Jeremia 15:16
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem, og dine ord ble til glede og til hjertens fryd for meg; for jeg er kalt ved ditt navn, Herre Gud Sebaot.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem, og dine ord ble til glede og til hjertens fryd for meg; for jeg er kalt ved ditt navn, Herre Gud Sebaot.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og ditt ord ble for meg mitt hjertes glede og fryd, for jeg er kalt ved ditt navn, Herren, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; ditt ord ble til fryd og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herren, Allhærs Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; ditt ord ble til jubel og glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herren, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg spiste dem. Og dine ord ble til glede og fryd i mitt hjerte, for ditt navn er nevnt over meg, HERRE Gud, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg spiste dem; og ditt ord ble til glede og hjertets fryd for meg, for jeg er blitt kalt ved ditt navn, Herre Gud, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg spiste dem; og ditt ord var for meg en glede i mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, O HERRE, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg spiste dem, og ditt ord var for meg til glede og til hjertets fryd; for jeg er kalt ved ditt navn, Herre, Gud Zebaot!
Da dine ord ble funnet, åt jeg dem, og dine ord ble til glede og fryd for mitt hjerte. For ditt navn er blitt påkalt over meg, Herren, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og dine ord var for meg en glede og en fryd i mitt hjerte; for jeg er kalt ved ditt navn, Herre Gud, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg spiste dem; ditt ord ble for meg hjertets glede og jubel, for jeg er kalt ved ditt navn, o Herre, allmaktsfulle Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og dine ord var for meg en glede og en fryd i mitt hjerte; for jeg er kalt ved ditt navn, Herre Gud, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og dine ord ble for meg til glede og hjertets fryd, for ditt navn er nevnt over meg, Herre Gud hærskarenes Gud.
Your words were found, and I ate them. Your word became to me the joy and delight of my heart, for I am called by Your name, LORD God of Hosts.
Dine Ord ere fundne, og jeg haver ædet dem, og dit Ord var mig til Fryd og til mit Hjertes Glæde; thi jeg er kaldet efter dit Navn, Herre, Gud Zebaoth!
Thy words were found, and I did eat them; and thy word was unto me the joy and rejoicing of mine heart: for I am called by thy name, O LORD God of hosts.
Dine ord ble funnet, og jeg spiste dem; og dine ord var til meg glede og hjertets fryd, for jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud.
Your words were found, and I ate them; and your word was to me the joy and rejoicing of my heart: for I am called by your name, O LORD God of hosts.
Thy words were found, and I did eat them; and thy word was unto me the joy and rejoicing of mine heart: for I am called by thy name, O LORD God of hosts.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og dine ord ble for meg til fryd og glede i mitt hjerte: for jeg er kalt ved ditt navn, Herren, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem, og dine ord ble til glede for meg og til fryd i mitt hjerte. For jeg er kalt med ditt navn, Herre, hærskarenes Gud.
Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; og dine ord ble til glede for meg og hjertets fryd: for jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud.
Men for meg er ditt ord en glede, som gjør mitt hjerte glad; for jeg er kalt med ditt navn, Herre Gud over hærskarene.
When I had founde thy wordes, I at them vp gredely: they haue made my hert ioyfull & glad. For I call vpon thy name, o LORDE God off hoostes.
Thy wordes were founde by me, and I did eate them, and thy worde was vnto me the ioy and reioycing of mine heart: for thy Name is called vpon me, O Lord God of hostes.
When I had founde thy wordes I did eate them vp greedyly, they haue made my heart ioyfull and glad: for thy name was called vpon me O Lorde God of hoastes.
Thy words were found, and I did eat them; and thy word was unto me the joy and rejoicing of mine heart: for I am called by thy name, O LORD God of hosts.
Your words were found, and I ate them; and your words were to me a joy and the rejoicing of my heart: for I am called by your name, Yahweh, God of hosts.
Thy words have been found, and I eat them, And Thy word is to me for a joy, And for the rejoicing of my heart, For Thy name is called on me, O Jehovah, God of Hosts.
Thy words were found, and I did eat them; and thy words were unto me a joy and the rejoicing of my heart: for I am called by thy name, O Jehovah, God of hosts.
Thy words were found, and I did eat them; and thy words were unto me a joy and the rejoicing of my heart: for I am called by thy name, O Jehovah, God of hosts.
But to me your word is a joy, making my heart glad; for I am named by your name, O Lord God of armies.
Your words were found, and I ate them; and your words were to me a joy and the rejoicing of my heart: for I am called by your name, Yahweh, God of Armies.
As your words came to me I drank them in, and they filled my heart with joy and happiness because I belong to you, O LORD God of Heaven’s Armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Jeg satt ikke i råd med latterlige mennesker og jublet; på grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.
