på venstre side, men blir ikke mett; de fortærer hverandres kjøtt.
Man griper i høyre hånd, men er fortsatt sulten; man eter i venstre hånd, men blir ikke mett; hver spiser kjøttet av sin egen arm.
Til høyre skar en av biter og var fortsatt i nød; til venstre tok en måltid men hadde ikke nok; ingen hadde medlidenhet med sin bror; hver mann spiste kjøttet av sin nabo.
Yf a man do turne him to the right honde, he shal famesh, or to the lefte hande to eat, he shal not haue ynough. Euery man shal eate the flesh of his owne arme:
And he shall snatch at the right hand, and be hungrie: and he shall eate on the left hand, and shall not be satisfied: euery one shall eate ye flesh of his owne arme.
But he robbeth on the right hande, and doth famishe, he eateth on the left hande, and he shall not haue inough: euery man shall eate the fleshe of his owne arme.
And he shall snatch on the right hand, and be hungry; and he shall eat on the left hand, and they shall not be satisfied: they shall eat every man the flesh of his own arm:
One shall snatch on the right hand, and be hungry; and he shall eat on the left hand, and they shall not be satisfied: they shall eat every man the flesh of his own arm:
And cutteth down on the right, and hath been hungry, And he devoureth on the left, And they have not been satisfied, Each the flesh of his own arm they devour.
And one shall snatch on the right hand, and be hungry; and he shall eat on the left hand, and they shall not be satisfied: they shall eat every man the flesh of his own arm:
And one shall snatch on the right hand, and be hungry; and he shall eat on the left hand, and they shall not be satisfied: they shall eat every man the flesh of his own arm:
On the right a man was cutting off bits and was still in need; on the left a man took a meal but had not enough; no man had pity on his brother; every man was making a meal of the flesh of his neighbour.
One will devour on the right hand, and be hungry; and he will eat on the left hand, and they will not be satisfied. Everyone will eat the flesh of his own arm:
They devoured on the right, but were still hungry, they ate on the left, but were not satisfied. People even ate the flesh of their own arm!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Du skal spise, men ikke bli mett, og din hunger skal ikke forlate deg. Du skal legge opp, men ikke redde noe, og det du redder vil jeg gi til sverdet.
19De hugger på høyre side og er likevel sultne, de eter på venstre side og blir ikke mette. Hver mann eter kjøttet av sin egen arm;
9Jeg vil la dem spise kjøttet av sine sønner og døtre, og hver mann skal spise kjøttet av sin neste under beleiringen og vanskelighetene som deres fiender, de som søker deres liv, vil påføre dem.
3De fortærer folkets kjøtt, flår huden av dem, knuser deres ben og hakker dem opp som kjøtt i gryte, som kjøtt i kjelen.
12Hans kraft skal bli sulten, og ødeleggelsen venter på å falle over ham.
12Dette skal være plagen som Herren vil sende over alle folkene som kjempet mot Jerusalem: Deres kjøtt skal råtne mens de står på føttene, deres øyne skal råtne i hulene, og deres tunge skal råtne i munnen.
13Den dagen skal Herren sende en stor panikk blant dem. De skal gripe fatt i hver sin nestes hånd, hans hånd skal heve seg mot hans nestes hånd.
53Du skal spise frukten av ditt eget livs frukt, kjøttet av dine sønner og døtre, som Herren din Gud har gitt deg, i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med.
54Den mykeste og mest bortskjemte mann blant dere skal bli grusom mot sin bror, mot kvinnen som ligger ved hans bryst og mot de barna han ennå har tilbake.
55Han vil ikke dele med noen av dem kjøttet av sine barn som han skal ete, fordi han ikke har noe igjen selv i beleiringen og i nødens trengsel som dine fiender skal plage deg med i alle dine byer.
29Dere skal spise deres barns kjøtt, og dere skal spise deres døtres kjøtt.
12Men folket har ikke vendt om til ham som slo dem, og Herren, hærskarenes Gud, har de ikke søkt.
9Så jeg sa: «Jeg vil ikke vokte dere lenger. Den som skal dø, la ham dø; den som skal gå til grunne, la ham gå til grunne; og de som blir tilbake, la dem fortære hverandres kjøtt.»
21Ingenting er igjen av hans mat, derfor skal hans velstand ikke vare.
22Når han er i overflod, skal nød komme over ham; all elendighets makt skal komme over ham.
23Når han vil fylle sin mage, skal Gud sende sin brennende vrede over ham, og den skal regne ned på ham mens han spiser.
