Klagesangene 1:19

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Jeg kalte på mine elskere, men de forrådte meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen, da de søkte mat for å gi nytt liv til seg selv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Klag 1:2 : 2 Gråtende gråter hun om natten, og tårene renner ned over kinnene hennes. Av alle hennes elskere er det ingen som trøster henne. Alle vennene har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.
  • Klag 1:11 : 11 Hennes folk sukker etter brød, de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å få sjelen til å leve. Se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.
  • Klag 2:20 : 20 Se, Herre, og betrakt hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sitt avkom, sine friske babyer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
  • Job 19:13-19 : 13 Mine brødre har han drevet langt bort fra meg, og mine kjenninger har fremmet seg fra meg. 14 Mine nærmeste har opphørt å komme, og mine fortrolige har glemt meg. 15 Mine husfolk og mine tjenestejenter regner meg som en fremmed; jeg er blitt en utlending i deres øyne. 16 Jeg kaller på min tjener, men han svarer ikke; jeg må trygle ham med min munn. 17 Min ånde er fremmed for min kone, selv mine egne barn avskyr meg. 18 Små gutter forakter meg; når jeg reiser meg, taler de imot meg. 19 Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.
  • Jer 2:28 : 28 Men hvor er dine guder som du har laget for deg? La dem stå opp om de kan frelse deg i din nød. For dine byer er like mange som dine guder, Juda.
  • Jer 14:15-18 : 15 Derfor sier Herren: Om profetene som profeterer i mitt navn og som jeg ikke har sendt, og som hevder at sverd og hunger ikke skal komme over dette landet, skal det være slik: Ved sverd og hunger skal disse profetene gå til grunne. 16 Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hunger og sverd. Ingen skal begrave dem – verken dem, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse deres egen ondskap over dem. 17 Tal dette ordet til dem: Måtte mine øyne renne med tårer, natt og dag uten stans, for jomfruen, datteren av mitt folk, er knust med et stort ulykkesår. 18 Om jeg går ut på marken, ser jeg de som er drept med sverd. Hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som er syke av sult. Selv profeter og prester har dratt rundt i landet uten å forstå noe.
  • Jer 23:11-15 : 11 For både profet og prest er ugudelige. Selv i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier Herren. 12 Derfor skal deres vei bli som glatte steder i mørket, der de skal gli og falle. For jeg vil føre ulykke over dem, året for deres straff, sier Herren. 13 Hos Samarias profeter så jeg noe avskylig. De profeterte ved Baal og førte mitt folk Israel vill. 14 Hos Jerusalems profeter så jeg noe fryktelig: De driver hor og lever i løgn. De oppmuntrer de onde, så ingen vender om fra sin ondskap. De er alle blitt for meg som Sodoma, og innbyggerne som Gomorra. 15 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, om profetene: Se, jeg vil gi dem malurt å spise og bittert vann å drikke. For fra Jerusalems profeter har ugudelighet gått ut over hele landet.
  • Jer 27:13-15 : 13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, sulten og pesten som Herren har talt om mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon? 14 Lytt ikke til ordene fra de profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon. For de profeterer løgn for dere. 15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer løgn i mitt navn for at jeg skal drive dere ut og dere skal gå til grunne, dere og de profetene som profeterer for dere.
  • Jer 30:14 : 14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som en fiende gjør, med grusom tukt på grunn av din store ondskap og dine mange synder.
  • Jer 37:7-9 : 7 'Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere for å rådspørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt. 8 Deretter skal kaldéerne komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og sette den i brann.' 9 'Så sier Herren: Ikke bedrag dere selv ved å si, 'Kaldéerne skal dra bort fra oss', for de skal ikke dra.'
  • Klag 4:7-9 : 7 Hennes fyrster var renere enn snø, hvitere enn melk, rødere enn koraller, som safirer var deres form. 8 Nå er deres utseende mørkere enn sot, de er ikke gjenkjent i gatene. Huden henger på deres ben, den er tørr som tre. 9 De som ble drept med sverdet er bedre stilt enn de som dør av sult, de som tæres bort, gjennomboret av mangel på markens grøde.
  • Klag 4:17 : 17 Vi ser enda etter hjelp, det er forgjeves. I vår overvåking har vi ventet på en nasjon som ikke kan frelse.
  • Klag 5:12 : 12 Fyrster er blitt hengt opp av sine hender, de eldres ansikter har ikke blitt æret.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Herren er rettferdig, for jeg var i strid med hans ord. Hør, alle nasjoner, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn har gått i fangenskap.

  • 20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.

  • 11Hennes folk sukker etter brød, de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å få sjelen til å leve. Se, Herre, og betrakt, for jeg er blitt foraktet.

  • 22Alle dine hyrder skal bli ført bort av vinden, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du virkelig bli skamfull og vanæret på grunn av all din ondskap.

  • 73%

    6Jeg åpnet for min kjære, men han var gått bort og forsvunnet. Hjertet mitt sank da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.

    7Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg og såret meg; vokterne av murene tok kappen fra meg.

  • 15Hva gjør min kjære i mitt hus, hun som har utført de mange onde planer? Kan hellig kjøtt hindre deg i din ondskap, så du jublende kan rømme?

  • 13Kle dere med sekkeklær og klag, dere prester; rop høyt, dere som tjener ved alteret. Kom og tilbring natten i sekkeklær, dere som tjener min Gud, for kornofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.

  • 2Gråtende gråter hun om natten, og tårene renner ned over kinnene hennes. Av alle hennes elskere er det ingen som trøster henne. Alle vennene har forrådt henne, de har blitt hennes fiender.