15Du vet det, Herre; husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. La meg ikke tas bort i din langmodighet; vit at jeg har båret vanære for din skyld.
162Jeg gleder meg over dine ord som en som finner stor skatt.
103Dine ord er søtere for min gane enn honning er for min munn.
14Helbred meg, Herre, så jeg blir helbredet; frels meg, så jeg blir frelst, for du er min lovsang.
15Se, de sier til meg: Hva blir det av Herrens ord? La det komme nå!
16Jeg har ikke skyndt meg bort fra å være en gjeter etter deg, og på den ulykksalige dagen har jeg ikke ønsket det. Du vet hva som kom fra mine lepper, det var foran ditt ansikt.
9Så rakte Herren ut hånden, rørte ved min munn og sa til meg: «Se, jeg har lagt mine ord i din munn.»
50Dette er min trøst i min lidelse: At ditt ord gir meg liv.
131Jeg åpner min munn og snapper etter luft, for jeg lengter etter dine bud.
56Dette har blitt meg, fordi jeg har holdt dine forskrifter.
57Herren er min del; jeg har sagt at jeg vil holde dine ord.
8Hver gang jeg taler, må jeg rope ut og kunngjøre vold og ødeleggelse. For Herrens ord har blitt til spott og hån for meg dagen lang.
9Men jeg sa: Jeg vil ikke nevne ham, jeg vil ikke lenger tale i hans navn. Da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake, og jeg klarte det ikke.
12Jeg har ikke veket fra budene fra hans lepper; jeg har skjult ordene fra hans munn innen meg.
16Jeg fryder meg i dine forskrifter; jeg vil ikke glemme ditt ord.
20Men, Herre, hærskarenes Gud, du rettferdige dommer, prøver av nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
9Herrens ord kom til meg og sa:
9Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: 'Fordi de har sagt disse ordene, vil jeg gjøre mine ord i din munn til ild og folket til ved, og det skal fortære dem.'
18Herren lot meg vite, og jeg visste det. Da viste du meg deres gjerninger.
14da skal du ha din glede i Herren, og jeg vil få deg til å ri på høydene på jorden og gi deg maten som arven til Jakob, din far. For Herrens munn har talt.
5Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord! Deres brødre som hater dere, som utstøter dere for mitt navns skyld, sier: 'La Herren bli æret, så vi kan få se deres glede', men de skal bli til skamme.
16Er ikke maten borte midt foran øynene våre, gledene og frydene borte fra vår Guds hus?
13Dere har talt harde ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
16Mitt innerste vil juble når dine lepper taler det rette.
174Jeg lengter etter din frelse, HERRE, og din lov er min glede.
19Mitt brød som jeg hadde gitt deg, det fine melet, oljen og honningen som jeg hadde gitt deg å spise, satte du foran dem som en behagelig duft. Slik skjedde det, sier Herren Gud.
9Hele dagen håner mine fiender meg; de som spotter meg, bruker mitt navn som en forbannelse.
8Så talte Herren til meg igjen:
14Jeg gleder meg over veien av dine vitnesbyrd, like mye som over all rikdom.
5Slik vil jeg velsigne deg så lenge jeg lever. I ditt navn vil jeg løfte mine hender.
19Jeg kalte på mine elskere, men de forrådte meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen, da de søkte mat for å gi nytt liv til seg selv.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.
140Dine ord er fullstendig rene, og din tjener elsker dem.
8Da sa jeg: «Se, jeg kommer! I bokrullen er det skrevet om meg.»
11Hennes folk sukker etter brød, de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å få sjelen til å leve. Se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
14Jeg vil mette prestene med rikelig ofring, og folket mitt skal mettes med min godhet, sier Herren. Sela
10Mine fiender skal vende tilbake når jeg roper på deg. Dette vet jeg: Gud er for meg.
14Jeg vil la meg finne av dere, sier Herren. Jeg vil gjøre ende på fangenskapet og samle dere fra alle de folkeslag og steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg vil føre dere tilbake til det stedet som jeg førte dere bort fra.
2Så åpnet jeg min munn, og han lot meg ete bokrullen.
3Og han sa til meg: «Menneskesønn, la din mage ete og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da åt jeg den, og den var i min munn søt som honning.
7Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder; jeg setter min lit til Herren.
143Nød og trengsel har truffet meg, men dine bud er min glede.
11Jeg har skjult ditt ord i mitt hjerte, for at jeg ikke skal synde mot deg.
47Jeg vil glede meg i dine bud, som jeg elsker.
4Herrens ord kom til meg og sa:
1Og Herrens ord kom til meg og sa:
15Derfor gikk jeg ut for å møte deg, for å lete etter deg, og jeg fant deg.
1Jeg elsker Herren fordi han hører min bønn, mine inderlige rop.