17De skal fortære din høst og ditt brød, dine sønner og dine døtre. De skal fortære dine sauer og din buskap, dine vinstokker og dine fikentrær. De skal ødelegge dine befestede byer som du stoler på, med sverd.
26De som spiser ved hans bord skal knuse ham. Hans hær skal feies bort, mange skal felles i kamp.
38Dere skal gå til grunne blant folkene, og fiendelandet skal fortære dere.
17Slik skal de mangle brød og vann, og de skal være forferdet, den ene med den andre, og de skal råtne bort i deres misgjerninger.
21Fattige og sultne skal de gå gjennom landet, og når de sulter, vil de bli rasende og forbanne sin konge og sin Gud. De vil se oppover,
16Derfor skal alle som fortærer deg, bli fortært, og alle dine motstandere, alle sammen, skal gå i fangenskap. De som raner deg, skal bli ranet, og alle som plyndrer deg, skal jeg gjøre til bytte.
14Som et jaget rådyr og som en saueflokk uten noen som samler dem, skal hver mann vende seg til sitt eget folk, og hver flykte til sitt eget land.
15Alle som finnes vil bli gjennomboret, og alle som gripes vil falle ved sverdet.
9De som ble drept med sverdet er bedre stilt enn de som dør av sult, de som tæres bort, gjennomboret av mangel på markens grøde.
10Medfølende kvinner har kokt sine egne barn. De har blitt deres føde under folkets sammenbrudd.
5Dåren folder sine hender og fortærer sitt eget kjøtt.
10Derfor skal fedre spise sine sønner midt iblant deg, og sønner skal spise sine fedre; jeg vil fullbyrde dommer mot deg og spre hele resten av deg til alle vindretninger.
21Hans kjøtt svinner bort slik at det ikke kan ses, og hans ben, som ikke var synlige, stikker fram.
17Da skal lammene beite som på sine egne streder, og fremmede skal ete på de øde stedene der fete dyr har beitet.
18Dere skal spise kjøtt av helter og drikke blod av jordens fyrster, som om de var værer, lam, bukker og okser, alle sammen velnærte dyr fra Basan.
9Din hånd skal finne alle dine fiender; din høyre hånd skal finne dem som hater deg.
51De skal ete av fruktene av ditt husdyr og fruktene av ditt land inntil du blir ødelagt. De skal ikke etterlate deg korn, ny vin eller olje, kalvene av ditt storfe og lammene av din hjord inntil de har utslettet deg.
16Hvis mannen svarte: 'La dem først brenne fettet til offer, så kan du ta så mye du ønsker,' sa han: 'Nei, gi det nå, eller jeg tar det med makt.'
5Deres høst spises av de sultne, slepes bort av torner, og de tørstes eiendommes feier bort.
8Som når en sulten mann drømmer at han spiser, men våkner og er fortsatt tom, eller som når en tørst mann drømmer at han drikker, men våkner og er fortsatt utmattet og hans tørst ikke er slukket; slik skal skaren av alle de folk bli som kjemper mot Sions berg.
26Jeg vil la dine undertrykkere spise sitt eget kjøtt, de skal bli drukne av sitt eget blod som med søt vin. Alle mennesker skal da vite at jeg, Herren, er din Frelser og din Gjenløser, Jakobs Mektige.
10De går nakne uten klær, og sultne bærer de båndsknipper.
7Derfor blir alle hender svake og hvert menneskehjerte smelter.
25Den rettferdige eter til han er mett, men de ondes mage vil lide mangel.
12Over alle høydene i ødemarken kom ødeleggerne, for Herrens sverd fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Det er ingen fred for noe kjød.
16Det er gitt for å bli pusset, for å gripe fast med hånden. Det er kvesset og pusset for å bli gitt til slakterens hånd.
16For se, jeg skal sette en hyrde i landet som verken skal oppsøke de som er fortapt, eller lete etter de unge, eller helbrede de skadde, eller gi næring til de sunne, men han skal fortære kjøttet til de fete og rive av deres hover.
25Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
14Det er en generasjon hvis tenner er som sverd, og hvis kinntenner er som kniver, for å fortære de fattige fra jorden, og de trengende blant menneskene.
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
18Herligheten i hans skog og hans frukthage, både sjel og legeme, skal ødelegges. Det skal bli som når en sykdom fortærer.
19og si til folket i landet: Så sier Herren Gud om Jerusalems innbyggere i Israels land: 'De skal spise sitt brød med bekymring og drikke sitt vann med fortvilelse, fordi landet vil bli lagt øde, avskrekket av volden til alle som bor der.'