  • 72%

    20Se, Herre, og betrakt hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sitt avkom, sine friske babyer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.

    21Både ungdom og gammel ligger på jorden i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde. Sela.

    22Du har innkalt min fryktelige dag, som om det var en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen flyktning eller overlevende. De som jeg har født og fostret, fienden har utryddet dem alle. Sela.

  • 72%

    11Mine øyne er nedslitt av tårer, mine innvoller er i opprør, mitt hjerte er utøst på jorden over ødeleggelsen av min folkedatter, fordi spedbarna og småbarnene svimer bort på byens gater. Sela.

    12De roper til sine mødre: 'Hvor er korn og vin?' mens de svimer bort som sårede på byens gater, mens deres liv ebber ut i deres mødres fang. Sela.

  • 2De bøyer sine tunger som buer for løgn. De styrker seg ikke i sannhet her på jorden. Fra det ene onde til det andre fortsetter de, og meg kjenner de ikke, sier Herren.

  • 8Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og lovens voktere kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.

  • 72%

    15 Herren forkastet alle mine mektige menn midt iblant meg. Han kalte sammen en forsamling imot meg for å knuse mine unge menn. Herren trampet som i en vinpresse jomfruen, datteren av Juda.

    16På grunn av dette gråter jeg, mitt øye, mitt øye flyter i tårer, for en trøster, en som kan gi hvile til min sjel, er langt fra meg. Mine barn er ødelagt, for fienden har vunnet.

  • 72%

    8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.

    9Kornofferet og drikkofferet er borte fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

  • 4Sions veier sørger, ingen kommer til høytidene hennes. Alle hennes porter er øde, prester sukker, jomfruer er bedrøvet, og selv er hun i bitter nød.

  • 20Stig opp på Libanon og rop, reis din røst i Basan, og rop fra Abarim; for alle dine kjære er knust.

  • 71%

    10Herre, all min lengsel ligger foran deg, mine sukk er ikke skjult for deg.

    11Mitt hjerte banker vilt, min kraft svikter meg, selv lyset i mine øyne er borte.

  • 6Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte. Hennes fyrster har blitt som hjorter som ikke finner beite, de går uten styrke foran forfølgeren.

  • 71%

    18Om jeg går ut på marken, ser jeg de som er drept med sverd. Hvis jeg går inn i byen, ser jeg de som er syke av sult. Selv profeter og prester har dratt rundt i landet uten å forstå noe.

    19Har du foraktet Juda fullstendig? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss så hardt at vi ikke finner helbredelse? Vi håpte på fred, men det skjedde ikke noe godt. Vi håpte på helbredelse, men i stedet kom det frykt.

  • 10Da sa jeg: Å, min Herre, Hellig Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Fred skal være med dere,' men nå har sverdet truffet deres sjel.

  • 6Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill, de har dratt dem omkring på fjellene. De har vandret fra fjell til ås og glemt sitt hvilested.

  • 25Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.

  • 7Jeg har forlatt Mitt hus, Jeg har gitt opp Min arv; Jeg har gitt Min elskede sjel i fiendens hånd.

  • 1Ve meg, for jeg er blitt som de som samler inn sommerfrukter, som de som plukker druer i vinhøsten; der er ingen klase å ete, min sjel lengter etter de første modne fruktene.

  • 20Du kjenner min hån, min skam og min vanære. Alle mine fiender er foran deg.

  • 13Derfor skal mitt folk gå i landflyktighet uten å forstå. Deres ærefulle menn skal være sultne, og deres masser skal tørste av tørst.

  • 70%

    18Jeg sørger over min pine, lyttet til sorgen, men mitt hjerte verker innenfor meg.

    19Se, ropet fra mitt folk kommer fra et fjernt land: Er Herren ikke i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de irritert meg med sine utskårne bilder, med falske guder?

  • 15Se, de sier til meg: Hva blir det av Herrens ord? La det komme nå!

  • 16Fra jordens ytterste ender hører vi sanger: "Ære til den rettferdige!" Men jeg sier: "Jeg visner bort! Ve meg! Forræderne har forrådt, ja, forræderne har forrådt grovt."

  • 70%

    13Ve dem, for de har vendt seg bort fra meg. Ødeleggelse over dem, fordi de har fart troløst mot meg. Jeg vil forløse dem, men de taler løgn mot meg.

    14De roper ikke til meg av hjertet når de hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg selv, men de vender seg bort fra meg.

  • 5Ellers skal jeg kle av henne naken og stille henne fram slik hun var den dagen hun ble født, og jeg skal gjøre henne lik en ørken og gjøre henne som et tørrt land og la henne dø av tørst.

  • 14Alle dine elskere har glemt deg, de søker deg ikke. For jeg har slått deg som en fiende gjør, med grusom tukt på grunn av din store ondskap og dine mange synder.

  • 9Om profetene sier jeg: Mitt hjerte er knust i meg, og alle mine ben skjelver. Jeg er blitt som en drukken mann, som en mann overveldet av vin, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.

  • 4Derfor sier jeg: «Se bort fra meg, la meg gråte bittert! Forsøk ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.»

  • 19Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

  • 15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg. Mot meg samlet de seg, uten at jeg visste om det. De rev og slet i meg uten å holde opp.

  • 16Jeg kaller på min tjener, men han svarer ikke; jeg må trygle ham med min munn.

  • 19Til deg, Herre, roper jeg, for ild har fortært de åpne beitemarkene, og flammer svidde alle trærne på marken.

  • 3Hennes fyrster er brølende løver midt iblant henne, hennes dommere er kveldsulver som ikke sparer noen ben til morgenen.

  • 4Min ånd er motløs i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.